Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
Elevdemokratiet

Fagartikkel

Elevmedvirkning og elevdemokrati

I norsk skole skal du som elev kunne påvirke forhold på skolen som gjelder deg selv og hverdagen din. Du skal ha elevmedvirkning, og kunne engasjere deg i elevdemokratiet gjennom elevrådet.

Hvorfor skal elever ha medvirkning?

Det er hovedsakelig to grunner til at dere som elever i norsk skole skal ha medvirkning.

Bedre læring: For det første skal elevmedvirkning føre til bedre læring. Dersom du får være med å påvirke skolehverdagen din, vil du sannsynligvis ta mer ansvar for egen læring, og skolearbeidet vil føles mer meningsfullt. Da vil du også bli mer motivert til å lære, oppleve mestring og lære mer.

Demokratiske medborgere: For det andre skal elevmedvirkning bidra til at norske barn og ungdommer får oppleve å være del av et demokratisk fellesskap. Elevmedvirkning skal gjøre norske elever til gode demokratiske medborgere som fungerer godt i et fellesskap. De skal få oppleve at det nytter å si sin mening og delta aktivt i samfunnet.

Elevmedvirkning er en rettighet

Du som elev har rett til medvirkning i alt som gjelder deg selv, ifølge loven (Opplæringslova, 2023, § 1–2). Medvirkning betyr at at man har rett til å si sin mening, bli hørt og tatt på alvor. Det betyr ikke at man har rett til å bestemme. Når du snakker med læreren din om at du foretrekker muntlige vurderinger, eller at du blir forstyrret i timene, har læreren plikt til å lytte til deg og ta deg på alvor. Det er likevel ikke alltid du kan få ønskene dine oppfylt, men da bør du kunne få en begrunnelse.

Slike samtaler mellom lærer og elev er kanskje den vanligste formen for elevmedvirkning. Elevmedvirkning kan også handle om at dere som elever blir involvert i planleggingen av undervisning, valg av temaer, arbeidsmetoder og vurderingsformer.

Elevmedvirkning i klasserommet mellom læreren og enkeltelever, og mellom læreren og klassen, er en del av det vi kan kalle elevdemokratiet. Elevene blir involvert i avgjørelser i klasserommet på samme måten som folket i et demokrati gis mulighet til å bli involvert i politikken i landet. Men elevdemokratiet går også på tvers av klasser, og handler også om saker som involverer ledelsen på skolen. Her spiller elevrådet en viktig rolle.

Elevrådet

Alle skoler skal ha et elevråd. Alle klasser skal være representert i elevrådet med en tillitselev som velges i klassene sammen med en vara som stiller i elevrådet hvis tillitseleven ikke kan. Elevrådet skal jobbe for at skolen skal være et godt sted å være og lære, og ellers jobbe med elevenes felles interesser. Tillitseleven skal representere klassen sin, og ikke seg selv. Derfor bør klassen ha møter der dere kan ta opp viktige saker – for eksempel i klassens time hvis skolen har dette. Tillitseleven møter i elevrådet og kan ta opp saker der på vegne av klassen sin. Tillitseleven kan også ta opp saker som gjelder sin klasse direkte med faglærer, kontaktlærer eller ledelsen uten å gå via elevrådet.

En mulig kampsak: Mer medvirkning!

Elevundersøkelser viser at norske elever ikke opplever tilstrekkelig medvirkning i skolen:

Utdanningsnytt: Mener elevene i større grad må få påvirke hvordan de skal jobbe med fagene

Tenk etter: Har dere for liten medvirkning på deres skole? Kan dere som elever i tilfelle gjøre noe med dette? Hva slags medvirkning ønsker dere?

Elevorganisasjonen

Elevorganisasjonen er elevenes interesseorganisasjon. Det er opp til elevene på hver enkelt skole å avgjøre om skolen skal være medlem i Elevorganisasjonen. I 2024 hadde organisasjonen rundt 180 000 elever og lærlinger som medlemmer. Elevorganisasjonen jobber for elevenes interesser og skal være uavhengig av politiske partier. En gang i året arrangeres Elevtinget, der representanter fra alle medlemsskolene kan være med å bestemme hvilke saker Elevorganisasjonen skal kjempe for.

Elevorganisasjonen hjelper skoler med elevrådsarbeid, taler elevenes sak i møter med politikere og i media, og de tar tak i enkeltsaker der de mener elevenes rettigheter blir brutt. Elevorganisasjonen arrangerer også den årlige Operasjon Dagsverk-aksjonen. Operasjon Dagsverk er en solidaritetsaksjon der elevene jobber en dag for å samle inn penger. Pengene går til et formål som blir bestemt av elevene gjennom Elevorganisasjonen.

Kilder

Bolstad, B. (2023). Elevmedvirkning og agency. Skolelederen, 2023 (5), 22.25. https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/elevmedvirkning/skolelederen-05_2023-22-25.pdf

Elevorganisasjonen. (u.å.). Dette er Elevorganisasjonen. https://elev.no/om-eo/

Elevorganisasjonen. (u.å.). Organisasjonen. https://elev.no/om-eo/organisasjonen/

Heie, M. (2023, 23. mai). Slik kan du som lærar bidra til elevmedverking i skulen. https://www.uv.uio.no/ils/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2023/elevmedverking.html

Henriksen, Ø. (2023, 2. august). Elevråd i Store norske leksikon. https://snl.no/elevråd

KS. (2023, 23. januar). Elevmedvirkning er viktig for demokratiforståelsen https://www.ks.no/arkiv/elevmedvirkning-er-viktig-for-demokratiforstaelsen/

KS konsulent AS / Oxford Research AS, (2022). Elevmedvirkning – FoU om hvordan elevmedvirkning kan styrkes i norske skoler i tråd med læreplanverket. https://www.ks.no/contentassets/a493533676044e4c804ddd0637e3112f/FoU-elevmedvirkning.pdf

Opplæringslova.(2023). Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa. (LOV-2023-06-09-30). Lovdata. https://lovdata.no/lov/2023-06-09-30

Sirnes, S. M. (2023, 25. januar). Elevdemokrati i Store norske leksikon. https://snl.no/elevdemokrati

Skrevet av Eivind Sehested Zakariassen.
Sist faglig oppdatert 10.04.2024