Hopp til innhold

Fagstoff

Forklaringer til grammatikk til leksjon 13

Under følger forklaringer til grammatikk for dialogen "Forstå kinesisk politikk".
Kinesiske skrifttegn. Betydning: grammatikk. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

1. 了解 liǎojiě

了解 liǎojiě kan oversettes til norsk på to måter. Den ene er som verbet "å forstå". Her er et eksempel:

你明白我说的意思吗?
Nǐ míngbai wǒ shuō de yìsi ma? – "Forstår du hva jeg mener?"

嗯,我了解。
Ǹg, wǒ liǎojiě. – "Ja, jeg forstår."

En litt annen betydning det har, ligner mer på norsk "å sette seg inn i" eller "å gjøre seg kjent med". I overskriften til dialogen betyr det: "Sett deg inn i / prøv å forstå kinesisk politikk." Her er et eksempel:

我对这个城市不是很熟,得去了解一下地理。
Wǒ duì zhè ge chéngshì bú shì hěn shú, děi qù liǎojiě yíxià dìlǐ.
"Jeg er ikke så kjent i denne byen, jeg må sette meg litt inn i geografien."

2. 关于 guānyú

关于 guānyú er en preposisjon og betyr "dreier seg om" / "handler om", og det kan brukes som attributt, som i:

一本(关于中国政治 的)书
yì běn (guānyú Zhōngguó zhèngzhì de) shū
"ei bok (om kinesisk politikk)"

Ofte innleder det også et topic for en setning, for eksempel:

关于这件事,我觉得我们以后可以再讨论。
Guānyú zhè jiàn shì, wǒ juéde wǒmen yǐhòu kěyǐ zài tǎolùn.
"Når det gjelder denne saken, synes jeg vi kan diskutere det senere."

3. Spørsmål uten spørsmålspartikkel

…跟日本一样? gēn Rìběn yíyàng? – "... samme som i Japan?"

Vi ser at denne leddsetningen er et spørsmål, men det er ikke markert med spørsmålspartikkelen ma. Det er fullt mulig å uttrykke et spørsmål på kinesisk kun ved hjelp av intonasjon. Sammenlign disse to setningene:

1. 你是学生吗? Nǐ shì xuésheng ma?

2. 你是学生? Nǐ shì xuésheng?

I setning 2 havner den ekstra høye spørrende intonasjonen på shēng i stedet for ma.

4. 好几个 hǎo jǐ ge + nomen

我们国家有好几个党Wǒmen guójiā yǒu hǎo jǐ ge dǎng.

hǎo i uttrykket 好几个 hǎo jǐ ge – "en god del" / "flere" uttrykker her kvantitet og ikke en positiv kvalitet, som det vanligvis gjør. Uttrykket tilsvarer 很多 hěn duō, 不少 bù shǎo og lignende, som i eksempelet:

这条街有好几个好餐厅!
Zhè tiáo jiē yǒu hǎo jǐ ge hǎo cāntīng!
"Denne gata har veldig mange gode restauranter!"

5. 受欢迎 shòu huānyíng

最近很受欢迎的一个党叫MDG。
Zuìjìn hěn shòu huānyíng de yí ge dǎng jiào MDG.

受欢迎 shòu huānyíng, ordrett å "motta velkomst", er et uttrykk som betyr at noe er populært. Det kan brukes om ting og fenomener eller om personer, som i disse eksemplene:

这个男生很受欢迎。
Zhè ge nánshēng hěn shòu huānyíng.
"Denne gutten er skikkelig populær."

他们的新政策很受欢迎。
Tāmen de xīn zhèngcè hěn shòu huānyíng.
"Den nye policyen deres blir godt mottatt."

6. 特别 tèbié

…特别是在大城市,…。
... tèbié shì zài dà chéngshì, ... .

特别 tèbié kan være både adjektiv og adverb. Sammenlign disse setningene:

这个人有点特别。
Zhè ge rén yǒu diǎn tèbié.
"Denne personen er litt spesiell."

这个人很能干,特别在读书方面。
Zhè ge rén hěn nénggàn, tèbié zài dúshū fāngmiàn.
"Denne personen er skikkelig driftig, spesielt når det kommer til (aspektet med) å studere."

