Hva er en rettferdig fordeling? - Sosiologi og sosialantropologi - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Hva er en rettferdig fordeling?

Hva er en rettferdig fordeling av goder og byrder i samfunnet? Vi har alle en forståelse av hva rettferdighet er. Alle har opplevd å bli urettferdig behandlet, men det finnes mange ulike svar på hva som er en rettferdig fordeling.

Fordelingsrettferdighet

Fordelingsrettferdighet handler om fordeling av goder og byrder i samfunnet. Burde for eksempel alle i samfunnet få like mange goder? Burde de med størst behov få mest, eller burde de som gjør størst innsats, bidrar mest til fellesskapet eller presterer bedre, få mer enn de andre?

Et fellestrekk ved alle teorier om rettferdighet er det formale likhetsprinsippet. Det kan føres tilbake til Aristoteles og sier at "likt skal behandles likt og ulikt skal behandles ulikt". Dette prinsippet sier imidlertid ikke noe om akkurat hvilke forskjeller og likheter vi skal ta hensyn til når vi fordeler goder og byrder.

Hva betyr det egentlig å behandle alle i samfunnet likt? Vi kan skille mellom tre ulike prinsipper for likhet:

  • Formallikhet betyr at alle har samme rettigheter og behandles på samme måte. For eksempel har alle rett til gratis helsehjelp i Norge.

  • Sjanselikhet betyr at alle har like muligheter. For eksempel har alle i Norge rett til å konkurrere om studieplasser til høyere utdanning.

  • Resultatlikhet betyr at godene fordeles slik at sluttresultatet blir likt. Det vil si at alle ender opp med omtrent samme levevilkår ved at en for eksempel overfører penger fra rike til fattige.

Disse tre prinsippene kan kombineres på ulike måter. Hvis du skal avgjøre hva som er en rettferdig fordeling, må du også se på hva som skal fordeles, er det for eksempel inntekt, helse eller utdanningstilbud?

Når det gjelder utdanning, har alle barn i Norge rett til skolegang (formallikhet). Skolen er gratis, slik at alle har samme muligheter til å konkurrere om høyere utdanning (sjanselikhet). Og de ungdommene som har et dårligere utgangspunkt enn andre, har rett til ekstra læringsressurser og oppfølging (resultatlikhet).

Rettferdighet i sosiologi og sosialantropologi

Det finnes ikke noen fasit på hva som er rettferdig eller ikke, og ulike individer og samfunn vil ha forskjellige svar. Rettferdighet handler nemlig ikke om hvordan samfunnet rent faktisk er, men hvordan det burde være. Det betyr at sosiologi eller sosialantropologi ikke kan gi noe endelig svar på hva som rent faktisk er en rettferdig fordeling.

Sosiologer og sosialantropologer er opptatt av å beskrive og undersøke hvordan samfunnet er. De kan for eksempel avdekke at store økonomiske forskjeller ofte skaper sosiale problemer og mindre sosial mobilitet. Men for å avgjøre om økonomiske forskjeller er rettferdig eller ikke, må vi først ha en teori om rettferdighet. Teorier om hva som er rettferdig og urettferdig, er imidlertid noe vi først og fremst finner i politisk teori og filosofi.

Teorier om rettferdig fordeling

Utilitarisme

Ifølge utilitarismen er alle mennesker like viktige. Godene og byrdene i samfunnet burde derfor fordeles slik at det skaper størst mulig lykke, nytelse og velferd for flest mulig. Hvis det å øke skattene for de rike og overføre pengene til de fattige samlet sett fører til større velferd i samfunnet, er det rettferdig.

Utilitarismen fokuserer på konsekvensene av fordelingen. Det er sluttsummen som teller. Den fordelingen som gir mest lykke og velferd for flest mulig, er mest rettferdig. Men er det alltid tilfelle? Tenk deg at du har to mobiltelefoner. Er det rettferdig at den ene telefonen din gis til noen som trenger den, selv om det samlet sett vil føre til at flere får det bedre? Utilitarismen har blitt kritisert for å ofre enkeltindividenes og mindretallets rettigheter for at flertallet skal få det bedre.

John Rawls

Ifølge den amerikanske filosofen John Rawls er alle mennesker frie og likeverdige. Når vi skal fordele grunnleggende goder som inntekt, yrkesmuligheter og politiske og personlige friheter, må vi derfor gjøre det på en måte som alle i samfunnet kan slutte opp om og være enige i. Det betyr at fordelingen må skje på en upartisk måte som ikke favoriserer noen enkeltpersoner eller grupper i samfunnet. Men hvordan kan vi få til det i praksis? Hvis alle skal være med på å bestemme, vil ikke alle da favorisere sine egne interesser? Vil ikke de rike mene at det er rettferdig at de beholder sin inntekt, mens de fattige tvert imot vil mene at det er rettferdig at de rike deler?

