Identitet og selvframstilling i mediene

Forestillingen om hvem vi er og hvordan vi ser på oss selv, har forandret seg gjennom historien. Idéhistorikere sier at ideen om at hvert menneske er et unikt individ, oppsto på 1400-tallet, i perioden vi kaller renessansen. Før renessansen så man på seg selv som medlem av en klasse: Bonden Knut var først og fremst bonde og deretter Knut. I dagens Norge former vi i større grad identiteten vår gjennom valgene vi selv tar, og med bakgrunn i hvordan vi ønsker å være.

Noen forskere argumenterer for at identitet ikke bare er noe vi har, men også noe vi spiller. Vi spiller og framfører rollen som oss selv. På den måten sender vi ut signaler til andre om hvem vi er. I selvframstillingen vår legger vi vekt på å vise oss fram som unike individer. Samtidig har vi behov for å vise at vi tilhører en gruppe og har noe felles med andre. Summen av signalene vi sender ut, bidrar til at menneskene rundt oss oppfatter oss på en bestemt måte.

«Å skrive seg selv»

En måte å utvikle individuell identitet på er å iscenesette den vi ønsker å framstå som, gjennom selvframstilling i mediene.

Den franske filosofen Michel Foucault introduserte begrepet l’écriture de soi, «å skrive seg selv» eller «self writing». Han viser til hvordan mennesker opp gjennom historien har hatt ulike måter å skrive på for å finne seg selv. I antikken skrev man lange filosofiske brev til nære venner eller familiemedlemmer. Dagboka er også noe folk i lange tider har brukt til å reflektere over hvem de er.

Iscenesetting i sosiale medier

Mange ser nå på blogger og profiler i sosiale medier som en moderne variant av en slik tradisjon. Vi har alltid lurt på hvem vi er, og nå har vi også fått mulighet til å bruke sosiale medier som et verktøy til å definere oss som mennesker.

Artister, kjendiser, politikere og finansfolk har rådgivere som hjelper dem med å bygge en medieidentitet som gir dem flere tilhengere eller mer innflytelse. Bestemte egenskaper løftes fram, mens andre tones ned. Slik visuell og tekstlig selvframstilling kalles gjerne imagebygging.

Iscensettingen kan skje i egenregi, som når den tidligere amerikanske presidenten Donald Trump omtaler seg selv i flere tusen Twitter-meldinger som den mest intelligente, ærlige og handlekraftige presidenten i USA historie.

Men ofte skjer imagebyggingen i regi av andre, som gir et bilde av personen «slik jeg kjenner hen» eller i planlagte mediedekkede opptredener, som gjør at personen forbindes med positive egenskaper som det å være ungdommelig, annerledes, morsom, ansvarlig eller omsorgsfull.

Se også nrk.no: Imagebygging i hundrevis av år

Den identiteten vi selv ønsker å kommunisere, og den identiteten andre tilskriver oss, er ikke alltid den samme. Dersom du bryter med tradisjonelle måter å framstille eller te seg på, kan det være forvirrende for andre å oppfatte hvem du egentlig er.

Enestående og spesiell?

Vi opplever ofte oss selv som unike og spesielle. Det finnes jo bare én som er meg! Men sannheten er at vi ofte ligner dem vi omgås, mer enn vi er klar over. NRK-videoen Har du også et helt eget særpreg? er en parodi på tre velstående kvinner som har et veldig bevisst forhold til hvor unike de er i forhold til andre.

Noe å tenke over?