Kildeføring i APA-stil

Hvordan fører du en kilde?

Når du bruker en kilde, må du føre den på to måter i teksten din. For det første må du nevne kilden der du bruker den i løpende tekst, og for det andre må du føre den opp i kildelista.

Henvisningen i løpende tekst er kort. Mer utfyllende opplysninger om kilden skal i kildelista. Den står helt til slutt i teksten og er en oversikt over alle kildene du har brukt.

APA-stilen

Forkortelsen APA står for American Psychological Association. Denne organisasjonen har utviklet et regelsett (en stil) for hvordan kilder skal føres, og følger opp denne stilen.

APA-stilen regnes som den enkleste og mest moderne referansestilen. Derfor passer den godt til bruk i den videregående skolen. I høyere utdanning er APA-stilen etablert innenfor psykologi, helsefag, økonomi, pedagogikk og noen realfag.

I Norge forholder vi oss til Norsk APA-manual. Innholdet på denne sida er i samsvar med manualen.

Kildeføring i løpende tekst

I løpende tekst må du føre opp forfatter, utgivelsesår og sted i kildeteksten der du har hentet informasjonen (sidetall, avsnitt og så videre).

Innholdet du bruker fra kilden, kan du presentere på to måter: Du kan gjengi det ordrett, eller du kan sammenfatte og formidle det med egne ord.

Indirekte sitat (parafrase)

Når du gjengir innhold fra en kilde med dine egne ord, kalles dette for parafrase eller indirekte sitat. Det er også snakk om indirekte sitat dersom du oppsummerer en hel artikkel eller skriver om innhold fra engelsk.

• Indirekte sitat skal ikke ha sitattegn.

• For nettartikler oppgir du forfatter og årstall i henvisningen.

• Dersom kilden er en lang tekst, for eksempel ei bok, bør du i tillegg oppgi sidetallet.

• Dersom henvisningen står sist i en setning, plasseres punktum etter henvisningen.

Direkte sitat

Når du gjengir innhold fra en kilde helt ordrett, bruker du direkte sitat. Ved direkte sitat skal det være et tydelig skille mellom dine egne og forfatterens ord.

Bruk direkte sitat bare når nøyaktig ordlyd er viktig eller helt nødvendig, eller når sitatet uttrykker en tanke så kort og treffende at leserne dine lettere forstår det du skriver om.

Kort direkte sitat

Kort direkte sitat (mindre enn 40 ord) skriver du på denne måten:

• Marker sitatet med sitattegn (anførselstegn).

• Henvisningen skal stå etter avsluttende sitattegn, men før punktum.

• Oppgi sidetallet dersom kilden har sidetall.

• Ei nettside har ofte ikke sidetall. Da oppgir du i stedet hvilket avsnitt i teksten sitatet er hentet fra.

• Bruk hakeparentes med tre punktum [...] for å markere hvor du eventuelt har utelatt ett eller flere ord. Du kan også bruke hakeparentes for å legge til ord. Men tenk deg alltid godt om før du endrer på et sitat.

• Direkte sitat skal ikke oversettes.

Lengre direkte sitat

For et sitat som er lengre enn 40 ord, gjelder litt andre regler:

• Sitatet skal stå som eget avsnitt og med innrykk.

• Du skal ikke bruke sitattegn.

• Teksten din får bedre flyt om du setter sitatet inn i en sammenheng i forkant og kommenterer det i etterkant, slik det er gjort i eksempelet under.

• I eksempelet er forfatter og årstall allerede nevnt i introduksjonen. Derfor er det bare sidetallet som skal stå i henvisningen etter sitatet. Henvisningen står for øvrig etter punktum ved lengre sitater.

Kildelista

Alle kildene du har brukt i teksten, skal du også legge inn i kildelista. Disse fire opplysningene skal alltid være med, og i denne rekkefølgen:

1. forfatter

2. publiseringstidspunkt

3. tittel på verket

4. utgiver (for eksempel forlag)

Forfatter

Etternavnet på forfatteren skrives fullt ut, mens fornavn(et) forkortes til første bokstav, etterfulgt av et punktum: Glomnes, E.

Om en tekst har to forfattere, må du sette inn et &-tegn før den siste forfatteren: Mamen, J. & Benestad, R.

Publiseringstidspunkt

Trykte tekster

For trykte bøker og andre trykte tekster oppgir du publiseringsåret. Det er årstallet som står sammen med copyright-tegnet på kolofonsida i boka.

Nettsider med publiseringsdato og/eller sist-oppdatert-dato

For nettsider oppgir du publiseringsdato. Årstallet står først, så kommer dag og måned: (2025, 12. desember). Har nettsida i tillegg en sist-oppdatert-dato, bruker du denne i stedet for publiseringsdatoen.

Ingen publiseringsdato

Hvis publiseringsdato mangler, skriver du (u.å.), det vil si "uten årstall". For nettsider må du da i tillegg oppgi lesedato (hentet-fra-dato).

Lesedato

Lesedato (hentet-fra-dato) for nettsider må du oppgi

• for nettsider som mangler publiseringsdato

• for nettsider som oppdateres ofte

• for nettsider som mangler sist-oppdatert-dato

Men til vanlig oppgir du publiseringsdato eller sist-oppdatert-dato for nettsider og bare fører opp URL-en til slutt.

Titler

• Titler står til vanlig i kursiv.

• Ved artikler i leksikon, ordbøker og andre oppslagsverk står tittelen på artikkelen med vanlig skrift og med stor forbokstav. Navnet på oppslagsverket står i kursiv.

Hva kan du gjøre hvis opplysninger mangler?

Dersom en av opplysningene over mangler, finnes det egne regler for hva du i så fall skal skrive. De kan du slå opp ved behov. Mangler det flere opplysninger om kilden, må du vurdere nøye om den er pålitelig og aktuell. Kan hende du da heller skal finne en annen kilde.

Alfabetisk rekkefølge

Kildelista skal settes opp i alfabetisk rekkefølge. Det er derfor etternavnet på (første) forfatter som avgjør hvor i lista kilden skal stå.

Oppslagsverk om kildeføring

Kildekompasset

I Kildekompasset finner du eksempler og forklaringer på hvordan du kan føre alle mulige typer kilder i samsvar med APA-manualen, for eksempel bøker, nettsider, lovtekster, blogginnlegg, tv-serier, podkaster og kilder med flere forfattere. Du kan også lese om kritisk kildebruk.

Søk & Skriv

Søk & Skriv er et tilsvarende nettsted med en oversikt over hvordan kilder skal føres i samsvar med APA-stilen. Her finner du også gode råd til hvordan finne, vurdere og bruke kilder i arbeid med fagtekster.