Hopp til innhold
Bokmål
Oppgave

Se nærmere på en reklameanalyse

Lær hvordan du kan skrive en god reklameanalyse ved å se nærmere på modellteksten "Frisk frukt på hjernen" – en analyse av en reklameplakat for Lerum eplejus.

Til læreren

Før dere gjør denne oppgava, er det en fordel om du har har gjennomgått artikkelen "Reklameanalyse: En modelltekst med tips" med elevene. Studer reklamen og les modellteksten under reklamen med dem før de går løs på oppgava.

Oppgavene i denne ressursen skal hjelpe elevene å "dekonstruere" modellteksten, slik at de skjønner hva som kjennetegner en god analyse.

Tips: Du kan også skrive ut modellteksten og klippe ut ett og ett avsnitt når du går gjennom oppgavene under. Da "porsjonerer" du ut oppgaver og tekst til elevene.

Hva kjennetegner en god reklameanalyse?

Når du skriver analyse av sammensatte tekster, er målet å

  • vise hva som er formålet med teksten

  • vise hvordan formålet kommer til uttrykk gjennom virkemidler

  • vise hvorfor avsender bruker disse virkemidlene

Altså: Målet med alt du skriver, er å vise hvordan avsenderen prøver å påvirke mottakeren med ulike virkemidler. Oppgavene under skal hjelpe deg med å forstå hvordan du skal gå fram for å få til dette, ved å diskutere en modelltekst.

Dere skal gjøre alle oppgavene i par eller grupper.

Del 1: Diskuter innledninga i modellteksten

Se på innledninga til modellteksten under.

  1. Hva gjør denne innledninga?

  2. Diskuter førstesetninga i innledninga. Hva synes dere om å starte på denne måten?

Nordmenn elsker norsk natur. Det har Lerum benytta seg av når de reklamerer for eplejusen sin i ny pakning. Den sammensatte reklameteksten har som formål å selge jus til nordmenn. Målet prøver de å nå ved å bruke både det typisk norske, humor og egen erfaring som salgstriks.

Forklaring

Innledninga:

  • presenterer reklamen med fagbegreper

  • gir en kort presentasjon av de viktigste virkemidlene som skal omtales i hoveddelen

Den første setninga

Det kan være forfriskende å innlede med å sette reklamen i kontekst. Her er det brukt ei setning i starten til å si noe om hva som preger reklamen. Det er et godt tips å bruke noen setninger i starten av ei innledning til dette, i stedet for bare en presentasjon av teksten.

Del 2: Diskuter det andre avsnittet i modellteksten

Les det andre avsnittet i modellteksten i rammen under. Diskuter:

  1. Hva er formålet med dette avsnittet?

  2. Hvilke fagbegreper blir brukt her?

Den sammensatte teksten er en statisk tekst som inneholder flere typer verbaltekst og et bilde. Når det gjelder bildet, er produktet, selve eplejusen, plassert i forgrunnen. Det er bildets blikkfang. I bakgrunnen ser vi naturen som er så typisk for Sognefjorden. For å ikke stjele oppmerksomhet fra produktet er bakgrunnen dus.

Forklaring

Avsnittet beskriver den sammensatte tekstens komposisjon med disse fagbegrepene:

  • sammensatt tekst

  • statisk tekst

  • verbaltekst

  • forgrunn

  • bakgrunn

  • blikkfang

Etter innledninga kan det være lurt å ha med et avsnitt som beskriver hvordan en sammensatt tekst ser ut. Da bør du ha med fagbegreper, slik at du får vist norskfaglig kompetanse.

Men ikke bruk for mye plass på beskrivelse. Det viktigste du skal gjøre, er nemlig å analysere, ikke beskrive.

Del 3: Diskuter det tredje avsnittet

Et avsnitt bør bare handle om ett moment.

  1. Les hele avsnitt 3 (under). Hva handler dette avsnittet om?

  2. Hvor stor del av avsnittet er beskrivelse av bildet, og hvor stor del er analyse (Tips: Analyse handler om den funksjonen et virkemiddel har – altså setninger som ser på hvordan avsender prøver å påvirke retorisk.)

Om vi ser nærmere på bildet, er et viktig retorisk virkemiddel bruken av friske farger og natur. Dette ser vi både i bildets forgrunn og bakgrunn. I forgrunnen ser vi friske, grønne epler og en juskartong med bilde av en fjord på. I bakgrunnen blir den norske fjorden gjentatt. Slik skaper fargene inntrykk av at jusen er sunn, naturlig og noe typisk norsk. Når Lerum spiller på mottakers ønske om å være sunn, samtidig som de bruker nasjonalromantiske motiver, spiller de på følelsene våre. De ønsker å vekke positive assosiasjoner til produktet. Bildet er altså i stor grad patosprega.

