Hopp til innhold

Fagstoff

Hva er kåseri og petit?

Kåseri og petit er to sjangrer som har mye til felles. Begge er korte, de skal underholde og de skal være godt skrevet.
To jenter som ler foran en PC. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Kåseri

Ordet kåseri kommer av fransk causerie, som betyr lett, ledig samtale. Kåseriet er da også opprinnelig en muntlig sjanger og betegner en danna, lett samtale om litteratur, filosofi eller kunst.

Den første som brukte ordet kåseri om skriftlige tekster, var den franske kritikeren Charles-Augustin Sainte-Beuve (1804–1869). Kåseriene hans var forfatterportretter med litteraturkommentarer. Etter hvert blei kåseri en sjangerbetegnelse for lette aviskommentarer om vitenskap og kunst, med et muntlig og samtalende preg.

"Kåseriet er ein dagsaktuell bagatell, mindre innhaldsrikt enn essayet, og sjeldan kontroversielt."

Sakprosaforsker Ottar Grepstad

Petit

De trykte kåseriene ble også kalt petiter (fransk for liten), på grunn av skriftstørrelsen som disse tekstene ble satt med. I dag bruker vi fremdeles betegnelsen petit på korte, kåserende tekster i aviser, mens ordet kåseri først og fremst betegner den muntlige varianten, for eksempel i radioen, i revyer og standup-show.

I skolesammenheng kaller vi også skriftlige tekster i denne sjangeren for kåseri. Mer presist burde vi kanskje kalt dem for manus til et kåseri.

Saklig innhold – lekende språk

I et kåseri forholder forfatteren seg til den virkelige verden – emnet er som oftest hverdagslig eller dagsaktuelt. Språket derimot preges av et lekent og utforskende forhold til dette emnet. En kåsør kan leke med ord og uttrykk og alle slags språklige virkemidler.

Humor og ironi

Emnet skal behandles på en lett og humoristisk måte. Derfor blir ironi et viktig virkemiddel, og kåsøren bruker generaliseringer, overdrivelser, underdrivelser og andre virkemidler som har en humoristisk effekt.

Muntlig tone

I tillegg holder kåsøren en lett og muntlig språktone, for eksempel gjennom enkel setningsoppbygning, hverdagslige ord og uttrykk, eller slang.

Personlig og subjektivt

Et annet typisk trekk ved kåseriet er den personlige tonen i teksten. Forfatteren er synlig, han bruker gjerne jeg- eller vi-form, og han henvender seg ofte direkte til mottakeren. Det er også vanlig at kåsøren tydelig viser at han har personlige synspunkter om emnet han tar opp.

Litt mer enn underholdning

En god kåsør har flere formål med teksten sin: Han vil underholde, men også vekke ettertanke, og derfor er både form og innhold viktig. Målet er gjerne å få leseren til å se på virkeligheten med et nytt og skjevt blikk.

Kåseri: lett, underholdende foredrag

Petit: kåserende avisartikkel. Betegnelsen skyldes at stoff av mindre høytidelig innhold tidligere oftest ble satt med skriftgraden petit.

Kilde: Store norske leksikon

Kilder:

kåseri i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. mai 2020 fra https://snl.no/k%C3%A5seri

petit - avisartikkel i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 22. mai 2020 fra https://snl.no/petit_-_avisartikkel

CC BY-NCSkrevet av Jorunn Øveland Nyhus og Heidi Mobekk Solbakken.
Sist faglig oppdatert 21.04.2020

Læringsressurser

Kåseri og petit