Hopp til innhold

Fagstoff

Leie og mobilisering for pasienter med hjerneslag

Rett etter hjerneslaget vil den rammede siden av kroppen være slapp. Senere vil det utvikle seg spastisitet. Dersom kroppen venner seg til de nye stillingene som lammelsen medfører, og leddene stivner, vil det oppstå kontrakturer.
Helsefagarbeider hjelper mann i rullestol med forflytning. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Forebygging av komplikasjoner ved immobilitet

Allerede i det akutte stadiet av hjerneslaget er det viktig å sette i gang tiltak for å forebygge kontrakturer. Det er utarbeidet retningslinjer for hvordan en hjerneslagpasient bør ligge i sideleie – lammet/syk side, sideleie – frisk side og ryggleie. En hjerneslagrammet bør ligge på antidecubitusmadrass for å forebygge trykksår.

Sideleie – lammet eller syk side

Tegning som viser sideleie på syk side, med puter til støtte. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Sideleie – frisk side

Tegning som viser sideleie på frisk side, med puter til støtte. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Ryggleie

Tegning som viser ryggleie, med puter til støtte. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Snuing av pasient

Enkelte hjerneslagpasienter trenger hjelp til å snu seg i senga. Under snuing er det viktig å tenke på det naturlige bevegelsesmønsteret og å skåne den armen som er lammet.

  • Om mulig bør det være to pleiere til stede når en pasient skal snus.
  • Dersom det ikke er to pleiere, må sengegrinda på den sida pasienten skal snus mot, alltid være oppe.
  • Begge beina bøyes.
  • Pasienten bør folde hendene og holde dem rett opp.
  • Trekk aldri i syk arm.
  • Pasienten snus ved å vende ham bort.
  • Legg pasienten i leie slik tidligere beskrevet og illustrert.

Det finnes hjelpemidler som gjør forflytning enklere, for eksempel silkelaken og skli-madrasser.

To helsefagarbeidere står på hver sin side av en sengeliggende pasient. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Forflytning fra seng til stol

  • Tenk på kroppens naturlige bevegelsesmønster.
  • Skån syk arm og skulder.
  • Pasienten legges over på syk side med det syke beinet strukket og det friske beinet bøyd.
  • Hjertebrettet på senga heves.
  • Om man er to pleiere, konsentrerer én pleier seg om beina og én pleier seg om overkroppen.
  • Beina til pasienten hjelpes over sengekanten, og overkroppen rettes opp ved å støtte under syk arm og den friske hoftekammen.
  • Pasienten støttes godt og hjelpes på med sko.
  • Stol eller rullestol settes godt inntil senga.
  • Pasienten lener seg forover og får beina godt i gulvet.
  • Beina bør, om mulig, plasseres litt innunder senga slik at det blir lettere å få pasienten opp i stående stilling.
  • Pasienten plasserer armene sine rundt pleierens skuldre. Pleieren holder rundt pasientens skulderblader og klemmer knærne sine rundt pasientens syke kne.
  • Pasientens sete løftes fra senga.
  • Dreiing til stol foregår med den syke sida som akse.
  • Se til at pasienten sitter godt inne i stolen, og at syk arm hviler.

Personløfter kan benyttes ved forflytning, men da vil ikke prosessen i like stor grad bli en treningssituasjon for pasienten.

Utfordringer til deg

  1. Hvorfor er det viktig at du som helsefagarbeider vet hvordan en pasient med hjerneslag og halvsidig lammelse (hemiplegi) skal ligge i senga?

  2. Forklar en medelev hva som menes med "kroppens naturlige bevegelsesmønster".

  3. Hvorfor er det viktig at forflytning fra seng til stol brukes som en treningssituasjon?

Relatert innhold

Å være immobil vil si at man har begrenset evne eller mulighet til fysisk aktivitet. Komplikasjoner ved immobilitet kalles også sengeleiets komplikasjoner.

Når vi sitter eller ligger, blir kroppen trykket mot underlaget. Dersom trykket varer over tid, kan det oppstå vevsskade.

CC BY-NC-SASkrevet av Birgit Flaten.
Sist faglig oppdatert 19.12.2023

Læringsressurser

Sykdom og skader i nervesystemet