Jord
Jord er alt løsmateriale av uorganisk og organisk opprinnelse over fast fjell. Hulromma (porene) mellom de faste partiklene er fylt med jordluft og jordvann.
Løsmaterialet kan inndeles i jordarter og jordsmonn. Jordarter deles inn etter kjemisk og mekanisk sammensetning, etter hvordan de har oppstått, og etter opphavsmateriale. De fleste av landets jordarter er avsatt i avsmeltingsperioden under og etter siste istid for 13 000–8 500 år siden.
Etter at jordartene ble dannet, har klima og levende organismer formet ulike typer jordsmonn betinget av topografien og hvor lenge prosessene har pågått.
Jordsmonn
Jordsmonnet er det øverste laget av alt løst materiale over fast fjell (løsmasser) som er påvirka av klima og levende organismer. Disse prosessene gjør at jordsmonnet skiller seg ut fra undergrunnsjorda. De jordsmonndannende prosessene påvirker jordsmonnet fra overflata og nedover. Jordsmonnet utvikler derfor gradvise variasjoner i sammensetning og farge nedover mot undergrunnsjorda.
Jordarter
Jordart er jord som bestemmes ut fra mekanisk eller kjemisk sammensetning, geologisk dannelsesmåte og geologisk opphavsmateriale.
Mekanisk sammensetning
Mekanisk beskrives en jordart etter sammensetninga av partikler og diameteren av disse i grupper. De groveste partiklene er blokk og stein. De finere partiklene som grus, sand og silt deles igjen opp i undergrupper som vist i tabellen. De aller fineste partiklene er leir.
Jordart | Diameter (mm) |
|---|---|
Blokk | > 200 |
Stein | 60–200 |
Grov grus | 20–60 |
Middels grov grus | 6–20 |
Fin grus | 2–6 |
Grov sand | 0,6–2 |
Middels grov sand | 0,2–0,6 |
Fin sand | 0,06–0,2 |
Grov silt | 0,02–0,06 |
Middels grov silt | 0,006–0,02 |
Fin silt | 0,002–0,006 |
Leir | < 0,002 |
Jordarter inndelt etter geologisk opprinnelse
De fysiske og kjemiske egenskapene til jordpartiklene blir bestemt av hvilket geologisk opphav jorda har, hvilke mineraler dette opphavet besto av, og hvordan jorda har forvitret fysisk og kjemisk. Jordartens fysiske og kjemiske egenskaper, geologisk dannelse og opphavsmateriale danner sammen utgangspunktet for hvordan klimaet og de levende organismene som seinere har kommet til, har utviklet de ulike jordsmonna vi finner i dag. Jordsmonndannelsen er også påvirket av topografien.
Ei geologisk inndeling av jordartene gir oss seks ulike grupper etter hvordan de er dannet:
- forvitringsjord (dannet på stedet)
- organisk jord (dannet på stedet)
- morenejord (flyttet med isen)
- sedimentær jord (flyttet med vann)
- flygesand (flyttet med vind)
- skredjord (flyttet ved hjelp av egen vekt)
Forvitringsjord
Forvitringsjord dannes på stedet ved kjemisk forvitring, for eksempel i møte med svak syre (som i vann) eller fysisk forvitring, for eksempel ved frostsprengning. I Norge er forvitringsjord lite utbredt, men den finnes over bergarter som kalkstein og skifer. Dette er bergarter som forvitrer lett. Overgangen mellom underliggende berggrunn og forvitringsjord er gjerne uskarp, og jordarten er lite ensarta.
Organisk jord
Organisk jord dannes på stedet ved at opphopinga av organisk materiale er større enn nedbrytinga. Dette er ofte tilfelle der det er enten kaldt eller vått (lite oksygen), eller begge deler. For at jordarten skal kalles organisk jord, må innholdet av organisk materiale være høyere enn 40 prosent i minimum 40 cm tykkelse på udyrket mark. Av organiske jordarter i Norge er det torvjord som har størst utbredelse. Vi finner torv og myr særlig i høyereliggende strøk i Sørøst-Norge og i Finnmark samt på noen øyer på Nord-Vestlandet.
Morenejord
Morenejord består av svært dårlig sortert materiale som isbreene har avsatt. Partikkelstørrelsen varierer fra leir til blokk, og alt er blandet sammen uten noen form for system. Derfor er det heller ingen lagdeling fra topp til bunn i morenejord. Det er vanlig å finne mye stein og blokker i norske morener, og de kan utgjøre 30–70 prosent av totalvolumet. Resten fylles opp av mindre partikkelstørrelser, men leirinnholdet er ofte mindre enn ti prosent. Det finnes sammenhengende tjukke lag morenejord i Norge, og de utgjør 20–30 prosent av landarealet. De største kontinuerlig tjukke morenedekkene finnes på Jæren, på Finnmarksvidda og i indre deler av Østlandsområdet. Morenejorddekket i Norge består likevel for det meste av usammenhengende tynnere lag på mindre enn én meter. Derfor forekommer ofte også bart fjell sammen med morenejord.
Sedimentære jordarter
Sedimentære jordarter er flyttet med vann og karakterisert av godt sortert materiale som ofte har ei tydelig vertikal lagdeling. De sedimentære jordartene deles opp i
- breelvavsetninger (transportert og avsatt av smeltevann fra isbreer)
- bresjøavsetninger (avsatt i bredemte sjøer, ferskvann)
- strandavsetninger (utvasket og avsatt av bølger og strømninger i strandsonen)
- elve- og bekkeavsetninger (transportert og avsatt av strømmende vann etter istida)
hav- og fjordavsetninger (avsatt under marin grense, i hav)
Flygesand
Flygesand, eller vindavsetninger, har liten utbredelse i Norge – et eksempel er et flygesandområde nær Elverum. Dette er avsetninger av godt sortert finsand eller mellomsand transportert og avsatt av vinden.
Skredjord
Skredjord dannes når forvitret materiale i bratt lende raser nedover og samler seg ved overgangen til svakere fall i terrenget. Dette er ofte ansamlinger av stein og blokk i et såkalt blokkhav. På noen lokaliteter finnes også finmateriale under den stein- og blokkrike overflata.
Kilde
Almås, Å.R. (2016, 16. mars). Jord. I Store norske leksikon. https://snl.no/jord