Eple

Eple

Epletreet hører til rosefamilien og er sammen med pære det vi kaller ei kjernefrukt. Eplene har sin opprinnelse i Asia og dyrkes i dag over store deler av kloden.

Eple er den suverent største fruktproduksjonen i Norge. Det er epletrær på over 70 prosent av fruktarealet, og over 80 prosent av den totale fruktavlinga er epler. I tillegg finnes det en god del epletrær i private hager.

De som har epledyrking som levevei, vil gjerne selge eplene som frisk frukt, dette gir best økonomi. I tillegg har mange egen jusproduksjon, og etter hvert har en del startet egen produksjon av sider. Ellers brukes frukta både i eplemos, eplekake, eplegrøt og i mange andre sammenhenger.

Dyrkingsteknikk

Poding

Epletrærne som dyrkes i dag, er podet. Poding betyr at vi setter sammen to forskjellige planter. Vi bruker rot fra ei plante og toppen fra ei annen plante. Toppen er den sorten eple vi ønsker. Rota vi bruker, kaller vi grunnstamme.

Valg av grunnstamme påvirker blant annet vekstkraft, frosttoleranse, hvor raskt trærne får epler, og hvor stor avling du får. Sortene har også ulik vekstkraft. Har du både sterktvoksende grunnstamme og sterktvoksende sort, får du et stort tre. Dette kan være aktuelt om du ønsker deg et stort, dekorativt epletre i hagen. Skal du derimot dyrke epler for salg, vil du ha små trær som er enkle å beskjære, gir enkel innhøsting, tar liten plass og bærer like mye frukt som et stort tre.

Hagesentrene selger epletrær som er ferdig podet og klare for planting. Grunnstammene på disse har ofte middels vekstkraft.

Plantesystem

Det er vanlig å plante epletrærne når de er to år gamle, dette er trær som raskt gir frukt. Epletrærne plantes i rader. I radene kan du dekke med plast, duk eller bark slik at du unngår mye vegetasjon inntil stammen på epletreet. I det vi kaller tettplanting, brukes disse avstandene mellom trærne:

• radavstand: 3,5 m er vanlig, må tilpasses maskiner og redskap

• planteavstand: 0,8–1 m, litt avhengig av sort

I tettplanting, som er vanlig hos de profesjonelle epledyrkerne, er trærne slanke og høye, gjerne 2,5–3 meter. En god regel er at høyden ikke bør være større enn radavstanden. Disse trærne har et svakt rotsystem og stor produksjon, derfor må de støttes opp i hele stammehøyden.

Det vanlige i slike plantinger er å sette opp et "hesjesystem". Ved hvert tre setter du ned en bambusstokk, en plastbelagt metallstaur eller en firkantstolpe i hardtre (den siste bør være 2 cm tykk). Hva du bør velge, er blant annet sortsavhengig. For hvert sjuende tre setter du ned en kraftig stolpe med diameter på 8–10 cm. På endene bør det settes ned skråstilte anker.

Deretter trekker du 2–3 ståltråder langs hele raden. Ståltrådene festes til stolpene med klips, en lavt, en midt på treet og en nært toppen. Hvert tre festes til sin stolpe med et eller flere gummibånd. Det anbefales å plante epletrærne på lesida av stolper og ståltråd, da slipper vi at de gnisser mot stolper og tråd når det blåser.

Epletrærne kan også bindes opp ett og ett til en staur. Dette er den oppbindingsmetoden vi bruker hvis vi skal plante et epletre i hagen, og den er fortsatt brukt hos en del yrkesdyrkere med store arealer.

Vanning

Det er vanlig å legge dryppvanningsslanger dersom arealet med epletrær er stort. I disse slangene blandes det også inn gjødsel. Det er viktig med jevn fuktighet for å få epler av god kvalitet.

Pollinering

Eplene er vanligvis ikke sjølpollinerende, de har det vi kaller krysspollinering. Det betyr at de trenger pollen fra en annen sort for å danne frukt. Derfor planter vi ofte såkalte pollensorter med jevne mellomrom i frukthagen, disse bidrar med pollen til sortene vi ønsker frukt av. Vi må passe på at pollensortene blomstrer på omtrent samme tid som den sorten vi dyrker. Dersom du har tilgang på bikuber, er dette fint å sette ut i frukthagen under blomstring, biene er gode pollinatorer.

