Hvordan står det til med væskebalansen?

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Maskot, NTB Scanpix

Start med å be alle i klassen lage en tabell tilsvarende denne. Legg gjerne til ekstra rader dersom dere har glass og kopper i flere størrelser tilgjengelig.

1. Gå til kantina eller skolekjøkkenet og finn glass, kopper og drikkeflasker i ulik størrelse. Sett fram de ulike beholderne på et bord og be alle i klassen notere i skjemaet hvor mange ml de tror hver av dem rommer (antatt volum).

2. Fyll hver av beholderne med vann, og tøm innholdet enkeltvis over i litermål. Noter målt innhold for hver beholder og avvik +/- i forhold til det du antok. Var det noen av avvikene som overrasket deg?

3. Samle resultatene for hele klassen og regn ut gjennomsnittlig avvik for hver gjenstand. Hvor er avviket størst?

4. Diskuter i klassen:

   1. Hvordan kan det påvirke registreringa av væskeinntak dersom vi ikke vet hvor mye et glass eller en kopp rommer?

   2. Hvilke konsekvenser kan dette medføre for pasienter og brukere med utfordringer knyttet til væskebalansen?

5. Lag et notat på mobilen din eller bruk et ark, og registrer alt du drikker i løpet av et døgn. Avslutt registreringa etter 24 timer, og legg sammen.

   1. Hvordan er væskeinntaket ditt ut fra anbefalingene om 30 ml per kilo kroppsvekt, eller 1–1,5 liter drikke i tillegg til væske fra maten du spiser?

   2. Hvordan er fordelinga mellom vann og andre drikker?

   3. I hvor stor grad ble væskeinntaket ditt påvirket av at du registrerte all drikke dette døgnet?

6. Hvordan kan registrering av drikke motivere pasienter og brukere som er i fare for å bli dehydrerte, til å øke væskeinntaket?

7. Hvordan kan drikkelister motivere pasienter med væskerestriksjoner til å begrense væskeinntaket sitt?