7. děng og 在…方面 zài ... fāngmiàn

挪威的工党在建设国家等方面做出了很大的贡献。
Nuówēi de gōngdǎng zài jiànshè guójiā děng fāngmiàn zuòchū le hěn dà de gòngxiàn.

Her er děng bare en forkortet variant 等等 děngděng, og betyr "osv.".
在…方面 zài ... fāngmiàn er en mye brukt struktur som betyr "Når det kommer til aspektet med ...".

8. 说法 shuōfa

这种说法对不对?
Zhè zhǒng shuōfa duì bu duì?

说法 shuōfa kan oversettes med "en måte å si noe på". Altså refererer det til hvordan man ordlegger seg om en gitt sak eller en type uttalelse om et gitt tema.

9. 实际上 shíjìshàng

…实际上中国有很多不同的党
... shíjìshàng Zhōngguó yǒu hěn duō bùtóng de dǎng

实际上 shíjìshàng brukes gjerne som topic eller som adverb. Sammenlign disse setningene:

实际上,我从来没考虑过这个问题。
Shíjìshàng, wǒ cónglái méi kǎolǜguo zhè ge wèntí.
"Faktisk, så har jeg aldri tenkt på dette før."

他实际上是一个很善良的人。
Tā shíjìshàng shì yí ge hěn shànliáng de rén.
"Han er faktisk en veldig god person."

10. mǒu

讨论某个国家的政治,…
Tǎolùn mǒu ge guójiā de zhèngzhì, ...

某个国家 mǒu ge guójiā betyr "et gitt land". mǒu + målord er en måte å uttrykke "en viss .../ et gitt …" + nomen på. Det brukes når man vil snakke om et uspesifikt nomen som tema for en kommentar, for eksempel:

这句话是针对谁?
Zhè jù huà shì zhēnduì shéi?
– "Hvem var disse ordene rettet mot?"

这不是针对某个人,而是针对所有的学生。
Zhè bú shì zhēnduì mǒu ge rén, ér shì zhēnduì suǒyǒu de xuésheng.
– "Det var ikke rettet mot en gitt person, men mot alle studentene."

11. 综合考虑 zōnghé kǎolǜ

…要综合考虑很多不同的方面,…
... yào zōnghé kǎolǜ hěn duō bùtóng de fāngmiàn, ...

综合考虑 zōnghé kǎolǜ betyr at man foretar en flersidig og helhetlig gjennomtenkning av noe. 综合 zōnghé kan brukes som adjektiv, adverb eller verb, se disse eksemplene:

他的说法是综合的。
Tāde shuōfa shì zōnghé de.
"Utsagnet hans er sammensatt/mangesidig."

最好综合分析吧。
Zuìhǎo zōnghé fēnxi ba.
"Det beste er å foreta en helhetlig analyse."

Som verb, der det betyr "å oppsummere"/"sammendra":

我把你们的的意见综合起来。
Wǒ bǎ nǐmen de yìjiàn zōnghéqǐlái.
"Jeg oppsummerer synspunktene deres."

12. 而已 éryǐ

…,政党制度只是一个方面而已。
..., zhèngdǎng zhìdù zhǐ shì yí ge fāngmiàn éryǐ.

而已 éryǐ betyr noe tilsvarende "og det er det" / "og det er alt", og det brukes til å uttrykke (i setningen over) at partisystemet er kun ett aspekt (og ikke mer) av politikk. Her er flere eksempler:

1.
你有几个中国朋友?
Nǐ yǒu jǐ ge Zhōngguó péngyou?
– "Hvor mange kinesiske venner har du?"

我只有两个而已。
Wǒ zhǐ yǒu liǎng ge éryǐ.
– "Jeg har bare to, og det er det."

2.
中国,你去了好多次吧?
Zhōngguó, nǐ qù le hǎo duō cì ba?
– "Kina har du vært i mange ganger, vel?"

没有,就一次而已!
Méi yǒu, jiù yí cì éryǐ!
– "Nei, kun én gang og ikke flere!"

CC BY-SASkrevet av Øystein Krogh Visted.
Sist faglig oppdatert 16.10.2019

Læringsressurser

Leksjon 13: Forstå kinesisk politikk

Fagstoff

Oppgaver og aktiviteter