Hopp til innhold

Fagartikkel

Stev

Stev skal gjerne fortelle ei historie eller erte på seg tilhørerne i festlige lag. Tekstene skal underholde og noen ganger utfordre til kamp. Den faste rytmen, lek med ord og språklige bilder gjør at vi kan trekke linjer til dagens rapp-musikk.

LK20
Nærbilde av hånd med gullsmykker som snurrer ei LP-plate på en platespiller. Foto.

Hva har stev og rapp til felles?

Før du starter å lese

  • Hva vet du om rapp-sjangeren?

Ha kunnskapen i bakhodet når du leser om stev. Hva har de to sjangrene til felles?

Et stev består av ei strofe med fire linjer og enderim. Det er vanlig å skille mellom gammelstev og nystev. Det er først og fremst formen som skiller dem – de har ulike rimmønstre. I tillegg har de tradisjonelt noe ulikt innhold.

Om gammelstev

Gammelstevet er den eldste typen dikting med enderim vi kjenner til, både i Norge og ellers i Norden. I gammelstevet rimer andre og fjerde linje på hverandre.

Gamle danseviser

De norrøne sagaene kaller gammelsteva for danzar, noe som forteller oss at de ble benytta til å danse etter. Man regner med at disse fire-linjers strofene kom til Norden sammen med sangdansen. Vi finner lignende lyriske "enstrofere" mange steder rundt om i verden.

Sammenligninger og språklige bilder

Gammelstevet er ofte episk – det forteller ei historie. Det er som regel noe allment og kjølig over gammelstevet. Du får ingen direkte innsikt i personenes følelser, men hendelser i naturen blir gjerne sammenligna med ei sjelsstemning. Dette kjennetegner all primitiv lyrikk. Tanken og refleksjonen hos dikteren har ikke kommet så langt at følelsen alene blir gitt en skarp og klar form – den må ha noe å støtte seg til, et speilbilde som kan samle og gjengi stemningene.

Kjærligheten mellom mann og kvinne blir skildra gjennom språklige bilder som ”... som logjen i lauet brenn”. Her kan vi se for oss de gamle røykstuene, der ilden flamma kraftig opp når de kasta tørre løvkvister inn i gruva.

