Bildekomposisjon i film

Denne videoen er laget av elevbedriften Røver UB ved Elvebakken videregående skole på bestilling fra NDLA.

Når du fotograferer eller filmer, er det viktig å tenke på hvor du plasserer de ulike karakterene eller objektene i bildet. Måten objektene plasseres på, kan blant annet formidle harmoni eller disharmoni, maktforhold eller karakterens forhold til omverdenen. Det finnes flere grunnleggende regler for komposisjon av bilder.

Den klassiske måten å komponere et bilde på, er det såkalte gylne snitt. Helt fra antikken ble dette prinsippet brukt til å skape harmoni i bilde. En røff tilpasning til dette prinsippet er å dele inn bildet i tre deler, horisontalt og vertikalt. Plasser så hovedmotivet i et av disse krysningspunktene.

Husk alltid å ha luft i blikkretningen. I et intervju er det viktig at intervjuobjektet er plassert slik at han eller hun har luft i blikkretningen. Dersom en person plasseres mot bildekanten, gir dette et disharmonisk uttrykk. Vedkommende er «trengt opp mot veggen».

Du bør også ha luft i den retningen objektet beveger seg i. Da får vi en opplevelse av fart inn i bildet og ikke ut av bildet.

Spesielt ved totalbilder er det viktig at bildet ditt ikke virker flatt. Da må du forestille deg bildet som tredimensjonalt. Tar du med en blomst eller noen gresstrå i forgrunnen, samtidig som du får med landskapet i bakgrunnen, skaper du dybde i bildet.

Tenk også over linjene i bildet. Spesielt interessant blir det dersom linjene peker mot hovedmotivet. Filmskaperen Roy Andersen bruker mange totalbilder i filmene sine. I Songar frå andre etasje (2000) og Du levande (2007) bruker han dybde og linjer i bildet som aktive fortellerelementer.

Dersom du ønsker å framheve en karakter i forgrunnen, og ønsker at andre elementer i bildet skal være uskarpe i bakgrunnen, kan du fokusere på karakteren og bruke stor blenderåpning. Dersom du derimot ønsker at både forgrunn og bakgrunn skal være like tydelige, kan du bruke liten blenderåpning.