Weber: det rasjonelle byråkratiet
Du så kanskje Espen Rostrup Nakstad fra Helsedirektoratet gjentatte ganger i media i løpet av koronapandemien? Helsedirektoratet er et eksempel på en organisasjon som nok kan sies å ha en byråkratisk organisering. Vi forbinder ofte byråkrati med offentlige organisasjoner, men det kan også kjennetegne private virksomheter.
Max Weber (1864–1920) utviklet teorien om det rasjonelle byråkratiet, og det er en organisasjonsform med arbeidsdeling gjennom spesialisering. Weber anså dette for å være den mest optimale formen for organisering i et kapitalistisk samfunn, og regler og fagekspertise skulle erstatte tidligere tiders og tradisjonelle samfunns mer løse struktur. Beslutninger som angikk alle, skulle ikke tas ut fra hvem man kjente eller slektskap, men ut fra klare retningslinjer. Weber mente at dersom organisasjoner tilnærmet seg hans idealmodell, ville det bli enklere for organisasjonene å nå målene sine.
Weber skisserte følgende trekk ved det han anså som et ideal for denne organisasjonsformen:
hierarkisk struktur ut fra fagkompetanse
skrevne regler og rutiner i organisasjonen
skille mellom rollene som ansatt og privatperson
lønn ut fra stilling, med mulighet for å avansere i organisasjonen
ikke privat eierskap, men offentlig ansatte
Det rasjonelle byråkratiet – en naturlig følge av den industrielle revolusjon og kapitalismen – ville ha klare fordeler i form av effektivisering, likebehandling, og formelle, tydelige regler i arbeidslivet. Byråkratiet gjenspeilte arbeidsdeling, siden ansatte var fagpersoner som fikk spesialiserte arbeidsoppgaver ut fra hvilken kunnskap og kompetanse de hadde.
Til tross for at Weber hevdet at hans byråkratimodell hadde klare fordeler, så han selv enkelte ulemper ved den. Byråkratisering førte nødvendigvis ikke alltid til effektivisering, og arbeidet kunne være svært rutinepreget og direkte kjedelig.
Weber presenterte en idealmodell, en løsning for et samfunn i rivende utvikling. Byråkratiet lever i beste velgående i dagens samfunn, om enn i noe endret form fra Webers tid.
På den ene siden kan byråkrati føre til likebehandling og klare retningslinjer, på den andre siden kan det bli en tvangstrøye for samfunnet.
Som nevnt var Weber selv i tvil om byråkratiet. Han mente at det rasjonelle byråkratiet var en nødvendighet for å møte konsekvensene av den industrielle revolusjon og kapitalismen. Likevel kunne det kvele menneskelig frihet og rom for andre tenkemåter og bli et "rasjonalitetens jernbur".
Når store organisasjoner får makt i form av fagekspertise, kan ekspertveldet oppstå. Beslutninger ekspertene tar, påvirker alle i samfunnet, uten at de nødvendigvis har noen innflytelse. Dette kan utfordre demokratiske spilleregler i et samfunn.
"Byråkratisering" har i dag en negativ klang, og det refererer blant annet til de negative konsekvensene Weber selv viste til. Nyere teori er også kritisk til rasjonalisering og effektivisering i samfunnet. Giddens (2016) hevder at i dagens samfunn ser vi en McDonaldisering, altså systemer som standardiserer arbeidsoppgavene i stor grad. Resultatet er et samfunn der alt er likt, på samme måte som at alle McDonalds-restauranter er like. Vil vi ha slike samfunn der alt blir mest mulig likt?
I senere tid har det også blitt reist kritikk mot byråkratiske prosesser når regler og prosedyrer ikke løser problemene de er ment å løse. Tvert imot blir de til hinder for folk flest hvis de blir for rigide og vanskelige å manøvrere i. Offentlige institusjoner blir også i dag kritisert for å ikke løse oppgavene de er satt å gjøre, ettersom saker drukner i omstendelig saksbehandling og et omfattende regelvelde.
Refleksjonsspørsmål
Utdanningsdirektoratet er underlagt Kunnskapsdepartementet og har ansvar for å sette opplæringspolitikken ut i praksis. Ett av målene deres er at alle skal lykkes i opplæringen og utdanningen. Ett av virkemidlene for å oppnå dette er eksamen. En rekke fagpersoner i direktoratet jobber med eksamenssystemet.
Hva mener du? Er eksamen et godt virkemiddel for å nå målet om at alle skal lykkes i opplæringen og utdanningen?Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet ga mange faglige råd og anbefalinger gjennom koronapandemien. Dette skapte debatt, både fordi de var uenige i enkelte saker, men også fordi det ble påpekt at både deres råd og beslutninger som ble tatt av regjeringen, var en trussel mot demokratiet.
Hva mener du? Skal fagekspertene få ha så stor innflytelse i en pandemi at demokratiske prosesser kommer i andre rekke?
Dalen, M. & Allkunne (2021, 21. april). Max Weber. I Store norske leksikon. https://snl.no/Max_Weber
Fivelsdal, E. & Sterri, A. B. (2019, 30. oktober). Byråkrati. I Store norske leksikon. https://snl.no/byråkrati
Giddens, A., Duneier, M., Appelbaum, R.P. & Carr, D. (2016). Introduction to Sociology (10. utg.). W. W. Norton & Company.
Grinth, K. & Nixon, D. (2015). The Sociology of Work (4. utg.). Polity Press.
Perdue, W. (1986). Sociological Theory. Mayfield Publishing Company.
Utdanningsdirektoratet (2021, 7. april). Våre oppgaver. https://www.udir.no/om-udir/vare-oppgaver/