Plomme

Plomme

Plommene hører til rosefamilien, og det vitenskapelige navnet på plommene vi dyrker her til lands, er Prunus domestica. De hører til gruppa europeiske plommer. Opprinnelig kommer plommene fra Asia, og de dyrkes i dag over hele verden. I mange land er det en annen type plomme enn den vi har her i landet, disse har et hardere skall og lengre holdbarhet enn våre plommer.

Vi spiser helst plommene friske, men de brukes også som syltetøy og til sprit. Når vi tørker plommene, får vi svisker. Plommesortene som brukes til svisker, kaller vi gjerne sviskeplommer.

Dyrkingsteknikk

Poding

Plommetrærne som dyrkes i dag, er podet. Poding betyr at vi setter sammen to forskjellige planter. Vi bruker rot fra ei plante og toppen fra ei annen plante. Toppen er den sorten plomme vi ønsker. Rota vi bruker, kaller vi grunnstamme.

Valg av grunnstamme påvirker blant annet vekstkraft, frosttoleranse, hvor raskt trærne får plommer, og hvor stor avling du får. Sortene har også ulik vekstkraft. Har du både sterktvoksende grunnstamme og sterktvoksende sort, får du et stort tre. Dette kan være aktuelt om du ønsker deg et stort, dekorativt plommetre i hagen. Skal du derimot dyrke plommer for salg, vil du ha små trær som er enkle å beskjære, gir enkel innhøsting, tar liten plass og bærer like mye frukt som et stort tre.

Hagesentrene selger plommetrær som er ferdig podet og klare for planting. Grunnstammene på disse har ofte middels vekstkraft.

Det finnes flere plommesorter som ikke er podet, vi sier at de er rotekte. Ofte er disse plommene mindre og har dårligere kvalitet enn sortene som er podet.

Plantesystem

Plommetrærne plantes i rader. I radene kan du dekke med plast, duk eller bark slik at du unngår mye vegetasjon inntil stammen på plommetreet. I det vi kaller tettplanting, brukes disse avstandene mellom trærne:

• radavstand: 4 m er vanlig, må tilpasses maskiner og redskap

• planteavstand: 1,20–1,50 m, litt avhengig av sort

I tettplanting, som er vanlig hos de profesjonelle plommedyrkerne, er trærne slanke og høye, gjerne 2,5–3 meter. En god regel er at høyden ikke bør være større enn radavstanden. Disse trærne har et svakt rotsystem og stor produksjon, derfor må de støttes opp i hele stammehøyden.

Det vanlige i slike plantinger er å sette opp et "hesjesystem". Ved hvert tre setter du ned en bambusstokk, en plastbelagt metallstaur eller en firkantstolpe i hardtre (den siste bør være 2 cm tykk). Hva du bør velge, er blant annet sortsavhengig. For hvert sjuende tre setter du ned en kraftig stolpe med diameter på 8–10 cm. På endene bør det settes ned skråstilte anker.

Deretter trekker du 2–3 ståltråder langs hele raden. Ståltrådene festes til stolpene med klips, en lavt, en midt på treet og en nært toppen. Hvert tre festes til sin stolpe med et eller flere gummibånd. Det anbefales å plante plommetrærne på lesida av stolper og ståltråd, da slipper vi at de gnisser mot stolper og tråd når det blåser.

Plommetrærne kan også bindes opp ett og ett til en staur. Dette er den oppbindingsmetoden vi bruker hvis vi skal plante et plommetre i hagen, og den er fortsatt brukt hos en del yrkesdyrkere med store arealer.

Vanning

Det er vanlig å legge dryppvanningsslanger dersom arealet med plommetrær er stort. I disse slangene blandes det også inn gjødsel. Det er viktig med jevn fuktighet for å få plommer av god kvalitet.

