Bringebær

Bringebærplanta
Bringebær hører til rosefamilen og er populære bær å spise rett fra busken. Mange liker dem sammen med is eller vaniljesaus, og de er flittig brukt inni eller oppå bløtkaka. Det lages også syltetøy og saft av bringebæra. Det vitenskapelige navnet er Rubus idaeus.
Bringebærplantene blir fort 2–3 meter høye og må støttes opp for ikke å knekke når de er fulle av bær på seinsommeren. De setter nye skudd fra rota og sprer seg villig utover om vi ikke stopper dem.
Noen har bringebærplanter i hagen, men den store produksjonen finner vi hos de profesjonelle dyrkerne. I avling er bringebær den nest største bærproduksjonen, bare slått av jordbær.
Visste du at ...
Mange påstår at vi har svarte bringebær? Det finnes foreløpig ikke. De tenker nok da på bjørnebær, som har det vitenskapelige navnet Rubus fruticosus. De er røde før de er modne, og de blir helt svarte når de er høsteklare.

Dyrkingsteknikk
Bringebær dyrkes i rader og aller helst på opphøyde driller. Driller gir bedre drenering og raskere oppvarming av jorda. For å lette ugrasarbeidet kan du legge plast eller duk i radene.
radavstand minimum 2,5 meter, litt avhengig av utstyret du bruker
planteavstand 50–60 cm
Mellom radene kan du ha gras som du slår med klipper eller annet utstyr. Da holder du også nede bringebærskudd som spretter opp utenfor radene.
Oppbinding
Bringebærplantene blir som nevnt høye, og de trenger oppbinding for at de ikke skal knekke når de blir tunge av bær. Den vanligste metoden er gjerdemetoden. Den innebærer å sette ned stolper midt i raden med 4 meters avstand. Stolpene bør være så lange at de er minst 1,5 meter over bakken når de slått godt ned i jorda. På hver stolpe setter vi et 90 cm langt tverrtre cirka 1,5 meter over bakken. På hvert tverrtre fester vi fire spikere eller skruer. De to innerste setter vi med 30 cm avstand ut til hver side fra midt på tverrtreet, de to ytterste med 80 cm mellom.
Langs hele raden strekker vi ståltråd på hver side av plantene. Gjennom vinteren og våren fram til blomstring fester vi tråden på de to innerste spikrene eller skruene, og vi fester hver grein til tråden med klips. Når blomstringa starter, flytter vi trådene ut til hver side slik at lys slipper til i plantebestandet. Når høstinga er ferdig, flytter vi trådene inn igjen.
Vanning
I litt større felt bør du legge ut dryppvanningsslanger under plasten eller duken slik at plantene får mest mulig jevn fuktighet gjennom vekstsesongen. Det er flere løsninger for automatisk start av vanninga. Det kan for eksempel være en føler som registrerer fuktigheten i jorda og starter vanning når fuktigheten blir for lav. Det kan også vannes automatisk til faste klokkeslett. De fleste som har lagt ut dryppvanningsslanger, både vanner og gjødsler gjennom dette anlegget.
Dyrking i tunnel
En del bringebærprodusenter dyrker i tunnel. Som oftest er det enkle tunneler uten vegger og med et tak av plast. Tunneltakene er utsatt for vind, og de fleste tar av plasten på vinteren. Stålkonstruksjonen står hele året.
Fordelen med tunnel er at du har full kontroll på vann og gjødsel. I tillegg er bæra mye mindre utsatt for soppangrep, spesielt er gråskimmelsoppen et problem i bringebærproduksjon.