Eksempel på gammelstev

1.
Hanen stend'e på stabburshella,
og bonden gjev'honom konn;
rakkjen skvakkar i bakko nord,
og hjuringjen blæs i honn.

2.
Fenåren gjeng unde Elkansnuten,
det er så vent å sjå;
hesten hoppar i Krykkjokleivan',
og han hev bjølle på.

3.
Geiti stend i bergskorta
og mekrar ut av hæ'e:
"Ofte hev mi side vori klypt
og gjort utav tjoneklæ'e"

4.
Sauen stend i bergskorta
og blæktar ut so vide:
"Ofte hev mi side vori klypt
og gjort utav tjeld so fride"

5.
Om så tala skrubbe-ungjen,
— han kaga seg unda grån:
"No ser eg hesten hass Targjei unge,
han ber'e den bleike mån."

6.
Burmannshonnet og langeluren,
det toler kje bamse høyre;
men bånegråten og fløytelåten,
det lillar i hass øyre.

7.
Hjuringen sit på bergje,
og ser imote sol;
så gle'er han seg åt kvelle,
som bonni gjer i mot jol.

8.
Kall'e graut og geteskyr,
det er hjurings rett;
men når han kjem i støylsbardet,
då hjalar han so lett.

9.
Det hjalar eit viv i Jusuli,
det hev'e så vent eit ljod;
Det hev'e komi i hugjen min,
det gjeng der alli utor.

10.
Håret hev ho som tiriltunga,
og halsen er som mjøll,
augo dei er i hausen sjå,
som soli ris ivi fjøll.

11.
Eg sille gjeva til sprettan' rauden,
fagrast i stallen stend,
om jenta var so glad i meg
som logjen i lauvet brenn!

12.
Det tikje meg vent å vera
der drosine danse med drengjo';
gaukjen gjel i grøne li,
og fuglane skaka vengjo.

13.
Vent er det i Vågelian'
når lauvet og graset gror,
men endå venare på Kvamsfjorden
når Gunnar og Kari ror.

14.
Vent er det med Vinje kyrkja
når brurine gjeng i flokkar;
dei turve inkje ljoset bera,
det lyser av brurelokkar.

15.
No vil eg ringsko hesten min,
so vel som are fleir,
og fygje 'o Targjei Fokkjesson
nord -ivi den Lysehei!

16.
No vil eg ringsko hesten,
so dei det skò kje gå,
og fygje 'o Targjei Fokkjesson
nord-ivi dei bergi blå!

17.
Dei henta bruri i Lyse,
i gylte salen ho rei,
då dei kome til Skålekleivan'
ho såg til Røysland heim.

18.
Då dei kome til Røysland heim,
dei trøytte og mode drengjir,
dei tappa uti mungåt-skåli,
dei ha rekjist på heio so lenge.

19.
Reven han diltar jordet ikring,
og hjasen hoppar i rugjen,
ho er inkje god å gilje den møy
som ber ein annan i hugjen.

20.
Gauken er grå, han gjel om våro,
og ljodet ber fram med lie;
det er fulla godt å gilje den møy
som allstøtt svarar med blide.

21.
Drukkjen manns ord er draumo likt
ein føre det ingjen fyr øyre;
han talar så mangt om efta
han vil kje om morgon høyra.

22.
Ingjen fuglen flyg'e så hågt
som grågåsi med sine ungar,
og ingjen ormen sting'e så sårt
som falske mannetunga.

23.
Spangebelte og krusa hår,
det vert så mykje meti;
men kvordagsgagnet og ordi snille,
det vert så lengje gjeti.

24.
Sutine og sorgjine
dei trør eg unde fot;
til gla'are skó og halde meg
til meir det gjeng meg mot.

Ordforklaringer

stabburshelle – steinhelle utenfor stabbursdøra
rakkje – hannhund, hannrev
hjuring – gjeter
fenår – småfe; sauer og geiter
hæ'e – harm, spott
tjonklæ'e – grove, stygge klær
tjon – stygge ting, noe å skamme seg over
tjeld – teppe, duk
frid – vakker
burmannshonn – horn med grov lyd
lilla – låte vakkert
geiteskyr – tjukk geitemelk
støylsbard – kant av setervoll
hjala – rope med syngende tone
mjøll – løs og tørr snø
dros – høyverdig kvinne
drengjo/vengjo, dativ flertall
dreng – ugift mann; dyktig kar
brurine (av brur) – bruda og brudepikene hennes, eller flere bruder
ringsko – sko hesten på alle fire beina (Vanligvis gikk de uskodde.)
mungåt – øl
rekjast – være uten tilsyn
gilje – fri til
blide – godt humør, det å være blid
sprangbelte – belte med penger eller sølv
meti – akte, ære
gjeta – omtale, nevne

Om nystev

Nystevet er stev som nærmer seg den moderne kunstdiktinga. I nystevet rimer linjene parvis: Første og andre linje rimer, og tredje og fjerde linje rimer.

Det er forskjeller på gammelstev og nystev når det gjelder stemning, ånd og tone. Nystevet er ofte personlig farga og lar følelsene komme åpent til syne. Det var ikke uvanlig å fornærme en motstander med nedsettende beskrivelser. Vi finner også mange stev med erotiske skildringer, gjerne med slangord og frodig bildespråk.

Hvor gamle er nysteva?

Vi vet ikke sikkert hvor gamle nysteva er, men vi finner ingen spor etter dem hvis vi går så langt tilbake som til middelalderen. Selv i Setesdal, der stevdiktinga har holdt seg lenger enn noe annet sted, stopper spora en gang på 1700-tallet. Både i Telemark og Setesdal var det først på 1800-tallet at nystev fortrengte gammelstev.

Eksempel på nystev

1.
Høyr de dette, de gjentur unge,
no lyt de kve'a med mål og tunge;
blomen bleiknar og dagen skrid
og ho renn så fort dikkos ungdoms-tid.
2.
Å spila spil'mann, lat fela låte,
lat kon få danse med' me er kåte;
å spila spil'mann, eg veit du kan,
lat den glade ungdomen sleppe fram.

3.
Jenta mi i eit lag kan sama,
og fysst ho kjem'e då blir det gama.
Eg tikje lagjet fær anna liv,
fysst ho så lettsleg på tilet sviv.

4.
Eg hev ein otte som alli tryt'e,
eg hev ein sut som mi bringe bryt'e;
eg hev ein tankje som tyngjer meg:
eg er så redd at eg misser deg.

