Opplæringsloven

Opplæringsloven

Alle offentlige og private skoler i Norge reguleres av lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (9. juni 2023). Vi kaller den opplæringsloven. Opplæringsloven har ulike forskrifter som utfyller reglene i loven.

I grunnskolen og den videregående skolen skal opplæringa være i tråd med læreplanverket Kunnskapsløftet 2020. Læreplanverket omfatter en overordnet del med verdier og prinsipper for opplæringa. Denne delen må barne- og ungdomsarbeidere som jobber i skolen, følge. I tillegg inneholder læreplanverket regler for fag- og timefordeling og de enkelte læreplanene for fag, som lærerne legger til grunn i undervisninga.

Barn og unge har plikt og rett til grunnskoleopplæring. Det betyr at de ikke kan velge vekk grunnskolen. Dersom et barn skal bo mer enn tre måneder i Norge, har barnet rett til opplæring fra første til tiende trinn. Loven sier at ungdom som har fullført grunnskolen, har rett til, etter søknad, tre års heltids videregående opplæring.

Ifølge opplæringsloven har barn som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av ordinær undervisning, rett til tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging, og samiske barn har rett til opplæring i og på samisk.

Grunnskoler kan eies enten av kommunen eller av private. Private grunnskoler må ha godkjenning av departementet.

Viktige kapitler i opplæringsloven

For deg som barne- og ungdomsarbeider er det viktig at du kjenner til de følgende kapitlene og paragrafene i opplæringsloven:

Formålet med opplæringa

I § 1-3 står det hva som er formålet med opplæringa. Denne er sentral i skolen, og den kalles ofte formålsparagrafen. Her står det at opplæringa skal

• gi elever og lærlinger historisk og kulturell innsikt og forankring, i samarbeid og forståelse med hjemmet
• bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet
• bygge på verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettigheter
• gi forståelse for nasjonal kulturarv og felles internasjonal kulturtradisjon
• gi innsikt i kulturelt mangfold og respekt for hver enkelts tro
• fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåte

Elever og lærlinger skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger til å mestre livet sitt. De skal også lære å tenke kritisk og handle etisk og miljøbevisst. De skal ha medansvar og rett til medvirkning.

Til slutt i formålsparagrafen står det at skolen og lærebedrifter skal møte elever og lærlinger med tillit, respekt og krav. De skal få utfordringer som fremmer danning og lærelyst, og alle former for diskriminering skal motarbeides.

Rett til å medvirke og plikt til å delta

Opplæringsloven kapittel 10 handler om at skolen alltid skal ta hensyn til hva som er best for elevene når det tas beslutninger som angår dem. Elevene har rett til å si sin mening og bli hørt i saker som gjelder dem, og meningene deres skal bli lagt vekt på ut fra elevenes alder og modenhet.

Elevene har plikt til å være aktivt med i opplæringa og følge skolens regler. Det betyr at elevene skal møte opp, delta i timene og bidra til et godt læringsmiljø.

Skolemiljøet

Kapittel 12 handler om skolemiljøet til elevene. Dette gjelder både skolen, skolefritidsordningen og leksehjelpordningen. I § 12-2 blir det presisert at alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Skolen skal ikke godta krenkende oppførsel, som mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Det skal hele tida arbeides målrettet for at alle elevene har et trygt og inkluderende skolemiljø.

For å sikre elevene denne retten har skolen en aktivitetsplikt. Formålet med aktivitetsplikten er å sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen.

Alle som arbeider på skolen, har plikt til å følge med, gripe inn og melde fra til rektor hvis de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Skolefritidsordning

For skolefritidsordningen gjelder § 4-5. Kommunen skal ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for elever fra første til fjerde årstrinn og for barn med særskilte behov fra første til sjuende årstrinn.

Loven sier at skolefritidsordningen skal legge til rette for lek, kultur- og fritidsaktiviteter med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hos barna. Skolefritidsordningen skal gi barna omsorg og tilsyn. Barn med nedsatt funksjonsevne skal gis gode utviklingsvilkår. Arealer både ute og inne skal være egnet for formålet.

Når skolefritidsordningen er knyttet til skoler, skal rektor til vanlig være leder. Kommunen følger opp private skolefritidsordninger. Videre plikter kommunen å gi elever i grunnskolen leksehjelp. Tilbudet skal være gratis, og eleven har rett til å delta på leksehjelp. Det betyr at leksehjelp er frivillig.

Fysiske inngrep

I opplæringsloven § 13-4 står det at ansatte i skolen, skolefritidsordningen og leksehjelp kan, når andre tiltak ikke er tilstrekkelig, gripe fysisk inn mot elever. Dette kan være aktuelt dersom en elev

• krenker andre fysisk eller psykisk

• utsetter seg selv for fare

• ødelegger ting

• oppfører seg på en måte som er veldig nedverdigende for seg selv

• forstyrrer opplæringa for andre på en alvorlig måte

Den voksne skal bare gripe inn så mye som trengs for å stoppe situasjonen, og måten vi gjør det på, skal være forsvarlig og stå i forhold til det som skjer.

Etter at en ansatt har grepet inn fysisk mot en elev, må hen melde fra om dette til rektor.

Vanlig kontakt mellom voksne og barn, som å holde i hånda, trøste eller hjelpe, regnes ikke som fysisk inngripen.

Politiattest, taushetsplikt og opplysningsplikt

Opplæringsloven gir regler for alle som skal ansettes i fast eller midlertidig stilling i grunnskolen, videregående skole, skolefritidsordningen, kulturskolen eller for å gi leksehjelp. Alle må legge fram politiattest. Attesten må legges fram før en begynner i jobb, og den kan ikke være eldre enn tre måneder. Personer som er dømt eller har vedtatt forelegg for seksuelle overgrep mot mindreårige, skal ikke bli ansatt.

Opplæringsloven henviser til forvaltningslovens regler om taushetsplikt (§ 13). Hovedregelen er at de ansatte i skolen plikter å hindre at andre får kjennskap til det den ansatte får vite om elevens personlige forhold.

De ansatte har i visse tilfeller plikt til å melde fra til barnevernet uten hinder av taushetsplikten. I opplæringsloven § 24-2 og 24-3, opplysningsplikt til barnevernet og sosialtjenesten, står det at dersom det er grunn til å tro at barn blir eller vil bli mishandlet eller utsatt for alvorlig omsorgssvikt, viser alvorlige atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet, rusmisbruk eller ikke får livsviktige undersøkelser eller behandling, så opphører taushetsplikten. Da plikter de ansatte å melde fra til barnevernet eller sosialtjenesten.