Oppal av livkje

Oppalsmetoder

Oppalsmetodene du kan velge mellom, er

• naturlig oppal der kjea dier mora

• kunstig oppal med smokkfôring fra automat eller smokkbøtte

Oppalsmetoden påvirker både arbeidsmengde og kostnader. Alt oppal av speddyr krever nøye oppfølging og ekstra arbeidsinnsats i fjøset.

Naturlig oppal

I naturlig oppal får kjea bli hos mora gjennom hele oppvekstperioden. Denne metoden er ofte sett på som etisk gunstig, spesielt for dem som driver med ammegeiter. Fordelene inkluderer:

• optimal ernæring: Kjea får mjølk som er perfekt tilpasset deres behov.

• naturlig tilknytning: Det er naturlig for kjea å være sammen med mora.

Begrensninger ved naturlig oppal i mjølkeproduksjon

Dersom du driver med mjølkeproduksjon, er naturlig oppal ikke anbefalt. Årsakene til dette inkluderer:

• manglende menneskepreget atferd: Kjea som vokser opp med mora, blir ofte sky og vanskeligere å håndtere seinere i livet.

• smitterisiko

  • Det er fare for overføring av CAEV-smitte (Caprine Arthritis Encephalitis Virus). Selv om tankmjølka tester negativt, kan enkelte geiter ha antistoffer.

  • Kjea suger ikke bare på mora, men også på andre geiter. Dette kan spre smitte, for eksempel bakterier fra jur med kronisk mastitt.

Kunstig oppal

I kunstig oppal blir kjea tatt fra mora etter 1–2 døgn. Alle bør få gå med mora den første dagen for å få råmjølk. Men jo lenger de får gå med mor, jo vanskeligere blir det å lære opp kjea til å suge smokk.

Det er naturlig for speddyr å suge i seg mjølka. De står da med hodet strekt oppover, og når sugerefleksen aktiveres, vil bollerennefunksjonen fungere optimalt.

Koagulering

Om du bruker fersk mjølk, er det viktig at den er spenevarm når du gir den til kjea. Mjølka må ha en viss temperatur for at fordøyelsen skal fungere, og hvis kjea må bruke av egen kroppsvarme for å få opp varmen i mjølka, vil det gå lengre tid før de får tilgang på næringa i mjølka. Dette måler vi i koaguleringstid, altså den tida det tar fra mjølka kommer inn i løypemagen, til fordøyelsesprosessen (koaguleringa) starter.

Smokk

De første dagene etter at du har tatt kjea fra mora, må du følge nøye med på at de lærer å suge smokk. Derfor bør det ikke være for store grupper, for da mister du lett oversikten over tilvekst og helsetilstand for enkeltindividene. Du kan gjerne opprette en opplæringsbinge og flytte kjea videre i større binger etter hvert som de lærer å drikke uten hjelp.

Fôringsopplegg

Naturlig oppal

I naturlig oppal oppsøker kjea mora eller ei anna geit når de vil drikke, og oppgaven din er å følge med sånn at du klarer å ta vare på de kjea som av en eller annen grunn ikke får i seg nok næring.

Kunstig oppal

I kunstig oppal fins det ulike mjølkefôringsløsninger du kan velge mellom, og det er mest vanlig å bruke enten smokkbøtter eller automat. Det viktigste du må huske, er at kjea skal ha fri tilgang på mjølk døgnet rundt, uansett hvilket system du velger!

Smokkbøtte eller mjølkebar

Her må du passe på at det alltid er mjølk, etterfylle ved behov og sørge for godt reinhold hver dag for å unngå bakterievekst. Det finnes ulike typer av smokkbøtter å velge mellom.

Mjølkefôringsautomat

Automaten blander mjølkepulver og varmt vann, og kjea får varm mjølk, som er gunstig med tanke på fôropptak. Med en riktig innstilt automat trenger du bare å etterfylle mjølkepulver og sørge for godt reinhold av miksekopp, slanger og smokker.

Tildelingsrutiner ved kunstig oppal

Kjea skal ha fri tilgang på mjølk gjennom hele oppalet fram til avvenninga starter. Beregn 3 liter per dyr per dag.

Fersk eller syrnet mjølk?

Mjølka kan fôres som ferskmjølk eller som syrnet mjølk. Ferskmjølk kan enten være overskudd av råmjølk eller erstatningsmjølk. Alle disse kan syrnes, enten bakteriologisk eller kjemisk. Syrnet mjølk passer bedre til speddyr, rent fysiologisk. Den er lettere å fordøye fordi den på en måte er "litt halvfordøyd", og det passer bedre til miljøet mjølka møter i løypemagen.

Samlemjølk fra råmjølksperioden bør bare gis til slaktekje. Dette for å unngå CAEV-smitte til livkje.

