Fylkeskommunene

Fra 1. januar 2024 har vi 15 fylker i Norge. Oslo er både en kommune og en fylkeskommune. Fylkeskommunen har styringsorganer som tilsvarer dem i kommunene. Det folkevalgte organet er fylkestinget, og politisk leder er fylkesordføreren. Fylkesutvalget tilsvarer formannskapet i kommunene.

Noen fylkeskommuner har innført en parlamentarisk styringsmodell. Det vil si at de styrer etter en modell som minner mer om slik staten er styrt med storting og regjering. I en slik modell har man et fylkesråd, som tilsvarer Regjeringen, mens fylkestinget tilsvarer Stortinget.

Med regionreformen i 2020 ble flere fylker slått sammen, og antallet fylker gikk fra 19 til 11. Noen av fylkene ble uendret (Rogaland, Møre og Romsdal, Nordland og Oslo). Formålet med reformen var å styrke fylkeskommunene ved å gi dem større kapasitet og flere oppgaver. Det var mye misnøye med sammenslåingen i flere av de nye fylkene, og i tre av disse ble det etter kort tid vedtatt å dele opp igjen og gå tilbake til den gamle inndelingen. Det vil si at vi i dag har 15 fylker.

Fylkene har en administrasjon med fagavdelinger som tar seg av ulike områder fylkene har ansvar for. Den øverste administrative sjefen heter fylkesdirektør. Fylkeskommunene har blant annet ansvar for videregående skoler, tannhelsetjenester, fylkesveier, kulturminner, integrering og sysselsetting av innvandrere. Nærmere oversikt over fylkeskommunenes oppgaver finner du i artikkelen om styringsnivåene.

Hvert fylke har også en statsforvalter, som er statens representant i fylkene. Statsforvalteren passer på at det staten har bestemt, følges opp og gjennomføres på rett måte i fylkene og i de enkelte kommunene i fylkene. Hvis man mener at kommunen eller fylket man bor i ikke følger reglene som er bestemt av staten, kan man klage til statsforvalteren.