Hvordan skrive ryddige avsnitt? - Norsk (YF) - NDLA

Hopp til innhold
Oppgave

Hvordan skrive ryddige avsnitt?

I denne oppgava skal dere lære noen magiske, men enkle triks for å lage ryddige avsnitt.
Video om hvordan skrive ryddige og gode avsnitt. Video: Åsa Abusland, Siren Halvorsen, Øystein Johannessen, Jarle Sten Olsen / CC BY-SA 4.0

Del 1. Et godt avsnitt?

  1. Under ser dere et avsnitt om lesing. Jobb i par, og kommenter språk, innhold og sammenheng i teksten.

  2. Hvilke endringer ville dere ha gjort for å lage et bedre avsnitt?

Lesing er veldig viktig, lesing utvikler fantasien. Vi ser for oss bilder, indre bilder som gjør oss mer fantasifulle. Vi blir mer empatiske, vi forstår karakterenes følelser. Vi blir flinkere til å skrive når vi leser, ordforrådet øker.

Video om avsnittsbygging skal inn her.

Del 2. Hvordan lage ryddige avsnitt?

Se videoen om avsnittsbygging ovenfor. Diskuter deretter følgende spørsmål:

  1. Bruker dere noen av disse prinsippene i egen skriving?

  2. Hvilke tips for avsnittsbygging syntes dere var gode og ønsker å overføre til egen skriving?

Del 3. Rydd opp i et dårlig avsnitt

Peder har fått i oppgave å skrive en fagartikkel om hvordan enkeltindivid kan påvirke klimaet. Han ønsker å skrive et avsnitt om hvor lurt det er å kjøre tog i stedet for bil eller fly. Poengene hans er gode. Han vil nemlig si at:

  1. vi bør kjøre med tog fordi det ikke slipper ut CO2

  2. tog ikke produserer mikroplast eller eksos

  3. på toget slipper du kø

Men Peder sliter med avsnittsbygging. Bare se her:

Det er veldig lurt å kjøre tog. Tog slipper ikke ut CO2 sånn som fly og buss, det er elektrisk. CO2 forurenser miljøet. Mikroplast er et problem i samfunnet i dag. Bildekk produserer mikroplast og eksos. Havet er fullt av mikroplast. Som vi får i oss. Når du kjører bil til byen sitter du mye i kø. På toget kan du jobbe, slappe av og lese en bok.

Oppgave: Skriv om avsnittet til Peder slik at det får en bedre struktur. Bruk prinsippene om avsnittsbygging fra videoen.

Løsningsforslag

Tog er et lurt valg hvis du vil leve miljøvennlig. Først og fremst så slipper ikke tog ut CO2, slik fly og buss gjør. Årsaken er at buss og fly stort sett bruker bensin, mens tog er elektrisk. Økt utslipp av CO2 er nemlig en av de viktigste årsakene til klimaendringer. I tillegg er dekkene til biler og busser en av de viktigste kildene til mikroplast i naturen. Denne mikroplasten får fisk i seg, og når vi spiser fisken, får også vi mikroplasten i oss. Et siste argument for å ta toget er at du slipper kø. Det er kanskje ikke et miljøvennlig argument, men er det ikke bedre å slappe av og lese ei bok eller se på naturen enn å sitte i kø og se hundrevis av andre biler foran seg?

Del 4. Skriv et avsnitt i klassen

Finn et tema dere vil skrive om i klassen. Dette temaet skal alle i klassen skrive et avsnitt om. Bli enige om to–tre argumenter som skal bygge opp avsnittet.

A. Skriv deretter hvert deres avsnitt med:

  • ei temasetning som gjør det tydelig hva avsnittet skal handle om

  • kommentarsetninger som gir mer informasjon om temaet

  • setningsbindere og fraser som knytter sammen setningene

  • ord som ordner avsnittet for leseren og viser når et nytt moment i avsnittet kommer

B. Bytt avsnitt

Bytt avsnitt med en medelev. Les og marker avsnittene til hverandre på denne måten:

  • Strek under temasetninga.

  • Marker de forskjellige delene (momentene) av avsnittet i ulike farger, slik det ble vist i videoen.

  • Marker setningsbindere med tjukk skrift.

C. Diskuter avsnittene

Sett deg sammen med den du bytta avsnitt med. Diskuter avsnittene dere har skrevet. Hva fungerer bra, og hva kunne ha vært bedre?

Relatert innhold

Oppgaver og aktiviteter
Kunsten å skrive variert

Det er viktig å bruke et variert språk når du skriver kreativt. Denne oppgaven viser hvorfor det er viktig. Her er det lov til å bruke synonymordbok.

Oppgaver og aktiviteter
Er du en setningsstabler?

Er du en setningsstabler? Se en film om fenomenet, og øv deg på å lage gode setninger med setningskoblinger og variasjon i setningslengda.

Skrevet av Åsa Abusland.
Sist faglig oppdatert 06.04.2022