Avlspyramiden

Ulike besetningstyper

Norsk griseproduksjon er delt inn i fire ulike besetningstyper som har ulike roller. Avlsarbeidet foregår i foredlingsbesetningene og formeringsbesetningene. Bruksbesetningene (smågris- og kombinertbesetninger og slaktegrisbesetninger) driver ikke med avlsarbeid, men kjøper avlsdyr fra foredlingsbesetningene.

Avlsbesetninger

Avlsbesetningene har som oppgave å produsere avlsdyr med gode gener. Alle avlsbesetninger må godkjennes av Helsetjenesten for svin, og det er strenge krav for å bli godkjent. Disse besetningene må også følge et eget helse- og hygienereglement.

Foredlingsbesetninger

Foredlingsbesetningene har som oppgave å drive avl på reinrasede dyr av norsk landsvin og duroc. For tida er det totalt 22 landsvinbesetninger og 8 durocbesetninger, og disse ligger i ulike deler av landet. Her er noen punkter som beskriver de viktigste oppgavene hos foredlingsbesetningene:

• Levere råner til Norsvins teststasjon for råner, Norsvin Delta. Teststasjonen ligger på Løten, og de har et mål om å teste 5 000 råner i året.

  • Det første utvalget av avlsråner skjer på grunnlag av genotyping.

  • De beste rånene blir sendt til teststasjonen når de er cirka 70 dager gamle.

  • På teststasjonen går de i binger sammen med andre råner av samme rase, og et elektronisk øremerke sørger for at fôropptak og tilvekst blir registrert.

• Rekruttere purker som skal inn i avlen.

  • genotyping av nesten alle purker som blir født (70–100 prosent)

  • unggrismåling av noen purker fra hvert kull

  • salg av avlspurker til formeringsbesetninger

Formeringsbesetninger

Formeringsbesetningene skal produsere hybridpurker, det vil si purker som er en krysning av norsk landsvin og nederlandsk yorkshire. Vi driver ikke egen avl på yorkshire i Norge lenger, derfor har vi ei formeringsbesetning som får fersk sæd fra Canada hver sjette uke. Denne besetninga produserer Z-råner til Norsvins seminstasjon (I.M. Kjølseth, Norsvin, personlig kommunikasjon, 5. november 2024). Navnet beskriver rånenes opphav, og Z-råner har genmaterialet sitt fra den nederlandske avlen på rasen yorkshire.

De andre formeringsbesetningene kjøper avlspurkene sine fra foredlingsbesetningene og får Z-sæd fra disse rånene til sine landsvinpurker for å produsere TN70-purker. Disse purkene er altså et resultat av krysning mellom norsk landsvin og nederlandsk yorkshire.

Bruksbesetninger

Bruksbesetningene driver ikke eget avlsarbeid, men de registreringene du gjør om dyras helse og tilvekst, danner grunnlaget for arbeidet i norsk griseavl.

Smågris- og kombinertbesetninger

Disse besetningene kjøper som regel hybridpurker fra formeringsbesetningene. Ungpurkene er enten klare for inseminering når du kjøper dem, eller du kan kjøpe dem etter at de er inseminert. Etter noen måneder får de sitt første kull med smågriser.

Det finnes også noen purkeringer der du kan leie drektige purker som du leverer tilbake etter at grisungene er avvent.

Hvis du driver rein smågrisproduksjon, blir alle smågrisene solgt videre til en slaktegrisprodusent når de er mellom åtte og ti uker gamle. Men du kan også drive kombinert produksjon. Det betyr at du selger noen av smågrisene og beholder resten sjøl, sånn at du kan fôre dem fram til slakt.

Slaktegrisbesetninger

Ei slaktegrisbesetning driver bare med oppfôring av griser til slakt og kjøper inn smågriser fra avls- eller smågrisbesetninger. Omsetning av smågriser går gjennom slakteriene, og det er strenge krav til dyras helse og velferd i forbindelse med kjøp og salg.

Ingris

Ingris er et dataprogram du kan bruke for å registrere hendelser i drifta, som bedekning, avvenning og opplysninger om fôring og helse. Det du legger inn, kan du i neste omgang bruke til å vurdere resultatene dine og planlegge drifta framover.

Programmet er en del av Husdyrkontrollene som blir forvaltet av Animalia. Opplysningene du legger inn, danner også grunnlag for avlsarbeid, forskning og statistikk.

Oppgaver