Mjølkepulver kan være tilsatt sitronsyre for å gjøre mjølka mer lagringsstabil etter utblanding. Ved bruk av mjølkepulver må du passe på at du bruker riktig blandingsforhold.

Film om kunstig oppal (3:43)

Avvenning

Kjea må ha mjølk minst fram til seks ukers alder, i tillegg til grovfôr og kraftfôr. Dette for at formagene skal rekke å utvikle seg nok til at de kan nyttiggjøre seg annen føde.

Det er vanlig å avvenne kje når de er rundt sju uker gamle, men det er vekta og ikke alderen som avgjør når de er klare til å starte avvenninga. Derfor bør du dele inn kjea i puljer etter vekt når du skal starte avvenninga.

Kjea skal veie minimum 7 kg ved avvenningsstart, og de skal ete 200–300 g kraftfôr per dag. Helst bør vekta være mellom 10,5 og 11,5 kg.

Gradvis nedtrapping

Vi anbefaler ei gradvis nedtrapping over 8–10 dager fordi det er mest skånsomt for kjea. Når du avvenner over flere dager, vil kjea gradvis ta opp mer kraftfôr og grovfôr, noe som også er bra for utviklinga i formagene.

Hvis du har mjølkeautomat og fri tilgang på mjølk, må du bruke smokkbøtter i avvenningsperioden for å ha kontroll på hvor mye hvert kje drikker. Det er viktig at du har en smokk for hvert kje.

Husk også at det er veldig viktig at kjea har god tilgang på vann i avvenningperioden.

Forebygg sjukdommer

Nok råmjølk, godt miljø, optimal fôring og tilstrekkelig plass er viktige faktorer for å gi kjea en god start i livet. Det vil også være nødvendig med forebyggende behandlinger mot enkelte parasitter og sjukdommer.

Parasitter

Det kan hjelpe å klippe dyrene etter innsett om høsten for å bli kvitt utvendige parasitter som lus og skabb.

Det finnes også preparater du kan bruke mot både utvendige og innvendige parasitter, men husk at da vil det være sperrefrist for levering av slakt og mjølk for dyr som har fått behandling.

Vaksinering

Det er vanlig å vaksinere kjea mot pulpanyresjuke og pasteurellose. Vaksinen består av grunnimmunisering med to injeksjoner før kjea er seks måneder gamle, pluss en injeksjon to til fire uker før kjeing. Seinere anbefales det å revaksinere geitene en gang i året, før kjeing.

Beiteperioden og tida fram til kjeing

Alder på kjea i beiteperioden kan variere ut fra hvilket driftsopplegg du har. Høstfødde kje vil være om lag sju måneder gamle ved beiteslipp året etter. Du kan la kjea gå på eget beite, men det er en fordel at de følger de voksne for å lære seg beiteatferd og trekkruter i utmarka.

Kje som er født mellom januar og april, bør få kraftfôr gjennom hele beitesesongen. Når de er så unge, klarer de ikke å ta opp nok næring fra beitegraset, og du bør derfor ha tilleggsfôring med kraftfôr. Bruk en kraftfôrtype som er beregnet på intensiv kjøttproduksjon. Kjea bør ha ei vektøkning på 2,5–3 kg per måned i beitesesongen.

Hvis noen av kjea ikke har oppnådd ønsket levendevekt ved innsett, må du sortere dem etter størrelse sånn at du kan gi de minste tilleggsfôring.

Påsettkje bør veie over 40 kg ved paring.

Anbefalt vektutvikling og fôrplaner for kje

For å ha kontroll på tilveksten er det viktig å veie kjea omtrent en gang i måneden. Hvis du har veldig mange kje, kan du plukke ut ei gruppe av kje med litt ulike størrelser som du kan veie for å få oversikt over tilveksten i flokken.

Tabellen under viser anbefalt vektutvikling for kje som skal veie 45–50 kg ved første kjeing (tolv måneders alder).

Oppgaver

1. Forklar hvorfor råmjølk er livsviktig for nyfødte kje.

2. Beskriv forskjellen på naturlig oppal og kunstig oppal, og diskuter fordeler og ulemper med hver metode.

3. Hvorfor er det viktig at bollerennefunksjonen blir aktivert hos kje? Forklar hvordan det påvirker fordøyelsen.

4. Hvordan ville du gått fram for å tilvenne kje til smokk? Lag en plan for tilvenning, og forklar hvordan du kan kontrollere at kjea får nok mjølk.

5. Undersøk hva CAEV er, og analyser hvordan denne sjukdommen kan påvirke geiteholdet.

6. Beregn hvor mye mjølk et kje trenger i løpet av mjølkefôringsperioden ved hjelp av fôrplanene over. Diskuter hvordan dette kan tilpasses for forskjellige produksjonsforhold.

7. Finn ut hvilket blandingsforhold erstatningsmjølk til kje skal ha. Er det aktuelt å tilsette mer vann mot slutten av mjølkefôringsperioden? Begrunn svaret.