For å komme fram til en upartisk fordeling foreslår derfor Rawls at vi gjennomfører et tankeeksperiment og stiller oss bak et "slør av uvitenhet". Tenk at du ikke vet noe om hvilken posisjon du vil bli født inn i samfunnet i. Du vet ikke noe om foreldrene dine, du vet ikke noe om kjønn eller hudfarge, du vet ikke hvilke evner eller ferdigheter du får, og du vet ikke om du tilhører en religiøs, kulturell eller etnisk minoritet eller majoritet. Hva slags fordeling ville du da velge? Hvilke rettferdighetsprinsipper ville du velge å organisere samfunnet etter?

Hvis vi ble stilt overfor et slikt valg, ville vi, ifølge Rawls, velge at alle skulle ha grunnleggende politiske friheter som stemmerett, ytringsfrihet, forsamlingsfrihet, bevegelsesfrihet og religionsfrihet. Siden du ikke vet hvilke interesser, meninger og livssyn du måtte ha, ville det være fornuftig å forsikre deg om at du ville få frihet til å uttrykke meningene dine og leve det livet du mener er best for deg.

I dette tankeeksperimentet må du ta høyde for du selv risikerer å ende opp på bunnen av samfunnet. Rawls hevder derfor at du bare vil velge å akseptere sosiale og økonomiske forskjeller som er til fordel for de dårligst stilte i samfunnet. Det betyr ikke at alle i samfunnet skal tjene det samme. Det kan i noen tilfeller være fordelaktig for de dårligst stilte i samfunnet at noen yrker og stillinger får høyere lønn for å tiltrekke seg kvalifisert arbeidskraft. Disse yrkene og stillingene må imidlertid være åpne for alle, og alle medlemmene i samfunnet må ha de samme mulighetene til å konkurrere om dem.


Rawls' rettferdighetsprinsipper:

Mennesker som ikke vet noe om hvor de vil ende opp, vil velge å organisere samfunnet etter disse rettferdighetsprinsippene:

  1. Enhver person skal ha samme rett til det mest omfattende system av grunnleggende friheter som er forenlig med et tilsvarende system av friheter for alle.

  2. Sosiale og økonomiske ulikheter skal bare innføres hvis de

    1. er til størst mulig fordel for de dårligst stilte i samfunnet.

    2. er knyttet til stillinger og verv som alle kan konkurrere om på rimelige vilkår.

For Rawls hadde det første prinsippet forrang framfor det andre.

Robert Nozick

Den amerikanske filosofen Robert Nozick er kritisk til at staten skal omfordele inntekt slik Rawls foreslår, og har i stedet forsvart en form for politisk libertarianisme. Han hevder at en teori om rettferdig fordeling må ta utgangspunkt i menneskenes grunnleggende rettigheter. Disse rettighetene setter visse absolutte grenser for hva staten og andre mennesker kan gjøre med din eiendom.

I følge Nozick eier alle mennesker seg selv. Du bestemmer selv over din egen kropp. Du har derfor også rett til resultatet av ditt eget arbeid. Hvis du for eksempel lager et økseskaft av et trestykke, er det ditt og ingen kan ta det fra deg. Siden du eier det, har du imidlertid rett til å bytte, selge eller overføre det til andre som du selv vil. Du kan selge økseskaftet til en forhandler. Da er det forhandleren som eier økseskaftet og hen har da rett til å selge det videre. Så lenge fordelingen av eiendom i samfunnet er et resultat av denne typen frivillige transaksjoner, er den rettferdig.

I motsetning til utilitaristene og Rawls mener Nozick at staten ikke har rett til å overføre penger fra de rike til de fattige i samfunnet, fordi pengene ikke tilhører dem. Hvis de rike har skaffet sin formue på lovlig vis gjennom frivillige transaksjoner, har ingen rett til å ta det fra dem mot deres egen vilje. Å tvinge noen til å betale skatt er for Nozick en form for slaveri. Når du må betale en del av det du selv har tjent på ditt eget arbeid i skatt, blir du i praksis tvunget til å arbeide gratis for andre.

Kilder

Skrevet av Karl Henrik Aanesen.
Sist faglig oppdatert 28.10.2021