Normsendere

Gjennom omgang med andre mennesker generelt, og i situasjoner der vi blir oppdratt, spesielt, påvirkes vi av andre. Å påvirke vil blant annet si å gi signaler om hvilke normer vi mener skal gjelde. Derfor kaller vi dem som påvirker, eller prøver å påvirke, normsendere.

De viktigste normsenderne presenteres nedenfor.

Normsendere i primærsosialiseringen

Familien

Familien skal lære barna grunnleggende normer og verdier, at det er stygt å stjele, lyve og slå, og at det er viktig både å samarbeide med andre og å kunne stå på egne bein og hevde egne meninger og synspunkter. Språkinnlæring, å lære morsmålet, er en del av denne prosessen. Denne primærsosialiseringen skjer i nære relasjoner i hjemmet og er en personlig sosialisering.

Normsendere i sekundærsosialiseringen

Barnehage, skole og arbeidsliv

I barnehagen og skolen får barna forsterket mange av de normene og verdiene som de har møtt i familien. En forskjell kan være at barna i barnehagen i større grad må lære seg å ta hensyn til andre. De må dessuten så smått lære å hevde seg overfor andre som krever like mye oppmerksomhet. Denne konkurransen virker inn på utviklingen av identiteten til de unge.

Det som skiller sekundærsosialiseringen fra primærsosialiseringen, er at barnet skal trenes i spesifikke ferdigheter. I skolen får elevene kunnskap og trening i ferdigheter. Det kalles formell sosialisering. Elever tilbringer veldig mye av tida si i skolen, og derfor blir lærere og medelever viktige i denne prosessen.

Formell sosialisering foregår også i arbeidslivet, der man må kvalifisere seg for ulike typer jobber og oppgaver. I tillegg kreves det gode sosiale ferdigheter for å passe inn og løse ulike arbeidsoppgaver. I de fleste jobber stilles det krav både til kommunikasjonsferdigheter og evne til samarbeid, ved siden av at man må tilpasse seg arbeidsgiverens normer og regler.

Venner og fritidsaktiviteter

Venner og kamerater er viktige sendere av uformelle normer og verdier. De fleste er godt tilpasset samfunnets normer og er positive bidrag i sosialiseringen. Noen ungdommer går sammen om å starte band, andre liker friluftsliv eller dataspill. I enkelte tilfeller kan verdiene i en vennegjeng gå på tvers av de formelle og offisielt godtatte normene. Ja, i noen miljøer er det slik at du faktisk må bryte offisielle normer for å bli godtatt. Noen dyrker aktiviteter som er uakseptable ellers i samfunnet, det være seg tagging eller lovbrudd og kriminell aktivitet.

De fleste fritidsaktiviteter, som korsang, fotball, musikk, dans eller deltagelse i organisasjoner, er imidlertid i tråd med andre grunnleggende verdier i samfunnet. Der møtes personer som har felles interesser eller ferdigheter. Men vi kan stille spørsmål ved om denne typen fritidsaktiviteter blir så sterkt styrt av voksne at de faktisk blir en del av den formelle sosialiseringen.

Massemedier

Massemediene er aviser, bøker, fjernsyn, tegneseriehefter, radio og film, for ikke å snakke om internett. Disse massemediene påvirker uten tvil utviklingen av identiteten til dem som bruker dem. En grunn er at de i høy grad formidler normer og verdier. Når de på sportssidene hyller seierherrene, sier de at det er viktig å vinne og bli en ener i samfunnet. Når de forteller om det gode liv for rike kjendiser, sier de at lykken er penger. Vi finner imidlertid også fortellinger om varme mennesker som ofrer nærmest alt for sine medmennesker. Derfor er det svært vanskelig å si noe sikkert om hvordan massemediene bidrar til å utvikle identiteten hos brukerne.

Sosiale medier

Sosiale medier er massemedier som kan påvirke brukernes identitet, eller være med på å forme dem. Grensene for hva som er tillatt å skrive om seg selv og andre, og hva man viser av seg selv og forteller om seg selv, oppfattes ulikt av ulike brukere. Dette kan både fortelle oss at brukerne har forskjellige verdier og normer for hva de vil dele med ukjente, og at mediene kan presse deltakerne bevisst eller ubevisst i ulike retninger.