Stereotypier om den samiske befolkningen i Norge

Her i Norge har det samiske urfolket historisk sett stått i en avmaktsposisjon til majoritetsbefolkningen. Selv om forholdene har bedret seg de siste tiårene, føler den samiske befolkningen etniske stereotypier på kroppen. Samisk språk og kultur ble lenge ansett som noe negativt, og noe som hindret den samiske befolkningen i å ta del i samfunnet. Derfor iverksatte den norske stat en intensiv fornorskningsprosess. Samene måtte blir norske for å kunne delta i det norske samfunnet. Dette medførte at mange samer fikk et anstrengt forhold til sin egen identitet. Mange sluttet for eksempel å snakke samisk og la sin etniske identitet bak seg. De så på sine samiske trekk som noe negativt og valgte derfor å underkommunisere dem for å bli mer inkludert i samfunnet.

Stereotypiene har med andre ord ikke bare påvirket hvordan den norske befolkningen har oppfattet samene, men de har også gjort noe med hvordan noen samer oppfatter seg selv. Negative beskrivelser av en selv kan nemlig ende med at man til slutt tror på det de andre sier om en. Stereotypiene blir en del av ens kulturelle selvbilde.

De etniske stereotypiene har altså for enkelte samer bidratt til et negativt selvbilde. Selv om dette nå har endret seg til det bedre, er det likevel viktig å påpeke at det i lang tid preget enkelte samiske områder, og at stereotypiene fortsatt kan påvirke hvordan enkelte oppfatter seg selv.

Nord-Norge og Sør-Norge

Her er det kanskje noen som stiller seg undrende til at det finnes negative stereotypier om den samiske urbefolkningen. Det er en rimelig tanke. Ikke alle i Norge kjenner til denne problematikken, og noe av årsaken er rett og slett geografisk begrunnet. Områder sør i Norge har nok vært preget av et annet syn på samer enn områder nord i Norge.

Grupper som bor og lever tett på hverandre har en tendens til å oftere komme i spente situasjoner enn grupper som bor langt unna hverandre. I Nord-Norge har den samiske og norske befolkningen bodd og virket i de samme områdene. Dette har for eksempel ført til uenigheter knyttet til utnyttelsen av naturressurser, når den norske og samiske befolkningen har ønsket tilgang til de samme ressursene. Slike konflikter har påvirket hvordan gruppene oppfatter hverandre, og det har blant annet resultert i negative etniske stereotypier rettet mot samene.

Sør i Norge har situasjonen vært en annen. Etter den samiske revitaliseringen av samiske kultur på 1970- og 80-tallet har mange kanskje hatt et positivt og romantisk bilde av samer som ei gruppe som lever i pakt med naturen og gamle tradisjoner.

Selv om dette på mange måter er en positivt ladet framstilling, kan man diskutere om slike stereotypier som gir inntrykk av noe eksotisk, gagner samene. Det skapes et stillbilde av urfolk som grupper som ikke lever i tråd med den moderne verden og de kravene den stiller. Kan et slikt bilde virke undertrykkende og begrense deres muligheter i et samfunn som vektlegger helt andre kunnskaper enn ferdigheter knyttet til naturressurser? Hva tror du?

Vi skal gå nærmere inn på en stereotypi som lenge har blitt koblet opp mot den samiske befolkningen, men før vi går videre, er det nødvendig å understreke at stereotypien nok ikke har de samme assosiasjonene i hele Norge.

En av de mest kjente stereotypiene, eller mytene om du vil, er at alle samer driver med reindrift. Denne beskrivelsen er kanskje en av de mest kjente bildene av en same og som ofte vises i media, skolebøker og reiselivsreklamer.

Ideen om samer og reindrift er en stereotypi som har mange negative aspekter knyttet til seg, for eksempel at reindriftseiere bare lever av subsidier. Underteksten er at samer snylter på staten. Her må det påpekes at resten av landbruket i Norge også får subsidier, og i likhet med reindriftssamer lever de ikke bare av disse, men av salg av råvarer. I tillegg er det mange som har flere jobber. Ikke alle jobber med reindrift på heltid.

Et annet aspekt ved stereotypien er tanken om at for å være same, må du drive med reindrift. For enkelte samer har dette ført til at folk rundt dem ikke har anerkjent deres etniske identitet, som i seg selv er undertrykkende. Tenk om andre ikke anerkjenner den personen du oppfatter deg som?

Innlandskommunene Karasjok og Kautokeino bærer sterkt preg av det samiske. Når du reiser i kommunene og områdene rundt, er det uunngåelig at du møter på samisk språk, samiske navn, kofter og andre kulturuttrykk. I tillegg er reindrifta utbredt i disse områdene. Derfor tror også mange at det er der alle samene bor, og at de driver med reindrift. Virkeligheten er derimot en annen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var det litt i overkant av 3000 personer som var tilknyttet reindrifta i 2011. Siden det bor flere titalls tusen samer i Norge, betyr altså dette at langt fra alle driver med reindrift og bor i innlandsområdet i Finnmark. Tallet stemmer rett og slett ikke med stereotypien. Hvis ikke alle driver med reindrift, må vi rett og slett konkludere med at det eksisterer et betydelig mangfold innad i den samiske befolkningen, både hva yrker og bosetninger angår.

I dag lever de aller fleste samer som alle andre i Norge. Noen bor på landet, enkelte ved kysten, og mange søker til byene. Det finnes samer fra helt nordøst i Finnmark til Sørlandet. De er studenter, leger, advokater, fiskere, idrettsutøvere, sjåfører og sykepleiere. Lista er like lang som det finnes yrker i Norge. Vi kan rett og slett ikke gå ut fra at en same er en person som bor på Finnmarksvidda og driver med reindrift. Til det er mangfoldet for stort. Selvfølgelig er det noen som driver med rein, og det er et av de mest synlige samiske kulturtrekkene, men det er ikke beskrivende for den samiske befolkningen som helhet. En same kan like godt være lærer som reindriftseier. Yrket gjør ikke personen til mindre same av den grunn. I tillegg må en same oppfylle noen kriterier for å drive med reindrift. Man må for eksempel ha foreldre eller besteforeldre som levde av reindrift. Vi snakker med andre ord om en slags odelsrett. Siden de fleste ikke kommer fra familier som har drevet med reindrift, betyr også det at de fleste ikke driver med rein.

Den samiske befolkningen består altså at av et stort mangfold av mennesker – og ikke bare reindriftseiere. Vi har selvfølgelig reindriftssamer, men det finnes også bysamer, skeive samer, samer som ikke snakker samisk eller bruker kofte, samer som bor i utlandet, samer som er ingeniører og så videre. Lista er lang, og den blir bare lengre. Selv om stereotypiene gjerne vil presentere virkeligheten, så er realiteten rett og slett en annen.