Barkh jarkoestimmie teekstigujmie

Permanent fellessamisk organ

Utvalget vil sterkt oppfordre staten til å få på plass en forpliktende avtale om samisk språksamarbeid med Sverige og Finland. Utvalget anbefaler at rammene for samarbeidet fastsettes i nordisk samekonvensjon. Utvalget foreslår en hjemmel i sameloven om at Sametingets arbeid for vern og videreutvikling av samiske språk i Norge helt eller delvis kan overføres til et internasjonalt fellessamisk organ. Det er et stort behov for termutvikling på flere samfunnsområder, og særlig på sør- og lulesamisk språk. Det har vært et langvarig historisk samarbeid blant samer over landegrensene. Et av formålene er å sørge for at de samiske språkene ikke utvikler seg i forskjellige retninger i forskjellige land. Dette er bakgrunnen for at Sametinget i Norge ikke bør normere nye ord uten at dette skjer i samarbeid med de andre sametingene i Sverige og Finland. I dag er det grenseoverskridende samarbeidet prosjektbasert gjennom arbeidet i organet Sámi Giellagáldu. Utvalget foreslår å opprette et permanent organ. Utvalget mener erfaringene som er gjort gjennom arbeidet i Sámi Giellagáldu utgjør et godt grunnlag for etableringen. Opprettelsen av et permanent organ forutsetter at statene legger til rette for et slikt samarbeid over landegrensene.

(NOU 2016: 18 Hjertespråket)

Ihkuve ektiesaemien årgaane

Moenehtse sæjhta tjarke staatem haestedh aktem åeliedihks latjkoem tseegkedh saemien gïelelaavenjostoen bïjre Sveerjine jïh Såevmine. Moenehtse juvnehte mierieh dan laavenjostose vihtiestamme sjidtieh noerhtelaanti konvensjovnesne. Moenehtse aktem rïekteles våaromem saemielaakesne raereste mij jeahta Saemiedigkien barkoe vaarjelimmine jïh guhkiebasse evtiedimmine saemien gïelijste Nöörjesne ellieslaakan jallh såemiesmearan maahta sertestovvedh akten gaskenasjonaale ektiesaemien årgaanese. Akte stoerre daerpiesvoete teermh evtiedidh jieniebinie siebriedahkesuerkine, jïh joekoen åarjel- jïh julevsaemien gïelesne. Akte guhkies histovrijes laavenjostoe orreme saemiej luvnie laanteraasti rastah. Akte dejstie åssjelijstie lea hoksedh saemien gïelh eah jïjtjemse joekehts otnjeginie evtedh joekehts laantine. Daate man åvteste Saemiedigkie Nöörjesne ij byörh orre baakoeh normeradidh bielelen daate dorjesåvva dej mubpiej saemiedigkiegujmie ektine Sveerjesne jïh Såevmesne. Daan biejjien dïhte raasten rastah laavenjostoe akte prosjektebarkoe årgaanesne Saemien Gïelegaaltije. Moenehtse raereste aktem ihkuve årgaanem tseegkedh. Moenehtse meala doh dååjrehtimmieh mah leah dorjesovveme barkoen tjïrrh Saemien Gïelegaaltijisnie aktem hijven våaromem beaja daan tseegkemasse. Aktem ihkuve årgaanem tseegkedh tsïhkestahta staath akten dagkeres laavenjostose sjïehteledtieh laanteraastaj rastah.

(NOU 2016: 18 Vaajmoegïele)

Tid

"Vi har god tid" sier de som tar livet med ro. "Tiden strekker ikke til" sier andre og skynder seg med alt de gjør. "Jeg har ikke tid" sier atter andre når det er noe de ikke har lyst til å gjøre. "Hvorfor gjøre i dag det du kan utsette til i morgen", mener noen. "Ikke utsett til i morgen, det du kan gjøre i dag", mener andre.

Tid, hva er det kan man undre seg. Den bare kommer og går, den har ingen start og ingen slutt. Tiden både var, er og blir. Fortid, nåtid og framtid. Tid måles i lysets hastighet sier vitenskapen, noe vi mennesker ikke helt kan forstå. Ett år, den tid det tar for jorden å bevege seg i sin bane rundt solen, mens et lysår er så langt, langt borte. Et sekund, et minutt, en time, en dag, en uke, en måned, et år, flere år. Mange millioner og milliarder år. Et øyeblikk, en evighet.

Tiden går sakte, mener noen. Tiden er lang for et barn som venter på noe det gleder seg til. Andre mener at tiden flyr. Tiden går fortere og fortere jo eldre man blir, mener de som har levd noen år. Noen sier at det var lenge siden, mens andre sier det føles som det var i går.

Det er en tid for alt, tidlig og sent. Morgen, dag, kveld og natt. Vår, sommer, høst og vinter. En time fram og en time tilbake, sommertid og vintertid.

"Hvor mange er klokka?" "Skynd deg!" "Vent litt!" Man må også ha tid til å tenke seg om. "Hva skjer?" Tid er å henge med på det som skjer, være pålogget og oppdatert. Det er også å ramle av tidskarusellen, logge ut og bli utdatert.

"Det viktigste er å leve i nuet", mener noen. Andre mimrer tilbake og tenker på tiden som en gang var. Tid er også å vente på noe, å glede seg og håpe på noe i framtiden. "Det ble som det ble", sier noen. "Det er som det er", sier andre. "Det blir som det blir", sier atter andre. Det er en tid for alt.