Forklaring

Avsnitt 3 handler om bildet. Det er brukt mye plass på analysen i forhold til beskrivelsen.

Tips: Se på teksten med et "detektivblikk". Prøv å avsløre avsenderen ved å spørre:

  • Hvorfor har de brukt akkurat disse bildene eller orda?

  • Hvordan prøver de å lure meg til å kjøpe produktet?

Analyse: Om vi ser nærmere på bildet, er et viktig retorisk virkemiddel bruken av friske farger og natur.

Beskrivelse: Dette ser vi både i bildets forgrunn og bakgrunn. I forgrunnen ser vi friske, grønne epler og en juskartong med bilde av en fjord på. I bakgrunnen blir den norske fjorden gjentatt.

Analyse: Slik skaper fargene inntrykk av at jusen er sunn, naturlig og noe typisk norsk. Når Lerum spiller på mottakers ønske om å være sunn, samtidig som de bruker nasjonalromantiske motiver, spiller de på følelsene våre. De ønsker å vekke positive assosiasjoner til produktet. Bildet er altså i stor grad patosprega.

Del 4: Diskuter det femte avsnittet

Les det femte avsnittet (under). Diskuter:

  1. Hvilken funksjon har førstesetninga i avsnittet?

  2. Hvorfor er dette avsnittet en god analyse av verbalteksten nederst i reklamen?

  3. Hvor er det brukt setningsbindere for å skape god språklig flyt?

Brødteksten har også en del språklige virkemidler som skal spille på følelser. Blant annet står det om jusen at den er "frisk", lagd av den "finaste" frukten og er "den aller beste". Ved å bruke disse verdiladde orda prøver Lerum å spille på patos for å overbevise oss. I tillegg bruker de både bydende språk og humor for å skape et slags usynlig bånd med potensielle kjøpere, noe som er typisk for den skjulte argumentasjonen. Det appellative språket i setninga "prøv vår friske eplejus i ny pakning" spiller på mottakernes følelser. Det samme gjør den siste humoristiske avslutninga, formulert som en direkte henvendelse: "..., kanskje du får litt frukt på hjernen du og".

Forklaring

Førstesetninga har to funksjoner:

  1. Det er ei temasetning som viser hva avsnittet skal handle om.

  2. Den lager en elegant overgang fra avsnittet over.

Dette er en god analyse fordi verbalteksten blir nærlest. Skriveren peker på fire ulike språklige virkemidler og bruker fagbegreper. Dessuten er det lagt vekt på hvilken funksjon disse virkemidlene har.

Setningsbindere

Setningsbindere er ord som: også, blant annet, disse, i tillegg, noe som og det samme.

Brødteksten har også en del språklige virkemidler som skal spille på følelser. Blant annet står det om jusen at den er "frisk", lagd av den "finaste" frukten og er "den aller beste". Ved å bruke disse verdiladde orda prøver Lerum å spille på patos for å overbevise oss. I tillegg bruker de både bydende språk og humor for å skape et slags usynlig bånd med potensielle kjøpere, noe som er typisk for den skjulte argumentasjonen. Det appellative språket i setninga "Prøv vår friske eplejus i ny pakning" spiller på mottakernes følelser. Det samme gjør den siste humoristiske avslutninga, formulert som en direkte henvendelse: "kanskje du får litt frukt på hjernen du og".

Del 5: Diskuter avslutninga

Det er mange måter å skrive avslutninger på. Hva vil dere si skriveren gjør i denne avslutninga?

Alt i alt er dette en typisk "norsk" reklame. Det er vanlig at norske reklamer bruker naturen som salgstriks. Bruken av den norske naturen skal bidra til at mottakerne får gode følelser for produktet. Disse friske eplene produsert i vakre Sognefjorden, kan de nyte rett fra glasset! Og når all verbalteksten i tillegg er skrevet på nynorsk, Norges eget skriftspråk, trekker det i samme retning. Men reklamen blir ikke selvhøytidelig, til tross for både mye etos og patos. Årsaken er den litt selvironiske og uhøytidelige verbalteksten.

Forklaring

Avslutninga er en slags oppsummering med skråblikk. Det vil si at skriveren ser stort på teksten og sier noe om konteksten, og hvordan avsender prøver å påvirke mottakerne.

Prøv å unngå at avslutninga blir en ren gjentakelse av det du har skrevet tidligere.


Relatert innhold

Skrevet av Åsa Abusland.
Sist oppdatert 10.12.2025