Pollinering

En del plommesorter er sjølpollinerende, det betyr at det er nok med ett tre for å få plommer. Et eksempel på dette er opal, som er en populær sort i privathager. Flere av sortene som brukes av de store dyrkerne, må imidlertid ha pollinerende sorter. Disse plantes da innimellom sorten vi dyrker.

Jord og gjødsling

Plommetrærne stiller ikke store krav til jorda, men det er en fordel om den er moldrik og godt drenert. pH bør være 5,6–6,2.

Gjødsling

Det er viktig at plommetrærne har nok næring gjennom hele vekstsesongen dersom du ønsker ei stor avling av god kvalitet. Det vanlige i dag er gjødsling gjennom dryppvanningsanlegg, det gir en ganske presis næringstilgang gjennom hele sesongen. Ellers anbefales klorfattig mineralgjødsel, 12–4–18 eller 8–5–19.

Anbefalt årlig gjødsling for plommetrær:

• nitrogen: 5–6 kg/daa

• fosfor: 1,5–2,0 kg/daa

• kalium: 7,0–9,0 kg/daa

I økologisk dyrking finnes det flere muligheter. Har du montert dryppvanningsanlegg, finnes det flytende økologisk gjødsel du kan bruke. Et annet alternativ er pelletert hønsegjødsel som du strør ut rundt trærne. Før planting kan det være lurt å blande inn kompost eller husdyrgjødsel i jorda.

Gjødsling i fruktplantinger kan være komplisert, blant annet må du ta hensyn til jorda, klima, alder på trærne og hvor mye frukt trærne produserer. Skal du satse på plommedyrking, bør du søke råd hos en rådgiver eller noen med erfaring.

Arbeid i sesongen

Beskjæring

Beskjæring er arbeidskrevende, og det beste tidspunktet for beskjæring er på ettervinteren og våren. Ta hensyn til hvor du bor, i områder med streng kulde kan du få frostskader når du beskjærer på den kaldeste vinteren.

Det er fortsatt vanlig å forme plommetrærne som et spindeltre, det betyr en tydelig midtstamme med horisontale greiner. Trærne er smale i formen og egnet for kort avstand mellom trærne.

Hvordan, og hvor mye du beskjærer, er avhengig av plantesystem, grunnstamme og sort. Men det finnes en del generelle råd om beskjæring av frukttrær:

• Beskjæring stimulerer til vekst og forynger treet.

• Det er viktig å få lys inn i trærne.

• Ta alltid bort skadde greiner.

• Ta alltid bort greiner som gnisser mot hverandre.

• Ta bort greiner som vokser innover i treet, og de som vokser rett oppover.

• Behold horisontale greiner, det er på disse frukta kommer. Fjern greiner som vokser vertikalt.

Det kan være lurt å snakke med en rådgiver eller en erfaren fruktdyrker om beskjæring, da får du riktig veiledning for ditt plantesystem og din sort.

Plantevern

Det er generelt mindre problemer med sjukdom og skadedyr i plomme enn i for eksempel eple. Likevel bør du følge med på plommetrærne gjennom sesongen slik at du raskt kan sette inn tiltak dersom du får et angrep.

Når naturen ikke er på vår side

Noen år kan det gå galt med avlinga uten at vi får gjort så mye med det. Kraftige haglskurer kan for eksempel gjøre store skader på både blomster og frukt. Store arealer med plommer kan ødelegges.

Ellers kan temperaturen spille oss et puss i enkelte år. Unormalt lave temperaturer tidlig på sommeren kan gi frostskader på blomstene, og pollinatorene er heller ikke ute og jobber når det er kaldt. Så selv om du unngår frostskader, risikerer du dårlig pollinering ved lave temperaturer.

Høsting og lagring

Plommene må behandles forsiktig under høsting. De skal være uten sprekker, skader eller mugg.

Det kan være vanskelig å finne riktig høstetid, men høster du for tidlig, mister du både avling og god smak. Samtidig vil plommene som er høstet litt tidlig, ha bedre lagringsevne.

Plommene lagres ved 0–4 grader.

Sorter