Konsistenstilpasset kost

IDDSI

IDDSI (The International Dysphagia Diet Standardisation Initiative) er et internasjonalt rammeverk som beskriver ulike konsistenser på mat og drikke. Rammeverket deler mat og drikke inn i åtte nivåer, fra nivå 0 (tynn drikke) til nivå 7 (normal kost). Helsedirektoratet anbefaler at vi følger denne standarden når vi skal lage mat til personer som trenger konsistenstilpasset kost.

Bakgrunnen for å utvikle IDDSI var at det tidligere ble brukt ulike begreper som findelt, moset og puré, uten at det fantes noen felles definisjon av hva dette innebar. Det kunne resultere i at pasienter fikk mat med feil konsistens, noe som i verste fall kunne føre til at maten satte seg fast i halsen, eller at mat og drikke kom ned i luftveiene.

Ved å bruke felles betegnelser og standardiserte testmetoder kan helsepersonell og kjøkkenpersonell lettere samarbeide om å tilby trygg og tilpasset mat og drikke. Hvilket konsistensnivå den enkelte pasienten trenger, skal alltid vurderes av helsepersonell med riktig kompetanse.

De ulike konsistensnivåene

Tabellen under viser en forenklet oversikt over de ulike konsistensnivåene i IDDSI. Noen nivåer gjelder bare mat, andre gjelder bare drikke, mens nivå 3 og 4 gjelder begge. Nivå 7 omfatter både normal og lett-tyggelig kost. Lett-tyggelig kost har mykere konsistens og passer for personer som har vansker med å tygge hard eller seig mat.

Tilberedning av konsistenstilpasset mat

Konsistenstilpasset kost må tilpasses behovene til hver enkelt pasient. Avhengig av IDDSI-nivået, kan maten for eksempel deles i små biter, finhakkes, moses eller lages som puré.

Vi kan bruke stavmikser, blender eller kjøkkenmaskin for å oppnå riktig konsistens. Det kan være nødvendig å tilsette saus, væske eller andre ingredienser for å gjøre maten mykere eller lettere å svelge. Samtidig må vi passe på at maten ikke blir for tynn, eller at den skiller seg.

Det er viktig å kontrollere at maten har riktig konsistens før servering. IDDSI har utviklet standardiserte testmetoder som kan brukes til dette. Husk at konsistensen kan endre seg ved oppvarming, avkjøling eller når vi tilsetter mer væske eller fortykningsmidler.

Bruk av fortykningsmidler

Fortykningsmidler brukes for å gjøre mat og drikke tykkere, slik at konsistensen blir tilpasset personer med svelgevansker. Det finnes ulike typer fortykningsmidler, og de tilsettes for eksempel til vann, saft, supper og sauser. Det er viktig å følge bruksanvisningen og kontrollere konsistensen før servering.

Presentasjon av maten

Når mat moses eller lages som puré, mister den sin opprinnelige form og struktur. Det er viktig å servere konsistenstilpasset kost slik at utseende og farge stimulerer appetitten. Ingrediensene bør derfor moses hver for seg. Bruk gjerne former når du legger opp maten. Ved å holde de ulike matvarene atskilt og bruke ulike former som likner matens opprinnelige utseende, kan vi få maten til å se innbydende og appetittvekkende ut.

Energi- og næringsinnhold

Personer med tygge- og svelgevansker har økt risiko for underernæring. Derfor er det ofte behov for energi- og næringstett kost. Når vi moser maten eller lager puré, må vi ofte tilsette væske for å få riktig konsistens. Da kan maten bli utvannet og få lavere innhold av energi og næringsstoffer. For å unngå det kan vi berike maten med for eksempel fløte, smør, olje, egg eller melkepulver. Berikning betyr at vi tilsetter ingredienser som øker energi og næringsinnhold, uten at porsjonene blir særlig større.

Matglede og måltidsopplevelse

Det er viktig at pasienter med tygge og svelgevansker får ro rundt måltidet og nok tid til å spise. Små, hyppige og appetittvekkende måltider kan være bedre enn få og store måltider, særlig for personer som har problemer med å tygge, som spiser langsomt eller har dårlig matlyst.

Det er også viktig å ta hensyn til pasientens ønsker og matvaner, slik at måltidet blir en positiv opplevelse.