Miljøberiking for dyr

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Pa Photos, Andrew Milligan

Ville dyr bor i rike og stimulerende miljøer hvor de selv kan velge aktivitetene sine og stadig må finne løsninger på utfordringer. Dyr i dyrehold har et mindre variert miljø som legger mindre til rette for naturlige atferder som matsøk, sosiale interaksjoner, yngelpleie, kurtisering, kroppspleie, alenetid, hvile, lek og bevegelse.

I den gamle dyrevernloven handlet dyrevelferd mest om å unngå lidelse og sjukdom. I dag er det fokus på at dyr skal få frihet til å utøve naturlig atferd. Det stilles også krav til at du har kunnskap om dyrets naturlige atferd, normale utvikling og atferdsbehov.

Naturlig atferd er alle atferdene et friskt dyr gjør i løpet av dagen når det lever i naturlige omgivelser. Atferdsrepertoaret til et dyr er delvis medfødt og delvis tillært, og avhenger naturligvis av miljøet dyret lever i. For eksempel kan ikke en gris bygge rede uten redemateriale, ei høne vagle uten å ha tilgang til en vagle eller ei due fly uten å ha plass.

Noen atferder er viktigere for dyra enn andre. Det vil si at når dyra ikke får utført akkurat disse atferdene, blir de frustrert. Dyra kan bli både sjuke og vise unormal atferd. Når dyra har et veldig sterkt behov for å gjøre en spesiell atferd, kaller vi det et atferdsbehov. Dyr har for eksempel et grunnleggende behov for fri bevegelse.

Du fremmer dyrevelferd ved å kartlegge dyrets atferdsbehov og legge til rette for at det får utøve naturlige atferder.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Randi Helene Tillung

Miljøberiking er å forbedre dyrets fysiske og mentale helse ved at du avdekker atferdsbehov og tilbyr stimulerende aktiviteter og miljø. Målet er å få fram et stort repertoar av naturlig, ønsket atferd og unngå uønsket atferd eller stereotypier.

Miljøberiking har du sikkert sett i praksis ved besøk i dyreparker, hvor dette er en viktig del av dyrepasserens arbeidsoppgaver.

Miljøberiking er en del av daglig stell og helsesjekk av dyret. Du må være kreativ og tålmodig, fordi endringer i atferdsrepertoar kan foregå over tid og kan skje uten at du legger merke til det i begynnelsen. Du kan starte med å endre måten du fôrer på, gi ting som dyret kan manipulere, ominnrede levemiljøet og observere de nye atferdene.

Fôrbasert beriking

Fôret tilbys på en ny måte, eller det gis en helt ny type fôr. Du kan gjemme maten, fordele den rundt og gjøre den vanskeligere tilgjengelig. Du kan også gi fôr med lavere energiinnhold, slik at dyret får fylt magesekken bedre og kan drive med eting og fôrsøk lenger.

Eksempler:

• aktiv stall hvor hesten må gå for å finne maten og bare får litt om gangen
• gjemme fôr i substratet til beitedyr
• putte mat inni beholdere slik at dyret må jobbe for å få det ut
• smøre mat på flater

Fysisk beriking

Dette er alle fysiske endringer i et dyrs miljø. Det gjelder oppstallingsplass, innredning, substrat og objekter som kan manipuleres. Det kan også være å øke plassen, men det er sjelden det alene er tilstrekkelig som beriking. Kanskje du må undersøke hva dyret bruker, og heller gjøre området mer interessant å ta i bruk.

Eksempler:

• vagler
• leker
• gjemmesteder
• nytt substrat
• vann i trau eller i bevegelse
• tredimensjonal utnyttelse av arealet slik at dyret kan komme seg opp i høyden, klatre, hoppe eller fly
• pappesker, doruller, sammenkrøllet papir
• tau
• utsiktspunkt
• tunneler
• gravehauger

Sanseberiking

Du kan berike på måter som stimulerer dyrets bruk av sansene. Alle de fem sansene, syn, hørsel, lukt, smak og det taktile, kan stimuleres.

Eksempler:

• legge inn duftende planter
• strø med krydder, urin eller avføring fra andre dyr
• bruke eteriske oljer
• ta med dyret på en vandretur
• spille av musikk eller dyrelyder
• gi dyret snø til å gni seg i
• fryse inn maten i en isblokk

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC

Bilde: Pa Photos, Ben Birchall

Sosial beriking

Sosial beriking skjer ved interaksjon med mennesker eller dyr av samme art eller andre arter. Det trenger ikke være nærkontakt for å være berikende. Arter og individer har ulike personlige sosiale soner. Interaksjonen skal oppleves som trygg for dyret.

Eksempler:

• la dyr sleike og gi hverandre pelsstell
• lek med eller se andre dyr, for eksempel gå en tur med beltedyret i dyrehagen for å se på pingvinene
• lage gode sosiale grupper, ha faste lekekamerater som man treffer på tur
• få være med ulike mennesker på en positiv måte

Kognitiv beriking

Du kan berike miljøet ved å gi dyret mentale utfordringer i form av ulike oppgaver. Dyr kan ha stor glede av å lære og delta i trening av ferdigheter. Ved å gi dem problemløsningsoppgaver aktiverer du de kognitive evnene og gir dyra en opplevelse av kontroll over deler av sitt eget miljø.

Eksempler:

• labyrinter – ofte brukt på mus
• puslespill
• diskrimineringsoppgaver, der dyra må oppdage forskjeller for å få tilgang videre – nesten som et escape room
• trening av ferdigheter
• teknologi som datastyrte programmer

For alle typer beriking må du ta hensyn til arten og være sikker på at berikinga er trygg både for dyret og andre. Du må tenke på ting som smitte, skader fra gjenstander, at det oppleves hyggelig, og at berikinga har betydning for dyret.

Kanskje berikingsforsøket blir en kilde til stress for dyret, slik at du må endre det. Eksempler på det kan være hvis dyret må jobbe for hardt for maten, at dyret må være med individer det ikke liker, at det blir trent på en måte som er skremmende, anstrengende eller smertefull, eller får oppgaver som er for vanskelige å løse. Når du arbeider med dyr, må du observere individet og opparbeide deg kompetanse om arten.

God miljøberiking holder dyra i aktivitet, tilfredsstiller behovet for lek og utforsking og forhindrer at dyr kjeder seg. Det gjør dyr mindre rastløse, mindre fryktsomme, gir en lavere forekomst av stereotypier, overdreven kroppspleie og biting på innredninga og et større atferdsrepertoar. I tillegg kan miljøberiking påvirke hjernens utvikling på en positiv måte.