Åvtelen beapmoeh jurjehth

Daesnie lïerh
Her lærer du
å snakke om hygiene og vaske hender
å snakke om mat og å spise
1. Goltelh, lohkh jïh lïerh
2. Lohkh
Vihkeles raajnes gïeth utnedh gosse beapmoeh jurjiehtidh.
3. Darjoeh laavenjasside
4. Lïerh daejtie verbide
Verbene bïssedh IV, å vaske, og bissedh I, å steke, bøyes forskjellig, men er like i 3.p.sg. pres og 3.p.pl.pres. Da må du se på sammenhengen for å skjønne hva ordet betyr.
Legg merke til ï og i.
pronomen | bissedh I | bïssedh |
|---|---|---|
| manne | bæssam | bïssem |
| datne | bæssah | bïssh |
| dïhte | bæssa | bæssa |
| mijjieh | bissebe | bïssebe |
| dijjieh | bissede | bïssede |
| dah | bissieh | bissieh |
5. Njaalmeldh lïerehtimmie
Jiehtieh maam kåarhtine tjaaleme.
6. Darjoeh laavenjasside
7. Tjaelieh
Buerkesth guktie datne dov gïetide bïssh.
Nuhtjh daejtie baakojde viehkine
Voestegh ...
Dan mænngan ...
Dellie ...
Minngemes ...
8. Goltelh
To ord som er like, er bïssedh IV og bissedh I. Lytt på tekstene "Gïetem bïssedh" og "Gueliem bissedh". Lytt godt på Jaahkenelkien Aanna, Anna Jacobsen, som leser tekstene. Legg merke til forskjellen på uttalen av bïssedh og bissedh.
Gïetem bïssedh - Jaahkenelkien Aanna låhka
Tekstversjon
Gueliem bissedh -
Tekstversjon
Gueliem bissedh
Birjen lea guelie. Dïhte dam bæssa, dïhte njaelkies sjædta. Birje gueliem bæssa. Guelie njaelkies sjædta.Bisseme guelie njaelkies. Njaelkies guelie.
Mov lea aaj guelie, manne dam bæssam. Dov lea aaj guelie, datne dam bæssah. Manne gueliem bæssam. Datne gueliem bæssah. Birje gueliem bæssa.
9. Laavenjasse
Les nå tekstene høyt og spill inn. Legg vekt på uttalen av bïssedh og bissedh. Gjenta innlesingen til du synes du har fått til uttalen.
10. Lïerh baakojde
I samisk finnes det flere ulike ord for å spise, f.eks.:
- byöpmedidh
- spise
- maatadidh
- spise
- meksiehtidh
- spise
- gadtsedh IV
- spise med skje
- svarkedh III, svarkeldidh
- spise mellom måltider, spise litt
11. Goltelh, lohkh jïh vaestedh
Aereden manne
Tekstversjon
Aereden manne aereds-beapmoem byöpmedem.
Daan aereden manne kraavhtsem jokngine gadtsim. Jïh manne mielhkiem jïh löövjem jovkim.
Gaskebiejjie-beapmose baahke beapmoem byöpmedim jïh prïhtjegem jovkim. Kantijnesne lij viskesroehtse-joptse jïh laejpie.
Skuvlen mænngan svarkeldahkine barre baananem byöpmedim juktie tjoerim skodtedh saavredh.
Iehkeden yoghurtem jïh granolam gadtsim jïh löövjem jovkim.
Aereden manne aereds-beapmoem byöpmedem.
Daan aereden manne kraavhtsem jokngine gadtsim. Jïh manne mielhkiem jïh löövjem jovkim.
Gaskebiejjie-beapmose baahke beapmoem byöpmedim jïh prïhtjegem jovkim. Kantijnesne lij viskesroehtse-joptse jïh laejpie.
Skuvlen mænngan svarkeldahkine barre baananem byöpmedim juktie tjoerim skodtedh saavredh.
Iehkeden yoghurtem jïh granolam gadtsim jïh löövjem jovkim.
Vaestedh gyhtjelasside
Maam jovkih?
Maam byöpmedih?
12. Lïerh verbem byöpmedidh
Måjhtah?
13. Goltelh jïh lohkh
Tuhtjem banaane njaelkie
Tekstversjon
Manne tuhtjem baanane njaelkie,
men eahpele njaelkebe,
jïh abpelsijne njaelkemes.
Manne tuhtjem baanane njaelkie,
men eahpele njaelkebe,
jïh abpelsijne njaelkemes.
14. Darjoeh laavenjasside
Soptsesth jïh tjaelieh maam datne lyjhkh byöpmedidh jïh jovkedh.v.g.: Aereden manne lyjhkem kraavhtsem byöpmedidh jïh mielhkiem jovkedh.
Aereden manne ...
Biejjien manne ...
Skuvlen mænngan manne ...
Iehkeden manne ...
Soptsesth jïh tjaelieh aaj maam ih lyjhkh byöpmedidh jïh jovkedh.V.g.: Aereden im lyjhkh tjastem byöpmedidh jïh pruvsem jovkedh.
Aereden ...
Iehkeden ...
Skuvlen mænngan ...
Gaskebiejjien ...
Iehkeden ...
Mah beapmoeh njaelkemes dutnjien? Tjaelieh.
