Hopp til innhold
Bokmål
Oppgave
Interaktivt innhold
Lyd

Laadtegh tjöönghkedh

Muerjieh tjöönghkedh vihkeles saemien jieleme-vuekie. Datne åadtjoeh orre baakoeh lïeredh jïh soptsestidh laadth-tjöönghkemen bïjre.

Daelie lïerh

Soptsestidh laadth-tjöönghkemen bïjre

  • orre baakoeh

Nyöjhkedh

  • presensisnie jïh preteritumesne

1. Lïerh baakojde

2. Goltelh jïh lohkh

Laadtegh tjöönghkedh

0:00
-0:00
Lyd: Maajja-Krihke Bransfjell / CC BY-SA 4.0

Piere edtja laadtegh tjöönghkedh

Jirreden Piere edtja mïnnedh laadtegh tjöönghkedh. Daan jaepien jïjnjh muerjieh jïh dah joe njoetseme. Laadth-jaepie lea, almetjh jiehtieh, jïh nuekies muerjieh gaajhkesidie. Piere edtja bæjjese vaaran, Jorpetjahken vööste, dubpene stoerre laadth-bïekerh.

Daelie edtja ryöjredidh jïh voessem tsagkedh jirriedasse. Voestegh vaarjoeh voessen sïjse tsagka. Ebrie-vaarjoeh meatan vaalta juktie maahta obrijidh. Ålloe-tråajjoem jïh ålloe-måvhkam aaj meatan vaalta, maahta jueskiehtidh aaj.

Såarah iktegisth voessesne åtna juktie maahta dållem bïejedh gosse edtja byöpmedidh, prïhtjegem jovkedh jïh ånnetji lïegkestidh. Tjuara måjhtajidh bearkoeh, laejpieh, voejem jïh vuastam meatan vaeltedh. Prïhtjh-voesse, prïhtjh-giebnie, guksie jïh dïjnehkh joe voessen sisnie. Minngemes tjuara muerjie-lihtiem måjhtajidh jïh plaaste-voessh aaj, gåabph maahta laadtegidie voessese tsagkedh. 

3. Darjoeh laavenjasside

4. Lïerh orre baakoeh

5. Goltelh jïh lohkh

Piere laadth-bïekerisnie

0:00
-0:00
Lyd: Maajja-Krihke Bransfjell / CC BY-SA 4.0

Piere laadth-bïekerisnie

Goh Piere stoerre laadth-bïekerasse bööti dellie jïjnjh laadtegh gaavni. Varki skodti jïh dallegh eelki muerjieh tjöönghkedh. Naa guhkiem kråkngode vaedtsieminie tjöönghkeminie. Gïehteleminie dan guhkiem goske rudtje eelki vaarhkedh jïh minngemes öövre bååktjehke sjïdti.

Muerjie-lihtiem dievhtieji njieljien vïjhten aejkien, jïh muerjide döömi stoerre plaaste-voessese jïh dam jis tsagki voessen sïjse. Voesse dan lyövlehke sjïdti, mahte idtji åajsoeh dam deaveste lutnjedh.

Goh muerjie-tjöönghkeminie galhkeme, dellie aajhtsi mearhka lij sjïdteme jïh ebrie. Idtji Piere man gåhkese vuejnieh, idtji mij gænnah vååjnh. Dan guhkiem gïehtelamme laadtegh tjöönghkedh guktie tjaajanamme. Idtji dallegh guarkah man otnjegasse bååstede vaedtsedh. 

6. Darjoeh laavenjasside

7. Nyöjhkeme

Nekting består av nektingsverbet ij, sammen med et hovedverb i nektingsform. Det er bare nektingsverbet som bøyes i person og tid.

Buerkiestimmie

Presens

Im daejrieh (jeg vet ikke, osv.)

Ih daejrieh

Ij daejrieh

Ibie daejrieh

Idie daejrieh

Eah daejrieh

Preteritum

Idtjim daejrieh (jeg visste ikke, osv.)

Idtjih daejrieh

Idtji daejrieh

Idtjimh daejrieh

Idtjidh daejrieh

Idtjin daejrieh

Nektingsformen av verb fra de forskjellige verbgruppene er slik:

daejredh I: daejrieh (identisk presens 3.p.pl.) 

åajsodh II: åajsoeh (identisk presens 2.p.sg. og 3.p.pl.)

guarkedh III: guarkah (identisk presens 2.p.sg. og 3.p.pl.)

jovkedh IV: jovkh (identisk presens 2.p.sg.)

vååjnedh V: vååjnh (identisk presens 2.p.sg.)

tjöönghkedh VI: tjöönghkh (identisk presens 2.p.sg.)

Ulike stav.verb

buektiehtidh: buektehth (identisk presens 2.p.sg.)

Darjoeh laavenjasside

Daelie – dillie

Jarkelh nyöjhkeme-raajesidie presensistie preteritumese.

8. Soptsesth jïh tjaelieh

Piere tjaajanamme jïh idtji daejrieh man otnjegasse gåatan vaedtsedh. Soptsesth guktie dillie gåaradi! Tjaelieh preteritumesne.

Skrevet av Marit M. Fjellheim.
Sist oppdatert 11.05.2026