5.
Eg fekk eit bod at han alli måtte,
men at eg hjarta hans evig åtte;
til evig tid sill' han elske meg,
om me så livet laut kver sin veg.
6.
Då me møttest me stod så lengje,
me tala alli, me berre tenkte.
Me tala alli eit einast' ord —
me var gråteferdige båe tvo.

7.
Sitt hjartesår tord' han alli le'e,
om annans sutir var uvandt kve'e;
for si egjo sut fann han alli ord,
men ho låg i bringa som klaka jord.

8.
Den lisle jenta frå Raulandsstrondi
d'er ho som vev'e dei vene bondi:
ho er så lettliva, glad og kåt,
hennar mål er venar hell felelåt.

9.
Sossi sei' ho den jenta greie:
no blirher dauvleg fysst du lyt reise;
men fysst eg eisemo ette sviv,
så er det godt eg kan stevi di'.

10.
Det var tvo jentur og dei ha' gama,
og allstøtt rødde dei om det sama,
og allstøtt rødde dei om ein gut,
det var ein spilemann, som het Knut.

11.
Sume seier eg inkje fær han,
og sume seier eg er kje verd han;
sume sei' d'er kje lagja til,
men sjov eg seier: eg inkje vil.

12.
Anne Drivsli, det djerve kvende,
ho gjeter geitar for Austad dringjir;
ho gjeter geitar så langt mot nord,
og der gjeng ho sullar så eisemo.

13.
Ånund Suleskar var ei kjempe,
og Sigrid Dysje så grei ei jente;
men ho svara nei til såhæv ein kar,
for der var for audskleg i Suleskar.

14.
Å mine visur dei er så mange
som heggjeblomane drys i fangje;
så hev dei vori i all si tid:
til meir dei kve' dei til fleir dei bli.

Ordforklaringer

gjentur – jenter
dikkos – deres
sama – høve, passe
gama – moro, gamen
tikje – syns
alli – aldri
sutir – sorger
egjo – egen
sossi – slik
dauvlegt – øde
stilt – kjedelig
eisemo – aleine
sume – noen
d'er kje lagje til – det er ikke slik skjebnen vil det
Austad – sogn i Setesdal
Suleskar – enslig gård øverst i Siredal
kve' dei – synger dem

Er rapp dagens svar på stev?

Rapp er en sjanger som oppstod i USA på 1970-tallet. I dag fins det mange ulike retninger, men felles er at rytme og flyt er viktig. Rapperen forteller ei historie, gjerne om bydeler utenfor storbyene der minoriteter dominerer. Rappene kan provosere og sjokkere, og språket preges av slang.

Et viktig trekk i starten var at rappteksten ble skapt der og da, i situasjonen. Det er fremdeles et viktig trekk i battle-rap, en sjanger der rapperen skryter av seg selv, fornærmer andre og oppfordrer til ordkrig.

Hva i beskrivelsen av rapp ligner på beskrivelsen av stev? Hva ligner ikke? Bruk gjerne det du vet om rappsjangeren fra før til å utdype svaret ditt.

Lever stevet?

Svaret er ja, så lenge noen bringer kunnskapen videre. Fremdeles er det slik at de gamle tekstene overleveres muntlig og læres bort. Det holdes også kurs der du kan lære å skrive og synge stev.

Nystev eller gammelstev? Klarer du å finne ut hva slags stev som synges av Skram og Hoven?

Eva Weel Skram synger stev (NRK.no)
Mari Hoven synger stev (NRK.no)

En som har skrevet sitt eget stev, er Aasmund Nordstoga. På nettstedet til Norges Bondelag kan du høre og lese stevet der Nordstoga utfordrer Sylvi Listhaug som var landbruksminister: Bondelagets markering foran Stortinget i 2014.

Kilder

Aahlin, A. K. (2020, 17. juni). Rap. I Store norske leksikon. https://snl.no/rap

Liestøl, K. & Moe, M. (1960). Norske folkeviser til skolebruk (9. utg.). Jacob Dybwads Forlag.

Stev. (2019, 3. mai). I Store norske leksikon. https://snl.no/stev

Sist oppdatert 17.02.2021
Skrevet av Anne Ely Thorenfeldt, Dyre Aanund Vaa og Marthe Moe

Læringsressurser

Folkediktning