Vietnamesiske folkeeventyr
Det var en gang en kullbrenner. Hver dag gikk han ut i skogen og hogde ned trær som han brente til kull. En dag da han skulle hogge et tre, kom en ånd ut av treet. Ånden var veldig sint og sa: «Du får ikke lov til å ødelegge mitt hus. Hogger du ned treet for å tjene penger det?» «Ja, jeg lever av å hogge trær og renne dem til kull,» svarte kullbrenneren. «Hvor mye tjener du på det? Og hva er det du skal kjøpe for de pengene du tjener?» spurte ånden. Kullbrenneren svarte: «Hver gang jeg brenner kull, kan jeg bytte bort kullene for noen kilo ris. Det er nok til at jeg og kona mi kan både leve av det og betale gjeld og låne bort.»
«Hvordan kan du gjøre så mye med bare noen kilo ris?» spurte ånden. Kullbrenneren forklarte: «Risen koker vi slik at kona mi og jeg har noe å spise. Min gamle mor spiser også sammen med oss. Det betyr at vi betaler gjeld, for da jeg var liten, fikk jeg ris av henne. Våre to barn spiser sammen med oss. Det betyr at vi låner ut, for når vi blir gamle, er det de som skaffer ris til oss.» «Stakkars deg!» sa ånden. «Nå gir jeg deg en liten flaske. Ta den med deg hjem. Når du ønsker deg noe, kan du bare si fra til flasken, og da får du det. Men du må huske å si 'Stans!'. Det er livsfarlig hvis du er for grådig og ikke ber flasken om å stanse.»
Kullbrenneren gikk hjem. Hver dag sa han til flasken at han ønsket seg ris og salt. Straks kom det ris og salt fra flasken. Han husket alltid å si «Stans!» når han hadde fått det han ville ha. Han fikk både nok til seg selv og til å selge til folk i nærheten. Han tjente så mye penger på dette at han kunne bygge seg et nytt, stort hus. En av naboene hans var kjøpmann, og han merket at både kullbrenneren og andre sluttet å kjøpe ris og salt hos ham. Da han så at kullbrenneren bygde seg et nytt hus, prøvde han å finne ut hvordan dette kunne henge sammen. Til slutt fikk han vite om den magiske flasken, og han bestemte seg for å stjele den.
Kjøpmannen reiste ofte til andre land for å handle, og rett før han skulle ut på en av reisene sine, fikk han en katt til å liste seg inn i huset til kullbrenneren og stjele den magiske flasken. Flasken tok han med seg om bord i en båt og seilte av sted. Da han var kommet ut på havet, tok han fram den magiske flasken og bad den gi ham massevis av salt som han kunne selge når han kom fram. Straks sprutet det fram salt fra flasken. Snart ble hele båten full av salt. Men han hadde ikke lært å si «Stans!», og til slutt ble hele båten så full av salt at den sank. Flasken sank også og ble liggende på havbunnen. Og der ligger den og spruter salt den dag i dag.