Se film

I dette innslaget fra NRK Skole (lengde 1:13), forteller artisten Hanna Krogh-Reinsnes om hvordan hun oppdaget at hun var samisk.

Fra skam til stolthet

Historien om Hanna Krogh-Reinsnes, som oppdaget at hun var same, er ikke unik. Verdenshistorien forteller mange historier om urfolk som har blitt dårlig behandlet av majoritetsbefolkningen. Det kan være en årsak til at mange generasjoner av urfolk har prøvd å undertrykke både identiteten og språket sitt. Urfolkenes skam over språket sitt kan sees på som et resultat av majoritetsbefolkningens jakt på egen identitet: I iveren etter å lage nasjonalstater og samle folket, måtte urfolket dukke nakken.

I dag er situasjonen annerledes. Urfolk over store deler av verden opplever en gryende bevissthet. I stedet for å skamme seg over røttene sine, er de stolte av dem.

FN og urfolksspråk

I 2019 arrangerte FN et internasjonalt år for urfolksspråk. FN har dessuten befestet både samenes rettigheter og statens plikter overfor urfolk: "Urfolk har rett til å gjenopplive, bruke og utvikle sin historie, sitt språk (...). Statene skal treffe effektive tiltak for å sikre vern av denne rettigheten" (Regjeringen, 2007).

Stolthet

Mange norske samer omfavner identiteten sin i dag. De tar på seg kofta på 17. mai og feirer sin egen nasjonaldag 6. februar. Unge artister både joiker og synger og rapper på samisk, og den samiske språkprisen ble i 2019 delt ut til snapchatkontoen Saepmi (Sametinget, 2019).

Du kan lese mer om samers holdning til egen identitet og språk i denne artikkelen fra NRK: Samiske ungdommer føler ny stolthet – vil føre kulturen videre.

Ståa for samisk i dag

Hvordan går det så med de samiske språkene i dag? Sameloven slår fast at norsk og samisk er likestilte. Målet til norske myndigheter har altså gått fra å tvinge samene til å snakke og skrive norsk, til å oppmuntre til bruk av samisk i både skolen, andre offentlige institusjoner og privat.

Men de som virkelig avgjør hvor levende et språk skal være, er folket som bruker det. Dersom et folk ikke bruker språket sitt, dør det ut. Som nevnt over, er tiden da samene skammet seg over egen identitet og språk, over. Det skulle tyde på at det går bra for samisk i dag. Men hvor mange barn og unge velger samisk i skolen?

Samisk som første- og andrespråk

Barn og unge kan velge samisk som første- eller andrespråk på skolen. Hvis de velger å ha samisk som førstespråk, skal all undervisning foregå på samisk, bortsett fra i engelsk- og norsktimene. Om de velger samisk som andrespråk, skal de følge ordinær undervisning, men lære skriftlig og muntlig samisk ved siden av.

Statistikk viser at antallet som valgte samisk som første- og andrespråk i skolen, gikk ned etter år 2000. I 2009 var det 2519 elever med samisk i grunnskolen, mens det i 2019 var 2394 (Sollid, 2019).

Flere velger samisk som andrespråk

Dette var faretruende tendenser for det samiske språket. Men nye tall (se tabellen under) viser at flere ungdom nå velger samisk som andrespråk. Antallet som velger de samiske språkene som førstespråk varierer, men er stort sett stabilt.

Trenger flere samisklærere

Faktisk er ikke det største problemet at barn og ungdom ikke velger samisk, men at det er for få lærere som kan undervise i samiske språk (Pettersen & Murray, 2025).

Tabellen under viser hvor mange som velger samisk som første- eller andrespråk i skolen.

(SSB, 2026)