Norsk mattradisjon: Frukt, grønnsaker og bær
Konservering
Etter hvert begynte jordbruket å utvikle seg, og man lærte å plante vekstene for å høste av dem. Dette gjorde det igjen mulig å konservere maten og å lagre den over lengre tid, og menneskene ble etter hvert mer stedbundne enn tidligere. Man høstet epler, poteter, kålrot og andre grønnsaker og lagret dem i kjellere slik at de holdt seg gjennom vinteren.
Rotgrønnsaker var vanlig i de lavere sjiktene
I middelalderen besto måltidene for det meste av kornprodukter, og kål, neper, hvitløk, løk og gulrøtter var vanlig blant de lavere sjiktene i samfunnet. Gulrota som vi kjenner den i dag, ble avlet fram i Nederland på 1600-tallet. Før den tid fantes det to typer gulrøtter: en rødlilla type som ble ansett for å være den beste, og en grønngul som var mindre ansett.
Utvalget økte med eksport og import
Når eksporten og importen kommer i gang i løpet av vikingtida og middelalderen, får man også tilgang på flere typer råvarer og et mye større mangfold. Det er hovedsakelig de rike som da har denne tilgangen, fordi alt som ble importert, var kostbart. Sukker og honning var dyrt, og derfor ble det ofte brukt frukt som søtningsmiddel i mange retter. Dette kommer tydelig fram hvis vi ser på oppskrifter fra den tida.
Frukt og bær
I Norge har vi hatt lange tradisjoner for å sanke bær i naturen, og mange fikk etter hvert egne frukttrær og bærbusker i hagen. For å få disse råvarene til å holde utover vinteren ble de gjerne saftet, syltet eller hermetisert.
Importen ble frigitt og forbruket av frukt økte
I dag er over 70 prosent av det vi spiser av frukt og grønt, importert fra andre land. Den store importen som gjorde dette tilgjengelig for alle, kom ikke i gang før på 1960-tallet. Fra 1940 og fram til begynnelsen av 1960-tallet var det ikke fri import av frukt og grønt. Den frukten vi spiser mest av i dag, er banan. Den ble første gang importert til landet i 1905. Appelsinen kom tidligere, allerede på slutten av 1800-tallet, men det tok lang tid før den ble allemannseie. Klementinen som vi kjenner som julefrukt nummer 1, kom ikke før i 1963.
Da importen ble frigitt på 1960-tallet, økte også forbruket raskt, særlig av frukt og grønnsaker som allerede hadde blitt importert tidligere. Og ettersom forbruket økte, kom andre etter.
Presentasjon av tradisjonelle frukt- og bærdesserter
Her får du presentert et utvalg av tradisjonelle desserter basert på frukt og bær. Disse dessertene var ofte enkle å lage og kunne tilberedes med ingredienser som var lett tilgjengelige. I dag er det fortsatt vanlig å bruke frukt og bær i norske desserter, og det finnes mange spennende oppskrifter som kan utforskes. Presentasjonen finnes i to versjoner, en interaktiv og en vanlig.
Presentasjon av tradisjonelle desserter i Norge (ikke interaktiv)
Syltet/hermetisert frukt og bær
Før i tida, før fryseskap og kjøleskap, var husmorens sylting, safting og hermetisering en dyd av nødvendighet. Når høsten var over og vinteren kom, var det ikke friske frukter, grønnsaker og bær å oppdrive. Å konservere ble dermed et verdifullt bidrag til skaffe nok tilgang på vitaminer og mineraler i kostholdet gjennom vinteren.
Nesten all slags frukt og bær egner seg til sylting og safting. Det viktigste er at du velger råvarer av god kvalitet og er nøye meg renslighet og hygiene. Hermetisering er effektivt, for da varmes maten opp slik at bakterier og sopp dør. I tillegg til at sukker eller syre tilsettes for smak og holdbarhet, legges da frukt, grønnsaker og/eller bær i tette beholdere der nye bakterier eller sopp ikke kan komme til.
Kompott
Kompotten blir laget ved at frukt og vann kokes til frukten blir nesten oppløst. Dersom frukten selv ikke inneholder nok stivelse, må dette tilsettes for at blandingen skal bli tykkere. Konsistensen skal være verken som syltetøy eller grøt, men noe midt imellom.
I mange gamle tradisjoner er det mest vanlig å servere desserten med melk eller fløte. Kompott kan lages av for eksempel plommer eller svisker.
Fruktsuppe/Dessertsuppe
Ofte brukes en søt suppe laget på bær eller frukter som en dessert eller som et tilbehør til en dessert. Enten i form av en consommé, som er en helt klar suppe, eller en suppe med bær og frukter i. Dette ligner litt på en kompott, men er mer flytende og er ikke jevnet. Den lages som oftest ved at bær og/eller frukter kokes sammen med vann og sukker.
Eksempler på bærsuppe kan være jordbærsuppe, rabarbrasuppe, bringebærsuppe og blåbærsuppe.
Tilslørte bondepiker
Tilslørte bondepiker er en norsk, tradisjonell dessert. Denne desserten serveres ofte i glass. Mest vanlig er det å først legge eplemos, deretter et lag med kavring eller tørkede brødsmuler med sukker, og på toppen legger man fløtekrem. Dette legges gjerne i enda flere lag. Som så mange andre tradisjonsdesserter finnes også denne i mange forskjellige varianter, noen mer luksuriøse enn andre.
Moltekrem
Moltekrem er en dessert med lange tradisjoner. De fleste forbinder denne desserten med jul. Desserten lages av pisket fløte som tilsettes enten friske molter eller moltesyltetøy. Ettersom molter ofte er syrlige og kan være bitre, brukes det ofte sukker og vanilje som smaksforsterker.
Moltekremen er vanlig å servere sammen med krumkaker eller sandkaker.
Trollkrem
Tyttebær spiller hovedrollen i denne desserten. De piskes sammen med eggehviter, sukker og vaniljesukker til en luftig krem. Denne desserten er en gammel klassiker som smaker både friskt og søtt. Serveres gjerne med litt vaniljesaus eller vispet krem ved siden av.
Trollkrem kan også lages med andre typer bær.
Du har nådd slutten av presentasjonen om tradisjonelle desserter i Norge.