Gapta
Gapta eller gåptoe, gaeptie (kofte) er samenes tradisjonelle klesdrakt. Form, farge og mønster på gapta med tilbehør har stor variasjon. Det er likevel store likhetstrekk i hele Saepmie. Forskjellene følger stort sett de språklige grensene, det vil si at kofteskikken er lik på tvers av riksgrensene. Det kan også være familiære variasjoner innen det sørsamiske området fra nord til sør.
Til den sørsamiske gapta hører blant annet boenge-skuvmie (barmklede) og beelhte/juvvie/svætnoe (belte), tjohpe (lue), gaamegh (sko) og voedtegh (skobånd) og i tillegg ytterklær som skopmehke (regnkrage, cape) og lijnie (sjal). Boenge-skuvmie og beelhte/juvvie/svætnoe blir ofte dekorert med mønster som er brodert med ditnie (tinntråd) eller gierkieh (perler). Mønsterbruk og dekor varierer fra område til område og fra slekt til slekt, og brukerens smak og preferanser spiller også en viktig rolle. Fargene er i hovedsak blå/svart, rød, grønn og gul.
Opprinnelig var skinn det viktigste materialet til samiske klær. Senere ble vadmel og klede av ull, vanlig. I dag brukes også bomull og silke og andre stoffer. Gjennom tidene har utformingen blitt påvirket av det som var praktisk og estetisk. Fargebruk er også forskjellig mellom jenter/kvinner og gutter/menn. Rødt er for eksempel hovedfargen på boenge-skuvmie og tjohpe for jenter og kvinner, mens blått er hovedfargen for gutter og menn. Voedtegh har også ulike mønster- og fargekombinasjoner. Det kan være uskrevne regler for fargebruk til små jenter og voksne jenter/kvinner, samt med tanke på om man er gift eller ugift.
Gapta kommuniserer hvem vi er. Den viser samisk tilhørighet og identitet. I tillegg kan den vise hvor vi kommer fra, og hvilken slekt vi tilhører.
