Oppgave

Interaktivt innhold

Lyd

2. Biejjien

Dagen er ofte fylt med mange gjøremål. Hvor er du i løpet av dagen, og hva gjør du? Hvor er andre, og hva gjør de?

Buaradahke biejjege daelvege. Guvvie. — Biejjege

Daelie lïerh

Nå lærer du

å fortelle hvor du er om dagen
å fortelle hva du gjør i løpet av dagen
å bekrefte hva du gjør, eller avkrefte hva du ikke gjør
å spørre andre om hva de gjør

1. Soptsesth

Fortell.

Bruk bildene under og fortell hvor du er, ved hvert bilde.

Gusnie datne biejjien?

– Biejjien manne ...

Baakoeh

bovre: butikk
bovresne: på butikken
vaerie: fjell
vaeresne: på fjellet
skåajje: skog
skåajjesne: i skogen

2. Goltelh jïh orresth

Lytt og gjenta.

Buerkiestimmie

presens
pronomen	lohkedh IV	jurjiehtidh	saavredh IV	darjodh II
manne	lohkem	jurjehtem	saavrem	darjoem
datne	lohkh	jurjehth	saavrh	darjoeh
dïhte	låhka	jurjehte	saavra	dorje
nyöjhkeme	lohkh	jurjehth	saavrh	darjoeh

Les tabellen, ser du noe mønster? Ser du noe som er likt eller ulikt?

3. Nyöjhkh

Gjør om til nektende setninger.

Buerkiestimmie

Objektet i en setning er den eller det som det gjøres noe med. I setninger kommer objektet ofte før verbalet. I sørsamisk bruker vi kasuset akkusativ for å uttrykke objektsformen. Akkusativ entall har endelsen -m.

For eksempel:

gærja – bok

Manne gærjam lohkem. – Jeg leser ei bok.

4. Vaestedh

Se på bildene og svar på spørsmålene.

5. Tjaelieh

Skriv.

Tren på objektsformen. Skriv ordene som mangler, i riktig form.

6. Vaestedh

Svar.

7. Goltelh

Lytt til sangen "Prieviem tjaalam". Legg merke til hvordan lang vokal -aa og lang vokal -ee uttales i ordene.

Buerkiestimmie

Presens
pronomen	tjaeledh I	utnedh I	barkedh IV	gööledh VI	stååkedidh
manne	tjaalam	åtnam	barkem	göölem	stååkedem
datne	tjaalah	åtnah	barkh	göölh	stååkedh
dïhte	tjaala	åtna	barka	göölie	stååkede
nyöjhkeme	tjaelieh	utnieh	barkh	göölh	stååkedh

Les tabellen, ser du noe mønster? Ser du noe som er likt eller ulikt?

8. Goltelh jïh orresth

Lytt og gjenta.

Måanta. Tsåahka bielie uktsie.

0:00

Fremdriftsindikator

-0:00

Velg avspillingshastighet

Lyd: Maajja-Krihke Bransfjell / CC BY-SA 4.0

Måanta. Tsåahka bielie uktsie.

Voestegh Meerje matematihkem åtna, dan mænngan englaanten-gïelem åtna.

Tsåahka bielie luhkie-göökte Meerje lunsjem byöpmede.

Lunsjen mænngan dïhte saemien-gïelem åtna, dellie edtja verbe-pryövem utnedh.

Minngemes göökte daaroen-gïelen tæjmoeh. Dellie edtja aaj pryövem utnedh.

Edtja tekstem lohkedh, dellie tekstem tjaeledh.

– Jemmede bielien, göökte pryövh! Bajhke!

Baakoeh

utnedh I: å ha
tjaeledh I: å skrive
pryöve: prøve
verbe-pryöve: verbprøve
dan mænngan: etter det
minngemes: til slutt
nov gujht: jo da
dellie: så
aaj: også
Jemmede bielien!: Huff!
Bajhke!: Skitt!

9. Vaestedh

Svar på spørsmålene.

Gusnie Meerje biejjien?
Gåessie lunsjem byöpmede biejjien?
Mah faagh Meerje daan biejjien åtna?
Maam edtja saemien pryövesne utnedh?
Maam edtja daaroen pryövesne darjodh?
Meerje lyjhkoe pryövem utnedh?

10. Darjoeh laavenjassem

Gjør oppgaven ved å markere alle substantivene som er objekter, i teksten.

11. Sojjehth verbide

Bøy verbene.

Daelie lïerh

Måanta. Tsåahka bielie uktsie.

Tekstversjon