Jord og gjødsling
Bringebær bør plantes i moldholdig og godt drenert jord. Det er ikke anbefalt med stiv leire, sandjord eller myr. pH bør ligge på 5,5–6.
Bringebær er næringskrevende sammenliknet med de andre bærproduksjonene. Næringsbehovet per år er:
nitrogen: 6–12 kg/daa
fosfor: 1–2 kg/daa
kalium: 6–8 kg/daa
På små arealer kan du bruke ei klorfri mineralgjødsel som du strør ut i raden på våren. Når arealene er store, brukes det flytende gjødsel som blandes med vann og tilføres plantene i dryppslanger.
Dyrker du økologisk, kan du bruke husdyrgjødsel, da anbefales det 2–4 tonn per dekar, litt avhengig av husdyrslag. Alternativt kan du kjøpe flytende økologisk gjødsel eller pelletert hønsegjødsel.
Arbeid i sesongen
Beskjæring
Bringebær må tynnes. Du må fjerne skudd, hvis ikke blir det altfor tett og bæra blir små.
Du bør ta jobben med beskjæring etter høsting. På denne tida er det veldig tett med skudd i bringebærradene, noe som gjør plantene mer utsatt for soppangrep.
Bringebær blomstrer på andreårsgreiner, og den korte huskelista for beskjæring av bringebær blir derfor slik:
Klipp bort alle greiner som du har høstet bær fra i år.
Fjern spinkle, dårlige årsskudd.
Ta vare på 10–12 av de kraftigste årsskudda per meter i radene, disse vil blomstre og gi bær neste år. Har du erfaring med greinbrekk eller frostskader gjennom vinteren, kan du med fordel sette igjen litt flere skudd. Så fjerner du noen på våren slik at antallet blir 10–12 per meter.
Topp greinene til omtrent passende plukkehøyde. I tillegg til at det er praktisk for plukkinga, er det også gunstig med topping fordi bæra i toppen ofte blir veldig små. Du kan med fordel utsette toppinga til våren i tilfelle du får en tøff vinter. Greinene som er toppet, kan være mer utsatt for frost.

Plantevern
Det er flere sjukdommer og skadedyr som kan angripe bringebærplantene. Her er noen av de vanligste:
Skadegjører | Type | Symptom | Biologi | Tiltak |
|---|---|---|---|---|
| Rød rotråte | Sopp | Bladene gulner og visner. Få og svake nye skudd. | Soppen lever i jorda og angriper røttene. | Friske planter og planting på drill. Velg sterk sort. |
| Gråskimmel | Sopp | Grått belegg på stengel, modne bær blir bløte. Grønn kart får gråbrune flekker. | Overvintrer på visne bær, blomster eller på skudda. Går inn i blomsten. | Velg sort som er sterk mot gråskimmel. God beskjæring som gir åpne planter. Høste ofte. Kjemisk plantevern. |
| Bringebær-bille | Insekt | Gnager i blomsterknopper, går inn i bæra. Gnager også på blad om våren. | 4 mm lang bille, gulbrun til svart, kommer opp fra jorda 2–4 uker før blomstring. | Få ikke-kjemiske tiltak. Å sette ut mange hvite limfeller før blomstring kan hjelpe. |
| Bringebær-bladmidd | Insekt | Uregelmessige gule flekker på oversida av bladene. | Midden sees kun i lupe. 0,1 mm lang. Overvintrer i stengler eller knopper. | Noen sorter mer utsatt enn andre. Kjemisk plantevern. |
Høsting og lagring
Høsting er den mest arbeidsintensive perioden for bringebær. På store arealer trengs mange plukkere, spesielt på varme dager når modninga går raskt. Det finnes maskiner for høsting, men det brukes fortrinnsvis for bær til industrien.
Du bør høste annenhver dag hvis bæra skal omsettes til friskkonsum. Plukk bæra mens den fortsatt er fast. Skal bæra brukes til syltetøy eller saft, kan de gjerne modnes litt mer, og høsting hver tredje dag er kanskje tilstrekkelig.
For å bevare kvaliteten må bringebær på kjøl så fort som mulig etter høsting. Temperaturen bør ligge rundt 1–2 grader. I kjøleskapet kan bringebær holde kvaliteten i 1–3 dager.
Sorter
Sort | Beskrivelse |
|---|---|
| Glen ample | Har vært hovedsort i Norge i mange år. Middels tidlig, stor avling. Store bær med god kvalitet. Kraftige planter uten torner. Utsatt for bringebærbladmidd. |
| Ninni | Norsk sort. Noen få dager seinere og noe lavere avling enn glen ample. Tåler godt transport og lagring. God smak. Froststerk og sterk mot bringebærbladmidd. |
| Asker | Gammel tysk sort som har smak som likner villbringebær. Nå kun brukt i private hager, og smaken gjør at denne er manges favoritt. Vinterherdig og sterk mot bringebærbladmidd. Mye torner, relativt små bær og beskjeden avling. |
| Veten | Norsk, gammel sort. Egner seg best til syltetøy, gelé eller saft. Bæra blir raskt bløt. Ganske stor avling, tidlig. Frisk, syrlig smak. |
| Varnes | Gule, søte, ganske små bær. Dyrkes nok først og fremst fordi den er gul, og i relativt lite omfang. Kan være noe utsatt for frost. |
Oppgave
Velg riktige påstander og lag et sammendrag om bringebær.