Naturlige aldersforandringer

Selv om det dreier seg om normale aldersforandringer, kan de gi store plager og lidelser for den eldre, og slik forringe livskvaliteten. I begynnelsen er svekkelsene ubetydelige og har ingen konsekvenser i dagliglivet. Tempoet i aldringsprosessen øker med stigende alder. Aldring er ingen sykdom, men en normal og naturlig prosess.

Det er derfor viktig at helsefagarbeideren observerer og rapporterer aldersforandringene, slik at plagene kan lindres og eventuelt behandles. For eksempel kan aldersforandringer som prostata-problemer og urininkontinens behandles, og obstipasjon kan forebygges gjennom enkle tiltak.

Med alderen mister lærhuden kollagen og blir tynnere. Det reduserer hudens evne til å opprettholde elastisitet og fuktighet, slik at vi får rynker.

Ansiktsstrukturen endres fordi beina blir skjørere og tynnere, og ansiktet framstår da som tynnere og med mindre tydelig kjeve.

Tyngdekraften trekker etter hvert både i huden og i det underliggende fettet, og ansiktet "dras" nedover. Resultatet blir hengende øyelokk, poser under øynene og dobbelthake.

Huden kan bli mer rødlig fordi blodårene blir mer synlige. De små kapillærene i huden mister sin elastisitet og beskyttelsen fra underhudsfettet. Dette viser seg som hudblødninger (blå flekker på huden) som senere kan bli brune og gule.

Mange eldre kan virke bleke fordi huden taper pigmentceller. Pigmentflekker oppstår der det er tap av svært mange pigmentceller (hvite flekker) eller opphopning av pigmentceller (brune flekker). Håret blir hvitt eller grått som en følge av at pigmentceller går tapt. Håret blir tynnere, og mange mister hår. 

Strukturen i huden endres, og den blir grovere og tørrere. Mange eldre plages av hudkløe. Hudkløen er et resultat av tørr hud. Såpevask og frottering kan forsterke kløen fordi det fjerner det beskyttende fettlaget på huden.

Underhudsfettet i hele kroppen reduseres, isoleringen avtar, og hudens evne til å regulere temperaturen i kroppen fungerer dårligere. Færre svettekjertler gjør at de eldre får nedsatt evne til å regulere varmen ved svette. Eldre fryser letter, og tåler ikke varme så godt. 

Senile vorter er utvekster som er ufarlige, og forekommer oftest på rygg og bryst hos menn.

Risikoen for trykksår forsterkes hos eldre fordi de har lite underhudsfett som kan fungere som støtpute mellom knoklene og liggeunderlaget. Siden huden også er tørr og mindre elastisk, oppstår sår lettere.

Blodårene mister noe av elastisiteten når vi blir eldre, og det øker blodtrykket. Hjerteslagene blir mindre kraftige, og hjertet pumper mindre blod ut i blodomløpet. Det reduserer blodforsyninga til kroppens organer. For å kompensere for dette øker takten (pulsen). Derfor har eldre mennesker gjerne høyere puls enn yngre.

Eldre mennesker kan få en uregelmessig hjerterytme. Det vanligste er ekstraslag (ekstrasystole). Det oppleves som om hjertet hopper over et slag.

Mange eldre opplever en svimmelhetsfølelse når de reiser seg. Dette kan komme av at blodtrykket i arteriene til hjernen faller, slik at nervecellene ikke får nok oksygen når stillinga endres fra liggende eller sittende til stående stilling.

I venene blir musklene og klaffene slappere, slik at tilbakestrømminga av blod til hjertet blir dårligere. Blodet hoper seg opp i venene og i vevet omkring. Beina blir da hovne, og risikoen for åreknuter, leggsår og årebetennelser øker.

Nedsatt lunge- og hjertefunksjon hos eldre fører til at de lettere får dyspné (tung pust) ved fysiske anstrengelser.

Lungevevet taper elastisitet. Dette fører til nedsatt ventilasjonsevne og at man lettere får infeksjoner i luftveiene. Økt infeksjonsfare i luftveiene kan også skyldes at eldre har nedsatt hosterefleks, og at flimmerhårene i luftveiene fungerer mindre effektivt.

Gjennom aldringsprosessen taper vi muskelmasse. Bevegelsene våre blir langsommere og mindre presise, og evnen til små bevegelser avtar. Dette gir oss mindre muskelstyrke og utholdenhet.

Musklenes funksjon blir også dårligere fordi hjertet og blodåresystemet ikke lenger frakter nok næring og oksygen fram til musklene.

Den fysiske formen vår (kondisjon og kapasitet) er derfor halvert når vi når cirka 70 år.

