Mennesket - en risikokonstruksjon i surr med seg selv?

Selvtillit er et folkelig uttrykk for positiv selvoppfatning. Det betyr at du er selvsikker, stoler på deg selv og mener at du er en god nok person.

- Selvoppfatning er et sentralt begrep innen hverdagsliv, kultur - romaner og teater. Ofte er selvbildet noe vi bruker for å beskrive noen. Det er nesten som om det er personligheten det er snakk om. Vi kan for eksempel si at en person er selvsikker, skråsikker, har et oppblåst selvbilde, eller virker usikker på seg selv. Selvoppfatning er alt du tror, tenker, føler og antar om deg selv. Når du så vurderer din selvoppfatning, sier det noe om du selv synes at du er en bra nok person - at du har en bra selvaksept, sier Øyvind Kvello. Han er førsteamanuensis i utviklingspsykologi ved Psykologisk institutt, NTNU i Trondheim. Kvello har bred erfaring med utredning i barnevernssaker, fra det kommunale hjelpeapparatet og fra spesialisttjenesten.

Ordene selvbilde og selvoppfatning har samme betydning. Selvaksept er hvor bra man opplever å være som person, altså selvtilliten.

Hvilken betydning har det for et barn - eller en voksen - å ha et godt selvbilde?

- Selvoppfatning og selvbilde preges av hvem du er og miljøet du vokser opp i. Hva slags selvbilde du har, er av stor betydning. Det er så nært knyttet til motivasjon og livskvalitet. Har du høy selvaksept, tror du at du vil mestre oppgaver, og du legger mye krefter i å klare oppgavene. Og med en slik holdning er det større sjanse for at du faktisk klarer det. Du får bekreftet at du har rett, noe som gir enda bedre selvaksept. Har du derimot lav selvaksept, fungerer det gjerne motsatt. Tror du at du ikke vil klare noe, legger du ikke så mye krefter i det. Da er det mindre sjanse for at du lykkes, og du får bekreftet at du ikke klarte det. Vi vet at alle er født med et dominant behov for å akseptere seg selv. Vi vet også at folk som ikke aksepterer seg selv, i stor grad har psykiske problemer. Denne gruppen ønsker å akseptere seg selv, sier Kvello.

Hvis du vet at du er en person som er verdt å like, synes du det er gøy å møte andre. Tror du at andre synes du er kjedelig og ikke liker deg, så synes du ikke det er så kjekt.

- Det er vondt å møte folk som ikke liker seg selv. Som ser bort istedenfor å møte blikket ditt, og som unnviker kontakt med andre. Da blir du sosialt sett litt handikappet. Når du begynner å føle at du ikke er verdt å like, vil mange unngå sosiale situasjoner eller bli veldig klamrende og innsmigrende. Ikke noe av dette gir noen særlig lykkefølelse, sier Kvello.

For å bidra til at barnet ditt får et godt selvbilde, er det to ting som har en sterk innvirkning. Dette er bekreftelse og mestringserfaringer. Å skryte i utide er ikke å anbefale.

- Gi heller spesifikk ros istedenfor generell ros. Si hvorfor du roser barnet. Det øker sannsynligheten for at de kan gjenta suksessene. Det er viktig at barnet får et realistisk selvbilde. Skryter vi uhemmet, får barn ofte en urealistisk selvoppfatning. Det er ikke gunstig for barnet. Barn med et realistisk selvbilde takler motgang bedre. Mestringserfaring handler om å lære at det kreves øvelse for å bli god. Klarer du å formidle dette, har du kommet langt i å gi et godt selvbilde. I dagens samfunn kreves det mye omstilling og læring, noe som gjør en slik egenskap ekstra nyttig, sier Kvello.

Å gi et barn plikter og ansvar i hjemmet kan også bidra til å skape et godt selvbilde.

- Plikter, ansvar og rettigheter er viktige deler av oppdragelsen. Vi kan ikke bare ha nytere, vi må også ha ytere. Med økt alder følger flere rettigheter og flere plikter. I dag er det et problem at barn får mye goder uten å jobbe for dem. For barn som får mye, gir lett opp ved motgang. Å være selvstendig, trygg og komfortabel i sosiale fellesskap er mye av det oppdragelse handler om, sier Kvello.

Kvello mener det er åpenbart at mange av deltagerne i TV-programmet Idol, er eksempler på personer som mangler selvkritiske evner.

- Hvis du melder deg på Idol, så mener du selv at du har talent. Du har også hatt god tid til å tenke deg om underveis. Mange er tilsynelatende veldig fornøyde selv om det slett ikke går bra. Jeg får vondt av å se dem spille seg ut. Noen av dem ser ut til å ha store psykiske vansker, men resten - hva slags selvbilde har de? Har de fått så mye ukritisk ros at de har gått helt i surr med seg selv? I noen realityprogram konkurreres det i ferdigheter. Men deltagere i program som Bigbrother for eksempel, hva slags selvbilde har de? Av og til tenker jeg på Andy Warhols kjente sitat - "i fremtiden vil alle slåss om å få 15 minutter i rampelyset", og tenker at vi er kommet dit nå. For maken til oppslutning ... Det blir viktigere å eksponeres enn å eksponeres positivt. Hvilket selvbilde gir det? Jeg undrer meg over mange av dem som tror de skal vinne Idol, og jeg blir litt sint, for jeg mener de burde vært beskyttet mot seg selv. I finalen er det jo talenter, men i de innledende rundene er det mange forskrudde selvbilder, sier Kvello.

Andre farer han påpeker ved for høyt selvbilde, er de som mener de er for gode til å tørke støv og vaske gulv, eller som bare vil ligge på sofaen og bli oppvartet.

