Juret og nedgiinga

Jurets anatomi

Geitas jur består av to atskilte deler, og hvis du står bak ei geit, kan du se den sterke bindevevsveggen som holder juret oppe. Den vises som ei innsnevring mellom høyre og venstre del av juret. Hvis bindevevsveggen blir ødelagt, vil juret sige ned og spenene sprike. Det er ikke direkte kontakt mellom kjertlene med mindre det er store skader på juret.

Den største forskjellen på juret hos ku og geit er lagringa av mjølka. Hos geit lagres cirka 75 prosent av mjølka i jursisterna og 25 prosent i alveoleområdet. Hos kyr lagres derimot mesteparten av mjølka i alveolene, mens bare cirka 20 prosent lagres i jursisterna. Derfor kan geita oppfattes som mer lettmjølka enn kua.

Geit har i tillegg apokrin mjølkesekresjon. Det vil si at sekretet (mjølka) som dannes i alveolecellene, "forlater" celleveggen i alveolen i ei blære. En annen forskjell på geitemjølk og kumjølk er at geitemjølka har normalt høyere celletall enn kumjølka.

Nedgiing

Nedgiingsprosessen starter når juret stimuleres. For at geita skal gi ned mjølka, må du sørge for at nedgiingshormonet oksytocin får gjøre jobben sin. Dette hormonet dannes i hypothalamus og lagres i hypofysen, og det må fraktes med blodet ned til juret for å virke. Denne prosessen setter du i gang ved å vaske og massere spenene.

Nedgiingsmekanismene er identiske hos ku og geit, men nedgiinga går som regel raskere hos geit. Det er fordi signalene i kroppen har kortere vei å gå hos ei lita geit enn hos ei stor ku, i tillegg til at det er forskjeller i hvordan mjølka lagres i juret.

Oppgaver

Velg rett alternativ.