1. Giesie-eejehtalleme

1. Gie meatan tekstesne?

2. Gusnie dïhte orreme abpe giesiem?

3. Man guhkiem dïhte desnie orreme?

4. Mejnie dïhte viehkiehtamme?

5. Maam vielie dorjeme daan giesien?

6. Gusnie dïhte gellien aejkien årroeji?

7. Man åvteste kråvvadi skuvlesne vihth aelkedh?

årrodh II

å være; bo

giesie

sommer

båatsoe-sïjte

reinbeitedistrikt, sameby

viehkiehtidh

å hjelpe, hjelpe til

tjöönghkedh VI

å samle, plukke

tsaekedh I

her: å ha inn (i reingjerdet)

miesie

reinkalv

mïerhkesjidh

å merke

gööledh VI

å fiske

jïjjedidh

å overnatte

kråvvadidh

å grue seg

Preteritum 

Når vi skal fortelle at en person gjorde noe (eller at noe skjedde) i fortid, bruker vi verbformen preteritum, for eksempel:

Pïere gööli. (Pïere fisket.) 

Pïere laadtegh tjöönghki. (Pïere plukket molter.)

Bøyningsendelser i preteritum:

På samme måten som for presens bøyes verbene etter personer og tall i preteritum.

Bøyningsendelser i preteritum:

På samme måten som for presens bøyes verbene etter personer og tall i preteritum.

Bøyningsmønster for like-stavelsesverb, gööledh VI:

Bøyningsmønster for ulike-stavelsesverb, kråvvadidh:

tjïjhkerde

kikkert

tjïjhkerdidh

kikre, se med kikkert

Mujhtieh!

vuejnedh I

dïhte vuajna – vööjni

Velg oppgave A eller B:

1. Lag en dialog mellom Pïere og Krïhke der de spør hverandre om hva de har gjort i løpet av sommerferien.

2. Du treffer en venn. Lag en dialog mellom dere to om hva dere har gjort i løpet av sommerferien.