Lag minidokumentar om å være skeiv
Før dere begynner, bør dere se dokumentarfilmen Bygdehomo fra 2018. Den varer i 17 minutter. I filmen møter vi Bjørn-Tore som er tilbake i hjembygda Volda for å delta på Norges første Bygdepride. Julia Dahr og Julie Lunde Lillesæter har ansvar for manus og regi.
Del klassen i mindre grupper. Hver gruppe skal lage en kort dokumentar i lyd- eller videoformat. Lengden bør være maksimalt ti minutter. Dokumentaren skal handle om det å være skeiv i bygda eller byen dere bor i.
Gruppene bør, så langt som mulig, unngå å bruke de samme intervjuobjektene.
Research
Søk etter nettartikler som handler om skeive i deres nærmiljø og ulike problemstillinger knyttet til det å være skeiv. Les for eksempel fagartiklene Seksuell orientering og Hva er kjønnsmangfold?.
Vinkling og medvirkende
Velg vinkling på historien dere vi fortelle. Den kan for eksempel handle om
å "komme ut av skapet" til familie og venner der dere bor
hvordan skeive kan finne en kjæreste der dere bor
hvordan det er å ha skeive foreldre der dere bor
bruk av nedsettende betegnelser om skeive på skolen eller på fotballbanen, og hvordan dette oppleves dersom du selv er skeiv
religiøse og kulturelle problemstillinger knyttet til det å være skeiv der dere bor
diskriminering av skeive i arbeidsliv og foreningsliv
hvordan folk på hjemstedet deres ser på pride-parader og bruk av pride-flagg
Når dere har valgt vinkling, må dere finne fram til og gjøre avtale med aktuelle deltakere i dokumentaren. Forklar hva opptakene skal brukes til.
Manus og produksjonsplan
Lag et grovmanus for historien dere vil fortelle. Juster manuset underveis dersom dere oppdager nye sider ved historien.
Lag en produksjonsplan som forteller hvilke opptak dere trenger, hvor og når opptakene skal gjøres, og hvem som har ansvar for hva (avtaler, regi, lyd, foto, klipping).
Husk at en dokumentar ikke bare er et intervju, men en fortelling. Bruk dokumentaren Bygdehomo som inspirasjon når det gjelder form og innhold. Les også fagartikkelen om ulike fortellemåter i dokumentar.
Dere kan også bruke Maler for planlegging av film.
Pass på lyden
I en dokumentar er det viktig med god lyd. Derfor bør dere bruke ekstern mikrofon dersom dere har tilgang til det under opptak. Les gjerne fagartikkelen om hvordan man sikrer god lyd i film.
Finn ekstra innhold
For å lage dokumentar trenger dere mye innhold. Derfor kan det være lurt å supplere egne opptak med materiale som finnes fra før.
Sjekk nettsteder som tilbyr delbare bilder, video, lyd og grafisk innhold. Se blant annet fagartikkelen "Finn innhold du kan bruke og dele".
Husk at sitatretten gjør det mulig å bruke eksisterende lyd- eller filmklipp for å eksemplifisere og illustrere poeng, se fagartikkelen "Om sitatretten".
Klipping og lagring
Sett sammen de ulike elementene til en sammenhengende fortelling i et egnet redigeringsprogram. Juster klipp, bilder og lyder, og legg eventuelt til flere effekter.
Husk å få med tittelen og en plakat med produksjonsopplysninger og kreditering av medvirkende til slutt.
Lagre lyd- eller videoarbeidet i riktig format, for eksempel filformat MP3 (lyd) og MP4 med H.264 (video).
Hvis dere skal publisere på internett, kan dere velge en streng lisens som CC-BY-NC-ND (navngivelse, ikke-kommersiell, ingen bearbeidelse). Da kan ikke andre endre arbeidet deres eller tjene penger på det. Les mer i fagartikkelen om Creative Commons og lisenser.
Vis filmen i klassen og be om tilbakemelding fra lærer og medelever.
Hver elev lager deretter en skriftlig refleksjonsrapport som beskriver prosessen og produktet. Reflekterer over valgene som ble gjort underveis i produksjonsprosessen. Vurder bruken av utstyr og programvare. Har dere oppnådd god nok kvalitet på det ferdige resultatet? Reflekter også over hva du lærte om det å være skeiv i byen eller bygda du bor i.
Dersom du ønsker det, kan du bruke denne malen som støtte i skrivearbeidet.