Filtrasjon
I løpet av en time har 72 liter blod blitt filtrert gjennom nyrene. Det har da fått den ønskede sammensetningen av vann og ulike forbindelser, samt riktig pH.
Filtreringen skjer i kapillærnøstet (glomerulus) og Bowmans kapsel. Her presses blodets innhold over i nyrekanalen ved hjelp av blodtrykket, som er høyere i nyrene enn i andre organer.
Vann og små molekyler passerer over i nyrekanalen, mens blodceller og store proteiner holdes tilbake i kapillærnøstet.
Den filtrerte væsken kalles nå preurin (primærurin), og i løpet av et døgn har nyrene dannet omtrent 180 liter preurin. Av dette produserer kroppen cirka 1,5 liter ferdig urin i døgnet. Preurinen inneholder både unyttige og nyttige stoffer.
Reabsorpsjon (tilbaketransport)
Blodet som forlater kapillærnøstet, inneholder stort sett store proteiner og blodceller. Når blodet så transporteres langs den første delen av nyrekanalen, blir imidlertid 80 prosent av de filtrerte stoffene aktivt eller passivt ført tilbake til blodet. Dette er stoffer som glukose, aminosyrer, vann, ioner, vitaminer og urea. Urea er et avfallsstoff som kroppen ønsker å kvitte seg med, men på grunn av stoffets egenskaper diffunderer 50 prosent tilbake til blodet.
Blodet beveger seg videre i blodårene langs Henles sløyfe. Her transporteres det store mengder vann tilbake til blodet. I den oppadgående delen pumpes Na+-ioner og Cl--ioner aktivt ut av filtratet og over i vevsvæsken som omgir sløyfen, noe som medfører at vann trekkes ut av den nedadgående delen ved osmose. Sløyfen er bare gjennomtrengelig for vann i den nedadgående delen.
Sekresjon
Blodet er bortimot ferdig renset når det passerer den siste delen av nyrekanalen. Store molekyler som fettløselige hormoner, legemidler og tilsetningsstoffer fra mat vil imidlertid ikke filtreres ut av blodet i kapillærnøstet. De kan transporteres aktivt ut fra blodet og inn i filtratet i nyrekanalens siste del. Denne rensingen kalles sekresjon.