Heteronormen

Hva vi tenker om seksualitet og samliv, blir i stor grad påvirket av normene og reglene i de felleskapene vi er en del av. Normer er forventninger til hvordan vi skal oppføre oss. Tidligere var det for eksempel en forventning om at du måtte gifte deg med kjæresten din før dere flyttet sammen. I dag har denne normen endret seg, og de fleste par er samboere før de gifter seg.

Hvis du følger normene i samfunnet, blir du ofte møtt med positive reaksjoner. Du får anerkjennelse, ros og positive tilbakemeldinger. Det kan også være at du ikke får noen reaksjoner eller tilbakemeldinger i det hele tatt, fordi du gjør som alle andre. Hvis du derimot bryter normene, blir du ofte møtt med negative reaksjoner. Det kan være alt fra stygge blikk til vold, utestengelse eller arrestasjon. Fram til 1971 var det ulovlig å være homofil i Norge, og du kunne risikere å bli straffet. Fremdeles kan kjærester av samme kjønn bli møtt med negative blikk og kommentarer.

Alle religiøse trossamfunn har normer som regulerer medlemmenes forhold til seksualitet og samliv. Flere av disse normene er basert på eldre skrifter og tradisjoner. I mange trossamfunn er det derfor en diskusjon rundt holdningen til et mer moderne syn på kjønn og seksualitet. Disse debattene – om for eksempel homofilt ekteskap i Den norske kirke – får ofte stor medieoppmerksomhet.

Vi har lett for å ta de vanligste og mest dominerende normene i samfunnet for gitt. Et begrep som beskriver de tradisjonelt mest dominerende normene rundt seksualitet i samfunnet, kalles heteronormativitet eller heteronormen.

Ifølge heteronormen er det heteroseksuelle parforholdet idealet i samfunnet vårt. Det betyr at det finnes visse forventninger til hvordan vi skal forholde oss til seksualitet. Det blir ofte tatt for gitt at vi skal bli seksuelt tiltrukket og bli sammen med noen av et annet kjønn.

• Normen for seksuell tiltrekning er at kvinner blir tiltrukket av menn og menn av kvinner.

• Normen for seksuelle handlinger er samleiet mellom en kvinne og en mann.

Tenk selv hvor mange filmer og serier du har sett som nettopp dreier seg om det heteroseksuelle parforholdet. Det kan være lett å tenke at det ikke er noe stort problem at media i så stor grad fokuserer på heteroseksuelle parforhold, siden det er det mest vanlige i samfunnet rundt oss.

En utfordring er imidlertid at minoriteter som bryter med heteronormen, dels kan bli usynlige og dels kan bli sett på som noe unormalt og avvikende. Dette kan igjen føre til diskriminering og forskjellsbehandling. Det er for eksempel vanlig å si at du "kommer ut av skapet" når du sier fra om at du har en annen seksuell orientering enn det som er forventet. Du kan med andre ord ikke bare være den du er, men må aktivt stå fram og bryte med den dominerende normen i samfunnet. For mange kan dette være en ekstra påkjenning.

I kontrast til heteronormen finner vi normer som i større grad åpner opp for et mangfold av ulike seksuelle orienteringer og seksuelle praksiser. Det kan for eksempel være seksuelle orienteringer som at noen er homofile, bifile, aseksuelle eller panfile. Den økende aksepten for seksuelt mangfold er blant annet resultatet av en politisk kamp og ulike markeringer, som for eksempel pride.

Innenfor mange tros- og livssynssamfunn finner vi igjen heteronormen som et ideal. Ifølge flere trossamfunn er seksualiteten noe som først og fremst hører hjemme i ekteskapet mellom en kvinne og en mann, og formålet med seksuelle handlinger er å få barn og føre slekten videre. En viktig årsak til at masturbasjon har blitt fordømt av grupper innenfor jødedommen, kristendommen og islam, er at formålet med seksualitet først og fremst anses å være forplantning.

Samtidig finner vi også mange eksempler på brudd med heteronormen innenfor ulike tros- og livssynssamfunn. Vi finner mange historiske eksempler på homofili innenfor noen trossamfunn, fra buddhistiske munker i Japan til muslimske samfunn i Midtøsten og Asia. I buddhismen finner vi flere eksempler på toleranse for homoseksualitet innenfor munkevesenet. Innenfor deler av det kinesiske samfunnet har vi flere eksempler på en aksept for sex mellom menn. I antikkens Hellas var homoseksualitet utbredt og tett knyttet til religiøse forestillinger. På midten av attenhundretallet fant mange homofile menn fra Vesten et fristed i den muslimske verden, hvor de møtte større toleranse enn i USA og Europa.

Innenfor ulike tros- og livssynssamfunn finner vi også andre typer eksempler på brudd med de dominerende seksualitets- og samlivsnormene i samfunnet vårt. I motsetning til normen om at vi alle bare skal ha èn partner, har det i islam, hinduismen, jødedommen og buddhismen tidligere eksistert tradisjoner for at menn har flere koner. I tibetansk buddhisme og i enkelte hinduistiske trossamfunn finner vi tradisjoner for at kvinner kan ha flere ektemenn. I motsetning til normen om at alle skal ønske å være i kjæresteforhold, er det både i kristendommen og buddhismen ideal å leve som munk og være seksuelt avholden.

Almås, E., Jessen, R.S. & Berteussen, L.M. (2021, 25. mars) Heteronormativitet. I Store Norske Leksikon. https://sml.snl.no/heteronormativitet

Endsjø, D.Ø. (2009). Sex og religion. Fra jomfruball til hellig homosex. Universitetsforlaget.

Martinson, L. & Reimers, E. (Red.). (2008). Skola i normer. Gleerups.

Woodhead, L., Partridge, C. & *Kawanami, H. ( red.). (2016) Religions in the modern world. Traditions and transformation. Routledge.