Armering

Armering er jernstenger som blir lagt ned i forskalingen. Når vi fyller forskalingen med betong, vil armeringen være inne i betongen. Vi plasserer armering i betongen for å gi betongen styrke.

Betong tåler mye trykk, men ikke strekk. Derfor trenger vi nesten alltid armering i betongen. Det blir strekk i underkant av en bjelke, derfor må vi ha armering i underkant av bjelken. Det blir strekk i betongen på store flater av vegg eller gulv, derfor må vi ha armering i vegg og gulv.

Armeringsjernene er lagd med kammer eller riller, slik at armeringsjernet fester seg godt til betongen. Armeringsjernet leveres i mange tykkelser, fra 5 mm i diameter til 32 mm i diameter. Det tynneste armeringsjernet på 5 mm er som regel sveiset sammen i rutenett til armeringsmatter. Før armeringsjernet kommer på byggeplassen, blir det oftest kappet og bøyd slik at det passer til forskalingen. Det er jernleverandøren som gjør denne jobben. På byggeplassen er det også utstyr for å bøye og kappe armeringsjern. Vi bruker da en jernkutter og en armeringsbøyer.

Når vi legger armeringen ned i forskalingen, skal armeringsjernene legges slik det framgår av en byggetegning som kalles armeringstegning. Dette er veldig viktig for at betongen skal få god styrke. Det er viktig at armeringen ikke flytter seg når vi fyller betong i forskalingen. For å holde armeringen fast bruker vi armeringsstoler av ulike slag. Vi binder armeringen fast til armeringsstolene og andre armeringsjern med ståltråd. Vi bruker jernbindemaskin eller tang til å binde armeringen.

Armeringsstolene har også som oppgave å holde riktig avstand fra yttersiden av betongen og inn til armeringen i den ferdige betongkonstruksjonen. Denne avstanden er viktig for å beskytte armeringen mot rust. I betongfaget kaller vi avstanden fra betongoverflaten og inn til armeringen «overdekning». Jo større overdekning, jo bedre beskyttet er armeringsjernene mot rust, som vi også kaller korrosjon.