Spesifikk patogenfri gris

Sanering

Sanering betyr å fjerne smittestoffer som fins i fjøset. Det første du må gjøre når du skal sanere, er å tømme fjøset for dyr. Hvor mye jobb du må legge i saneringa, kommer an på hvilke smittestoffer du har fått inn, så det er lurt å ta prøver og få dem analysert før du lager en plan for saneringa. Av og til må du kanskje rive deler av innredningen for å være sikker på å komme til over alt. Alt av løsøre som ikke kan reingjøres godt nok, må erstattes med nytt utstyr.

Det er viktig at du lager en arbeidsplan så du har alt klart før du starter saneringsjobben. Omtrent sånn blir gangen i arbeidet:

1. Tøm fjøset og fjern alt som ikke kan vaskes.

2. Vask grundig. Riktig framgangsmåte finner du i veiledningene om vask og desinfeksjon av grisehus hos Animalia.

3. Desinfiser. Når alt av skitt og støv er fjernet og huset har fått tørket opp litt, må du desinfisere. Det fins mange ulike desinfeksjonsmidler å velge mellom, og de virker litt forskjellig. Her er det lurt å spørre en rådgiver om hvilket middel som passer best til ditt fjøs.

4. Opptørking. Etter at du har desinfisert, må alt få tørke godt opp. Fjøset bør stå tomt i tre uker før de nye dyra flytter inn. I tillegg må du passe på at det er helt tørt (under 60 % RF) i minst fem døgn før du setter inn nye griser. Denne tida kan du for eksempel bruke til å forbedre grisehuset så du kan få enklere og mer smittesikker drift.

Innsett av dyr etter sanering

Når du starter saneringa, må du slakte eller selge alle dyra dine. Etter at saneringa er fullført, kan de nye grisene flytte inn. De nye grisene må du kjøpe fra ei besetning som allerede er godkjent som SPF-besetning.

Helsegris

De nye dyra i besetninga skal registreres i Helsegris. Dette er et digitalt system som brukes til å dokumentere og følge opp helse og velferd i norske grisebesetninger.

Det er også krav om at alle norske grisebesetninger skal ha besøk av veterinær en til tre ganger i året. Kravet til antall rådgivningsbesøk øker med antall leverte smågriser og slaktegriser per år.

Under besøkene går bonden og veterinæren sammen gjennom besetninga og vurderer om det er behov for forbedringer. De blir enige om eventuelle tiltak som bør gjøres for å forbedre hygiene, helse eller velferd. Veterinæren registrerer aktuelle tiltak i Helsegrissystemet så det blir oversiktlig og enkelt å følge opp.

Hva er SPF-grisene fri for?

Hvilke sjukdommer som inngår i ei smittesanering, kan variere fra land til land, men i Norge er det disse fem smittestoffene SPF-besetningene skal være garantert fri for:

• nysesjuke (Pasteurella multocida)

• svinedysenteri (fra bakteriefamilien Brachyspiraceae)

• smittsom grisehoste (Mycoplasma hyponeumonia)

• smittsom lunge- og brysthinnebetennelse (Actinobacillus pleuropneumoniae)

• skabb (Sarcoptes scabiei)

Helseovervåking og testing

For å sikre at alle SPF-besetninger faktisk er fri for disse smittestoffene, må bonden i samråd med veterinæren sørge for at det jevnlig tas ut prøver for analyse. Hvor ofte prøvene skal tas, varierer med de ulike smittestoffene og hvilken besetningstype du har. Du må for eksempel ta ut prøver oftere i ei avlsbesetning enn i ei bruksbesetning.

Hvorfor SPF?

I tillegg til at næringa ønsker å ha friske og livskraftige griser, er SPF et tiltak som også får støtte av myndighetene. Her er noen av fordelene de viser til hos bønder som har lagt om til SPF:

Fôrutnytting

Tall fra Norsvin viser at SPF-besetninger har lavere fôrforbruk og bedre tilvekst hos grisene. Dette fører til at grisene bruker kortere tid på å bli slaktemodne.

Dyrehelse

Gode rutiner og økt bevissthet om smittevern gir bedre helse i flokken.

Dyrevelferd

Gjennomgang av besetninga sammen med veterinær gir økt oppmerksomhet og bedre oppfølging av velferden i fjøset.

Hygiene og reinhold

Bonden får bedre tid til vask og desinfeksjon mellom innsettene som følge av kortere oppfôringstid.

Klima og bærekraft

Når grisene har god tilvekst og holder seg friske, fører det til mindre utslipp av klimagasser og mer bærekraftig bruk av dyrkajord.

Oppgaver