Skjelettet taper beinmasse, og dette fører til osteoporose. Osteoporose gir økt risiko for bruddskader. Leddbåndene blir mindre elastiske, og det gjør leddene mindre bevegelige. Forandringer i leddbrusken kan gi smerter, hevelse og nedsatt funksjon i ledd. Det hele kan resultere i artrose.

Tennene slites med alderen, og mange eldre bruker derfor proteser. Siden under-kjeven skrumper inn og bittet forandres i alderdommen, er det viktig at protesene tilpasses.

Når vi blir eldre, reduseres spyttreduksjonen. Vi kan få munntørrhet, og munnslimhinnen skrumper inn. Disse forandringene kan være årsaken til at eldre lettere får sopp og andre infeksjoner i munn og svelg.

Spiserørets muskulatur reduseres med økende alder. De peristaltiske bevegelsene svekkes, og vi får svelgebesvær.

Produksjonen av saltsyre og enzymet pepsin i magesekken avtar. Dette kan gjøre at sykdomsfremkallende mikroorganismer kan få grobunn. Peristaltikken i mage-tarm-kanalen reduseres. Det kan være en medvirkende årsak til at eldre bli plaget av obstipasjon.

Elastisiteten og muskelstyrken i urinblærens vegg svekkes, slik at blæren får mindre kapasitet og dårligere evne til å presse ut urinen og til å trekke seg sammen. Dette kan føre til resturin i urinblæren, og faren for urinveisinfeksjon øker. Økt fare for urinveisinfeksjon skyldes også tørrere og såre slimhinner i urinrøret.

Lukkemusklene i urinrøret svekkes noe slik at det kan bli vanskeligere å holde på urinen, og urininkontinens kan oppstå.

Hos menn vokser prostatakjertelen. Dette kan gi plager som redusert kraft på strålen, hyppig og sterk vannlatingstrang samt vannlating om natta. Med alderen avtar nyrefunksjonen, men nyrene har stor reservekapasitet, så dette merkes sjelden.

Med alderen øker tapet av nerveceller, og det blir avleiringer i hjernens blodåresystem. Hjernen trenger blod og næringsstoffer for å fungere.

Når blodsirkulasjonen til hjernen blir redusert, opplever eldre mennesker en nedsatt reaksjon på stimuli. Det vil si at de trenger mer tid til å oppfatte det som skjer, og til å omstille seg.

Både syn og hørsel reduseres hos de fleste med årene. For noen er sansetapene så alvorlige at livskvaliteten blir kraftig redusert.

Hørselssvekkelsen starter vanligvis med at det blir vanskelig å oppfatte høye toner. Etter hvert blir det også vanskeligere å høre de lave tonene og å skille lyder fra hverandre.

Synet svekkes gradvis med årene. Det skyldes at øyets evne til å slippe gjennom og bryte lyset avtar. Det blir vanskelig å se godt på nært hold, og man blir det vi kaller langsynt. Dybdesynet påvirkes, slik at vi får problemer med å vurdere høyden på for eksempel trappetrinn og fortauskanter.

Eldre trenger mye lys for å kunne se klart, og de blir lett blendet. Fargesynet svekkes, og da spesielt mørkesynet. Det er fordi øyet har vanskelig for å oppfatte de blå og blågrønne fargetonene, og i mørket er inntrykkene for det meste i blåtoner. Med alderen produserer vi også mindre tårevæske, og dette kan øke risikoen for irritasjoner og infeksjoner i øynene.

Den psykologiske aldringa påvirkes av den enkeltes personlighet, psykiske og fysiske tilstand og livssituasjonen for øvrig. Dårlig selvoppfatning, depresjon, sykdom og det å miste ektefellen kan påvirke aldringa.

Typiske trekk ved den psykologiske aldringa er at den eldre får økt reaksjonstid, blir langsommere og mer glemsk. Spesielt svekkes korttidshukommelsen.

Vi beholder evnen til å lære, men evnen til å sette seg inn i nye ting svekkes ved aldring. Det å bruke evnene sine og hjernen aktivt gjennom "hjernetrim" bidrar til å bevare læreevnen.

Andre vanlige trekk ved psykologisk aldring er at mestringsevnen, virkelysten, initiativet og selvbildet svekkes, men dette varierer sterkt fra person til person.

Det å bli eldre innebærer at vi trer inn i nye sosiale roller. Mange blir pensjonister. Det kan gi en økt opplevelse av frihet og mer tid til egne interesser og aktiviteter.

Med alderen kommer gjerne en serie tapsopplevelser. Vi mister arbeidet, vi taper status, og vi mister familie og venner. Den sosiale kretsen snevres inn.

Mange eldre lever et rikt sosialt liv. Hvor sosiale vi blir når vi blir eldre, henger sammen med hvilke interesser vi har, helsa vår og kreftene våre – og mulighetene vi har til å delta i sosialt liv. Her spiller også økonomi og transportmuligheter inn.