Kvoter, omregninger og utbytte
Fangstkvoter blir gitt og avregnet i rund vekt. Rund vekt er vekt på fisken slik den er når vi tar den opp av havet, før sløying og annen behandling. Det er ulike faktorer for ulike fiskeslag, og faktoren er avhengig av hva slags behandling som er gjort med fisken før levering.
Torsk blir sløyd og hodekappet før den leveres til mottaket, og det er først da den blir veid. Vi må kunne regne om slik at mengden fisk som er fisket, stemmer med kvoten. Det finnes en egen tabell fra Fiskeridirektoratet med offisielle norske omregningsfaktorer for fisk. For torsk er denne omregningsfaktoren 1,5.
Eksempel 1
Et fartøy leverer 10 000 kg sløyd og hodekappet torsk til et mottak. Hva var rund vekt til denne fangsten?
Eksempel 2
Et fartøyet har en torskekvote på 63 730 kg rund vekt. Hvor mye ferdig sløyd og hodekappet fangst kan de levere?
Oppgave 1
Hvor mange prosent blir vekta av fangsten redusert med når den blir sløyd og hodekappet?
Oppgave 2
Hva er sammenhengen mellom vekstfaktoren og omregningsfaktoren?
Om du kjenner til noen båter fra ditt hjemsted som har kvoter/deltakeradgang i lukket fiskeri, kan du gå inn på fartøyregistret. Du kan legge inn navn på fartøy, eller fiskeri-registreringsnummer eller kallesignal. Du vil da få et oppslag på det aktuelle fartøyet med en oversikt over tildelt årskvote for fartøyet. Du kan samtidig få oversikt over hvor mye av kvoten som er oppfisket av hvert enkelt fiskeslag. I tillegg får du oversikt over hvem som eier fartøyet. Lenke til Fartøyregisteret finner du nederst på sida.
Om du er interessert å vite hva forskjellige fiskefartøy lander av fangst daglig, kan du gå inn på nettsidene til Norges råfisklag. Der finner du en fane for offentlige landingsopplysninger der du kan søke opp opplysninger om ulike fartøy. Lenke til landingsopplysninger finner du nederst på sida.
Som elev på blått naturbruk vil du mest sannsynlig få lære om videreforedling av fisk.
Videreforedling betyr at fersk fisk prosesseres og/eller konserveres til ulike produkter. Eksempler på ulike konserveringsmetoder er at fisken omsettes videre som fersk, filet, frosset, røykt, tørrfisk, lutefisk, saltfisk eller klippfisk. I tillegg finnes det en rekke ferdigprodukter som lages av fisk.
I tillegg til å kjenne omregningsfaktoren er det viktig å kjenne til utbyttet i produksjonen. Godt utbytte er viktig for det økonomiske resultatet. Utbyttet er hvor mange prosent av vekta som er igjen etter en av disse prosessene, for eksempel ved sløying og hodekapping.
Oppgave 3
Regn ut utbyttet ved sløyinga og hodekappinga av fangsten i eksempel 1 over.
Slik kan du regne ut utbytte:
Oppgave 4
Finn en formel for omregningsfaktoren basert på utbyttet.
Du kan lese mer om ulike produkter og regne på utbytte på disse sidene:
Fiskefilet
Saltfisk og klippfisk
Tørrfisk