- Når for få krav stilles og bekreftelsene er ubegrunnet og klisjéaktige, i tillegg til at det mangler navigering etter dypere holdninger, kan du få et svulstig selvbilde. Blir det for mye, er det ikke sunt, og vi snakker om psykisk sykdom. Mange av idealene som har nådd langt innen for eksempel kunst, idrett og næringsliv, kan man gjerne stille spørsmål ved selvbildet til. Er det et sunt selvbilde, eller er det et ekstremt egoistisk selvbilde? Du vil nok finne begge deler. Det betyr at du ikke nødvendigvis faller utenfor samfunnet ved for høyt selvbilde. Det kan og være de som Ibsen omtalte som "samfunnets støtter". Men er de det? Spør Kvello.

- Selvoppfatning handler om hvilken posisjon du velger å ta i livet. Det er et menneskelig trekk å tenke bedre om seg selv enn det er grunnlag for. Når vi er deprimerte, tenker vi 50 prosent negative og 50 prosent positive tanker om oss selv. Når vi ikke er deprimerte, er to tredjedeler av tankene vi har om oss selv, positive. Alle mener om seg selv at vi er mer intelligente enn gjennomsnittet, eller bedre sjåfører enn gjennomsnittet. Men jeg tror vi har fått flere selvopptatte mennesker de siste årene. Det er nok på grunn av en oppdragelse med mye bejaing og lite plikter, sier Kvello.

Selvbildet du har, er ikke medfødt, det er skapt. Noen blir født robuste, andre kan være mer sarte typer. Mesteparten av selvbildet er skapt ut i fra hvordan omverdenen har sett på deg. Du kan få et ødelagt selvbilde dersom du ikke får bekreftelser, eller vokser opp med mye kritikk og lite varme. Da kan du komme til å leve med et inntrykk av at du "ikke ble som du skulle". Slikt kan skade et selvbilde dypt. Selvbildet er ganske fastsatt ved barneskolealder. Det kan endres, men for mange blir selvbildet slik det er i denne alderen, sier Kvello.

Å ikke mestre på skolen er tungt. Det hjelper ikke med ros og positive tilbakemeldinger fra lærer og foreldre når en elev ser at de andre elevene gjør det bedre på skolen enn han/henne.

- En amerikansk psykolog (Wigfield) gjorde en studie i USA der han spurte 1. klassinger på første skoledag, om hvem som var best i klassen. Nesten alle svarte "jeg!".Et halvt år senere stilte han de samme elevene samme spørsmål. Da rangerte elevene seg seg selv på samme måte som læreren rangerte dem. Noen får forsterket selvbilde, mens andre vet de er dårligst, sier Kvello.

Den verste perioden med tanke på selvbildet, er i tenårene. Mange får en skikkelig knekk på denne tiden.

- Verst er det for jenter som kommer veldig tidlig i puberteten, og for gutter som er sist i puberteten, sier Kvello.

For å gi barna et godt selvbilde og en god start, er det viktig å være bevisst på hvilke ferdigheter, holdninger og verdier man vil videreføre til barna sine.

- Bevissthetsgraden på dette er ofte lav, og det forundrer meg. Jeg tror at foreldre har mye å hente på å bli bevisste på hva de kan gjøre for å gi barnet sitt et godt liv, sier Kvello.

Bekreftelser er sentralt for selvbildet, men noen ganger er det også nødvendig å gi kritikk - hvordan kan man gjøre det på en best mulig måte?

- Jo varmere forholdet mellom dere er, jo mer direkte kan du være når du gir kritikk. Vi tåler lite kritikk fra personer vi opplever ikke liker oss, og tåler mer fra de vi vet liker oss. Du skal forklare hva som er feil, men pass på at du også forteller hva barnet skal gjøre istedenfor. Gi heller ikke kritikk når barnet er i affekt, da skal du trøste og roe ned barnet. Pass også på at du ikke blir en bedreviter. Forskning viser at vi tåler lite kritikk. Det kreves tyve bekreftelser for hver kritikk vi får. Det vil si at vi trenger veldig mange bekreftelser fra dem som skal gi oss kritikk. Pass på når du gir kritikk, at du er på gjøre-nivå og ikke være-nivå. Fokuser på hva du har gjort, ikke hvem du er. Sier vi ting som at "du er sånn", "du bruker alltid", så går man lett i forsvar, sier Kvello.

Et dårlig selvbilde kan arves - sosialt sett.

- Det er vanskelig for foreldre med et ubalansert selvbilde å få barn med godt selvbilde. Skammen over deg selv blir overført til barnet. Du kan og tenke at "mitt barn ikke skal bli som meg" og gi for mange ubegrunnede positive tilbakemeldinger. Faren da er at barnet får et for høyt selvbilde. I små samfunn kan det også være snakk om stempling. "Du vet hvordan Hågensen familien er. Der er det bare drikking og herjing. Ungene er akkurat som foreldrene!". Som barn i et miljø der det er så sterke forventninger om hva du kan bli, er det vanskelig å gjøre opprør. Det går jo, men det krever ekstra mye, sier Kvello.

Selvbildet ditt blir først og fremst formet av de som står deg nærmest.

- De nærmeste er de som gleder oss mest og smerter oss mest. Det er ofte de samme relasjonene som nevnes når vi snakker om hvem som har bygd oss opp, som også er skyld i et dårlig selvbilde, sier Kvello.

Så både for høyt selvbilde og for lavt selvbilde kan være uheldig. Et balansert selvbilde er det vi bør strekke oss etter.

- Det er vanskelig å skape et individ. Det er ikke som å bake en kake. Det å bli menneske er en konstruksjon der byggherren bare har en viss kontroll, sier Kvello.