Fagstoff
Video
Energi- og næringstett kost
Energi- og næringstett kost regnes sammen med nøkkelrådskost som en av to standardkoster i institusjoner og hjemmetjenesten. Den er basert på nøkkelrådskosten, men skal ha et høyere energiinnhold, samtidig som porsjonen skal være liten.
Video: Unni Kulhuset Granheim / CC BY-NC-SA 4.0
Kostregistrering, gjerne ved hjelp av Kostholdplanleggeren, kan være et godt hjelpemiddel for å sikre at pasientene (eller beboerne) får i seg nok mat. Mellommåltider er ofte nødvendig for dekke energibehovet deres.
Hvem bør få denne kosten?
- personer som har dårlig ernæringsstatus, for eksempel kreftpasienter
- personer med tygge- og svelgevansker
- hjerte- og lungepasienter
- personer med funksjonshemming
- pasienter som har store sår, for eksempel brannsår, og må ha ekstra tilskudd av proteiner og energi
- de som spiser for lite og ikke klarer å opprettholde vekta
- personer som har langvarig sykdom
- personer med akutte sykdomstilstander
- eldre
- demente
Energifordeling
Energi- og næringstett kost skal ha en høyere fett- og proteinprosent enn nøkkelrådskost. Proteininnholdet bør være 15–20 prosent, og fettinnholdet bør ligge mellom 35 og 40 prosent. Størstedelen av fettøkningen bør komme fra umettet fett. Karbohydratinnholdet i denne kosten bør ligge på 40–50 prosent. Ved å redusere karbohydratnivået vil også volumet på måltidet gå ned, og maten vil dermed få et høyere innhold av næringsstoffer. Vitaminer og mineralstoffer bør ligge på anbefalt mengde.
Desserter og kaker smaker søtt og godt og er fristende for mange. En fordel er at de ofte inneholder mye energi. Dessert kan derfor gjerne inngå i den daglige kosten.