Kalvehelse

Kuas helse

Friske og sunne kyr er første regel! Du må følge med på kuas helse for å gi kalven en god start. Det er for eksempel ikke uvanlig at kyr har gått med skjult jurbetennelse i sintida. Da vil det være bakterier i juret når hun kalver, som kalven får i seg når den suger. I tillegg vil råmjølka være av dårlig kvalitet på grunn av infeksjonen.

For å unngå dette er det viktig å følge med på celletallet før du siner opp kua, sånn at hun kan behandles før kalven kommer.

Lær deg å lese kalvens signaler

Et godt kalveoppdrett krever at du kan tolke signalene kalvene gir deg, og reagere raskt når de viser tegn til at noe ikke stemmer.

Positive signaler

En frisk og sunn kalv gir deg mange signaler som viser at den trives, så lær deg å se etter positive signaler når du er i fjøset. Når du har lært deg hvordan en frisk kalv oppfører seg, blir det kanskje lettere å oppdage en kalv som sliter. Her er noen eksempler på positive signaler:

• god appetitt

• leken og nysgjerrig

• rein, glatt og blank pels

• klare øyne og oppreiste ører

• god tilvekst

Negative signaler

En kalv som av en eller annen grunn ikke har det så bra, vil også gi deg noen signaler. I starten kan det være vanskelig å legge merke til at kalven sliter, fordi den som regel vil prøve å skjule at den er svakere enn de andre i bingen.

Hvis du ser noen av disse signalene, bør du følge godt med og gjøre det du kan for å finne årsaken til dem:

• rester av avføring rundt halerota og nedover låra (tegn på diaré)

• bløt avføring på golvet i bingen (synlig diaré)

• nedsatt appetitt

• slapp og ligger mye

• blass og bustete i pelsen

• innsunkne øyne og hengende ører

• hoste

Beskytt kalvene mot smitte

For å beskytte kalvene dine best mulig mot smitte er det noen enkle regler du bør følge.

Reinhold

Det er viktig med grundig vask og desinfeksjon av bokser og binger før du setter inn nye kalver.

Små grupper

4–6 kalver i bingen er passe. Husk at smittepresset øker jo flere kalver du har i samme binge.

Stabile grupper

Hold kalvene i samme gruppe for å unngå at de kommer i kontakt med nye smittestoffer. Flytting og introduksjon av nye kalver fører også til stress, som igjen kan gi dårligere immunforsvar.

Flytt sjuke kalver til sjukebinge

Jo raskere du oppdager en sjuk kalv og flytter den til en sjukebinge, jo større er sjansen for at de andre kalvene holder seg friske. Du kan også gi de sjuke kalvene ekstra omsorg når de er samlet i en egen binge.

God plass

Store binger og god plass gir mindre smittepress. Sørg for å ha god nok plass til ekstra binger som du kan bruke hvis noen blir sjuke.

Unngå forurensing på fôrbrettet

Forurensing kan skje ved at noen av dyra har tilgang til fôrbrettet, eller at du går rett ut på fôrbrettet når du har vært inne i en binge. Gjødsel og urin som blir liggende igjen sammen med fôret, er alltid en mulig smittekilde.

Stell de friske dyra først

Da unngår du å dra med smitte fra de som er sjuke.

Yngre kalver før eldre kalver

Start med de yngste kalvene, for de er mer utsatt for smitte enn eldre dyr.

Plassering av de minste kalvene

Pass på at du ser de minste kalvene ofte, og sørg for at de er plassert på en plass i fjøset som er trekkfri og uten for mye trafikk.

Egne koster og skraper

Hvis du bruker samme kost og skrape hos kalvene som inne hos de eldre dyra, kan du risikere at redskapene har med seg smitte. Derfor bør du helst ha egne redskaper i de ulike avdelingene.

Besøk i fjøset

Avløseren eller andre som skal på besøk i fjøset, er også mulige smittekilder, derfor må du passe på at alle som skal hilse på kalvene, alltid bruker smitteslusa. Der skal de vaske hendene og skifte sko og klær før de slipper inn til kalvene.

Vanlige sjukdommer

De vanligste sjukdommene hos kalv er diaré og luftveissjukdommer, og det er større sjanse for at kalvene blir sjuke i store besetninger der mange dyr er tett på hverandre. Leddbetennelser og navlebetennelser er også vanlige infeksjoner.

Diaré

Kalvene er mest utsatt for smitte den første måneden etter fødselen, og diaré hos kalvene kan skyldes både virus, bakterier og parasitter. Ofte er det mer enn én smittekilde til stede i fjøset, så kalvene kan bli smittet av flere på kort tid.

God hygiene i fødebingene og godt reinhold av smokker og bøtter er veldig viktig for å beskytte kalvene mot smitte.

Hvis kalvene får suge mora, er det også viktig at du vasker juret og spenene før kalven slipper til, for å redusere smittepresset fra et skittent jur.

Eksempel på smittestoffer

Rotavirus, koronavirus, bakterien E. coli og parasitten Cryptosporidium er vanlige smittestoffer hos de yngste kalvene.

Kalver som er eldre enn tre uker, får ofte diarésmitte av koksidier (Eimeria).

Luftveissjukdom

Luftveissjukdom kan ramme kalver i ulike aldersgrupper, men de er mest utsatt de første to månedene. Fjøsmiljøet har stor betydning for hvordan sjukdommen utvikler seg. De fleste luftveisinfeksjonene starter med et smittsomt virus. Virus sprer seg lett mellom dyra, men dyra behøver ikke å bli veldig sjuke.

Men virusinfeksjonen svekker immunforsvaret til kalvene, slik at de er mer mottakelige for bakteriesmitte i neste omgang. Og bakterier som naturlig finnes i fjøsmiljøet, kan gi alvorlige luftveisinfeksjoner hos unge kalver.

Smitte skjer ved kontakt mellom dyra, gjennom lufta de puster inn, eller via klær og utstyr som brukes i flere fjøs eller fjøsavdelinger.

For å unngå luftveisinfeksjoner er det viktig at miljøet i fjøset er best mulig, med tett og trekkfri liggeplass til alle og rett fôring til kalver i ulike aldre.

Eksempel på smittestoffer

Ved luftveisinfeksjoner hos kalver er dette vanlige smittestoffer: BRS-virus, koronavirus (BCoV) og parainfluensavirus.

I tillegg kan vanlige bakterier i fjøsmiljøet gi alvorlig lungebetennelse i etterkant av en virusinfeksjon.

Betennelser i ledd og navle

Leddbetennelse og navlebetennelse skyldes som regel at bakterier kommer inn i kroppen gjennom små sår eller gjennom navlen hos nyfødte. Når bakteriene har kommet inn i kroppen, sprer de seg til vev og organer.

I verste fall kan det bli blodforgiftning som sprer seg fort i kroppen. Da kan kalven dø dersom den ikke får behandling med antibiotika veldig raskt.

For å begrense smittefaren er det viktig med god hygiene i fjøset.

Husk å rense navlen til nyfødte kalver for å unngå smitte den veien, og sørg for vask og desinfeksjon av sår og rifter. Bakteriene trenger bare et lite sår for å finne veien inn.

Eksempel på smittestoffer

Vanlige bakterier som kan gi betennelser, er stafylokokker og streptokokker. E. coli kan også føre til betennelser. Alle disse bakteriene finnes normalt i fjøsmiljøet.

Oppgaver