Varmekilder i et vannbåret varmeanlegg

Varmepumper kan hente varme fra en rekke ressurser, som for eksempel fjell, sjø, jord eller luft. Temperaturen er i utgangspunktet for lav til å overføres direkte til varmeanlegget, og varmepumpa brukes da for å gjøre energi med lav temperatur varmere.

Hele poenget med ei varmepumpe er at den skal avgi mer varme enn den energien som skal til for å drive den. Dette kalles varmefaktor eller COP. Det er dette som gjør varmepumpa energibesparende.

Inne i varmepumpa er det et kuldemedium som gjør det mulig å utvinne varme. Kuldemediet sirkulerer gjennom ulike komponenter i varmepumpa. Disse komponentene tar kuldemediet fra væskeform til gassform og tilbake igjen. Det er denne prosessen som skaper energien.

Kuldemediet i ei varmepumpe består av forskjellige kjemiske forbindelser. Mange av de tradisjonelle kuldemediene er nå forbudt i Norge fordi de er så skadelige for miljøet. Som installatør må man passe på å kun installere godkjente varmepumper.

I en elektrokjele er det elektrisitet som er energibærer. Vannet varmes opp ved hjelp av elektriske kolber i kontakt med vannet eller ved elektroder som leder strømmen direkte gjennom vannet.

Elkjeler kan monteres som den eneste varmekilden i varmeanlegget, men er også vanlig å kombinere med andre varmekilder, som for eksempel varmepumper eller solfangere. Én grunn til å velge en slik kombinasjon kan være at andre energikilder ikke tilfører nok varme alene, eller ikke fungerer like godt på vinterstid.

Elkjeler i seg selv er ikke mer miljøvennlige enn den elektrisiteten den bruker for å fungere. I Norge er vi velsigna med relativt ren strøm i form av vannkraft, som står for om lag 87 prosent av strømforbruket i landet.

Felles for alle typer fyrkjeler er at energien utvinnes ved en forbrenningsprosess, enten det fyres med olje, kull, gass eller biobrensel. Forbrenningen skjer i et brennkammer, og varmen (energien) overføres til vannet ved hjelp av konveksjon.

Fyrkjeler som bruker biobrensel, kalles ofte biokjeler. Disse bruker for eksempel pellets laga av treflis. Pellets brenner veldig rent og forurenser lite. Energiinnholdet i pellets er mye høyere enn i ved, og derfor vil du trenge mindre plass til lagring av pellets. Pellets lagres gjerne i en egen silo på større bygg.

Vedfyrte anlegg blir også brukt mer og mer. I slike anlegg blir vannet varma opp og lagra i en akkumulatortank hvor det kan brukes til oppvarming gjennom hele døgnet. Dette er fordi du ikke alltid kan fyre akkurat når det er behov for varmen. Tanken er godt isolert og holder derfor på varmen over lang tid.

Solfangere kan ligne litt på solcellepaneler, men i stedet for å omgjøre sollys til elektrisitet, utnytter solfangeren den termiske energien fra sola. Solvarme brukes til oppvarming av vann og bygninger mange steder i verden, men har vært mindre brukt i Norge. Grunnen til dette er våre lange vintre med begrensa sol da vi trenger varmen aller mest. Likevel kan solvarme bidra mye i kombinasjon med andre varmekilder.

I Norge får vi i gjennomsnitt under halvparten av solinnstrålinga som ved ekvator. På grunn av den lange fyringssesongen her til lands blir solfangeren utnytta mest til oppvarming av bygg på våren og høsten. Oppvarming av tappevann, derimot, har vi behov for hele året. Om sommeren kan dette behovet i stor grad dekkes av solenergi.

Det finnes flere ulike typer solfangere, men de vanligste består av rør lagt på reflektorer som er dekka med ei glassplate. Vannet sirkulerer gjennom solfangeren og blir varma opp. Varmeanlegg med solfangere er avhengige av en akkumulatortank for å lagre varmen når det ikke er behov for den, for eksempel på nattestid eller når folk er på jobb.

Fjernvarme i seg selv er ikke en energikilde, men et type rørsystem hvor oppvarming av vannet skjer i et anlegg ett sted, mens det benyttes i ett eller flere bygg andre steder i området. Energien kan utvinnes av spillvarme fra industri eller ved å brenne biobrensel eller avfall.

Som rørlegger kan du gjøre arbeid på selve fjernvarmeanlegget, legging av distribusjonsrør i grunnen og på anlegg hvor varmen fra fjernvarmesentralen blir overført til mottakeren.

For at vannet i fjernvarmerørene skal kunne sirkulere uavhengig av anleggene de er tilkoblet, blir de to systemene atskilt med en varmeveksler som overfører varmen fra det ene systemet til det andre. Det brukes ofte platevarmevekslere, hvor vannet i de to systemene passerer på hver sin side av tynne metallplater som ligger lagvis inntil hverandre. På den måten overføres varmen uten at vannet i de to systemene blandes.