Hopp til innhold
Bokmål

Emne

Metaller

Fagstoff

Metallers ulike tilstander

På samme måte som vann kan metaller være i ulike tilstander, som fast, flytende og gass. Metaller kan i tillegg være i en tilstand som heter plasma. Hva kjennetegner de ulike tilstandene?

Metallets tilstander

Metaller kan være i ulike tilstander avhengig av temperaturen og trykket de utsettes for. De tre vanligste tilstandene for metaller er fast, flytende og gass, men de kan også forekomme i tilstanden plasma.

Fast tilstand

Metaller i fast tilstand har fast form og volum på grunn av en regelmessig og ordna struktur av partiklene i materialet. Denne strukturen gir metallene de unike egenskaper deres, som høy strekkfasthet, god termisk og elektrisk ledningsevne og evne til å absorbere og reflektere lys.

I fast tilstand kan metaller formes og deformeres ved hjelp av ulike metoder, for eksempel pressing, smiing eller rulling. Fast metall er vanligvis også mer stabilt og mindre påvirka av ytre faktorer som temperatur og trykk sammenlikna med væske- og gassformer av metall.

Metaller i fast tilstand brukes i en rekke konstruksjoner, inkludert bygging, maskinproduksjon og elektronikk.

Flytende tilstand

Metaller i flytende tilstand har høyere energi enn i fast form, og partiklene i metallet er ikke lenger organisert i et regelmessig gittermønster. Metallet har fremdeles et definert volum, men det tar formen av beholderen det befinner seg i, og kan strømme fritt.

Vi får vanligvis metaller i flytende tilstand ved å smelte fast metall ved høy temperatur eller trykk, og det brukes i en rekke konstruksjoner, da ofte ved metallstøping.

Metaller i flytende tilstand kan også ha andre egenskaper enn i fast form, for eksempel lavere viskositet og høyere reaktivitet.

Gassform

Metaller i gassform er sjeldne og vanligvis oppnådd ved høy temperatur eller under spesielle laboratorieforhold. I gassform har ikke metallet lenger et definert volum og form, men strømmer fritt og kan fylle hele beholderen det befinner seg i.

I denne tilstanden er partiklene i metallet spredt fra hverandre og beveger seg raskt, noe som gjør at metall i gassform har lav tetthet og høy reaktivitet.

Metaller i gassform brukes sjelden i praktisk metallproduksjon, men ofte i laboratorier og forskning, for eksempel i produksjonen av nanostrukturer og for å studere metalliske bindinger.

Metaller i gassform

For at et metall skal gå over i gassform, må temperaturen være så høy at den overstiger metallets kokepunkt. Her er noen eksempler:

Kvikksølv

Kvikksølv (Hg) er unikt fordi det er flytende ved romtemperatur (smeltepunktet er ved cirka –38,8 °C) og fordamper allerede ved relativt lave temperaturer (kokepunktet er ved cirka 357 °C). Derfor kan kvikksølv oppfattes som en gass ved romtemperatur under spesielle forhold.

Natrium og kalium

Natrium (Na) og kalium (K) kan også oppvarmes til gassfase, men det krever høyere temperaturer (natrium har et kokepunkt på 883 °C og kalium rundt 760 °C).

Jern og kobber

Andre metaller, som jern (Fe) og kobber (Cu), må varmes opp til mye høyere temperaturer før de går over i gassform. For eksempel har jern et kokepunkt på cirka 2 862 °C og kobber cirka 2 562 °C.

Plasma

Metall i plasmatilstand er en tilstand der metalliske partikler har blitt ionisert, det vil si at de har mista eller fått elektroner. Dette oppstår når et metall blir utsatt for høy temperatur eller et elektrisk felt, og elektronene i metallet får tilstrekkelig energi til å unnslippe de positive ionene og skape en ionisert gass.

I denne tilstanden er ikke metallet lenger i fast eller flytende form, men oppfører seg mer som en gass. Plasmametall har unike egenskaper, for eksempel høy temperatur- og energitoleranse, høy ioniseringsevne og en evne til å reagere med andre materialer på en unik måte.

Plasmametall brukes oftest i avansert og høyteknologisk produksjon, som produksjon av halvledere og belysning.

Skrevet av Roger Rosmo.
Sist oppdatert 24.03.2023