Jord og gjødsling

Epletrærne stiller ikke store krav til jorda, men det er en fordel om den er moldrik og godt drenert. pH bør være 5,6–6,2.

Gjødsling

I tettplantinger er det viktig at epletrærne har nok næring gjennom hele vekstsesongen dersom du ønsker ei stor avling av god kvalitet. Det vanlige i dag er gjødsling gjennom dryppvanningsanlegg, det gir en ganske presis næringstilgang gjennom hele sesongen. Ellers anbefales klorfattig mineralgjødsel, 12–4–18 eller 8–5–19.

Næringsbehov per år for epletrær:

• nitrogen: 4,5–7,5 kg/daa

• fosfor: 1,5–2,0 kg/daa

• kalium: 7–9 kg/daa

I økologisk epledyrking finnes det flere muligheter. Har du montert dryppvanningsanlegg, finnes det flytende økologisk gjødsel du kan bruke. Et annet alternativ er pelletert hønsegjødsel som du strør ut rundt trærne. Før planting kan det være lurt å blande inn kompost eller husdyrgjødsel i jorda.

Gjødsling i fruktplantinger kan være komplisert, blant annet må du ta hensyn til jorda, klima, alder på trærne og hvor mye frukt trærne produserer. Skal du satse på epledyrking, bør du søke råd hos en rådgiver eller noen med erfaring.

Arbeid i sesongen

Beskjæring

Beskjæring er arbeidskrevende, og det beste tidspunktet for beskjæring er på ettervinteren og våren. Ta hensyn til hvor du bor, i områder med streng kulde kan du få frostskader når du beskjærer på den kaldeste vinteren.

Epletrærne skal formes ulikt etter hvilket plantesystem, grunnstamme og sort du har. Men det finnes en del generelle råd om beskjæring av frukttrær:

• Beskjæring stimulerer til vekst og forynger treet.

• Det er viktig å få lys inn i trærne.

• Ta alltid bort skadde greiner.

• Ta alltid bort greiner som gnisser mot hverandre.

• Ta bort greiner som vokser innover i treet, og de som vokser rett oppover.

• Behold horisontale greiner, det er på disse frukta kommer. Fjern greiner som vokser vertikalt.

Det kan være lurt å snakke med en rådgiver eller en erfaren fruktdyrker om beskjæring, da får du riktig veiledning for ditt plantesystem og din sort.

Plantevern

Det er flere sjukdommer og skadedyr som kan angripe epletrærne. Det er viktig at du følger med gjennom sesongen slik at du kan sette inn tiltak hvis du ser angrep av soppsjukdommer eller skadedyr. Nedenfor finner du de vanligste skadegjørerne på eple.

Når naturen ikke er på vår side

Noen år kan det gå galt med epleavlinga uten at vi får gjort så mye med det. Kraftige haglskurer kan for eksempel gjøre store skader på både blomster og frukt. Store arealer med epler kan ødelegges.

Ellers kan temperaturen spille oss et puss i enkelte år. Unormalt lave temperaturer tidlig på sommeren kan gi frostskader på blomstene, og pollinatorene er heller ikke ute og jobber når det er kaldt. Så selv om du unngår frostskader, risikerer du dårlig pollinering ved lave temperaturer.

Og sist, men ikke minst, er det utfordringer de årene rogna har lite eller ingen bær. Da velger rognbærmøllen å gå til angrep i eplehagen, og eplene blir ikke salgbare som spiseepler.

Høsting og lagring

Det kan være vanskelig å finne rett høstetid for epler. Når modninga starter, omdannes stivelsen i eplene til sukker. Derfor blir eplene søtere jo lenger de får modne. Men for å bevare lagringsevnen, bør det være litt stivelse igjen når du høster.

Fargen på eplet kan fortelle noe om hvor modent det er. Grunnfargen går fra grønt til gult fordi klorofyllet i skallet brytes ned. Og når eplene får sol, får de rød dekkfarge (hvor mye avhenger av sort). Et annet tegn på høsteklare epler er at stilken slipper lett, altså at eplet løsner lett fra treet.

I dag høstes eplene manuelt eller maskinelt. Uansett må frukta behandles forsiktig.

Eplene lagres best ved 2–4 grader og en luftfuktighet på cirka 90 prosent.

Sorter

Oppgave

Velg riktige påstander og lag et sammendrag om dyrking av epler.