Hopp til innhold
Bokmål

Fag

Fagstoff

Forskjellen på nettsøk og KI-søk

Du skal i gang med ei skoleoppgave, og du trenger både idéer og svar. Hvor går du da for å få hjelp? Vi skal se nærmere på hva som kjennetegner treff du får lista opp i en nettleser og svar du får fra en praterobot.

Du får begge deler

Når du bruker en søkemotor i en nettleser, får du både ei KI-generert oppsummering og ei utlisting av kilder. I den meste brukte nettleseren, Google, ligger den KI-genererte teksten øverst, og så ligger lenkene til ulike søketreff under det.

Mange prateroboter bruker også nettsøk når de genererer tekst med kunstig intelligens. Selv om det gjør at svarene kan være mer oppdaterte og korrekte, er det viktig å forstå hva forskjellen er på opplistinga fra en søkemotor og KI-genererte svar.

Tenk over

  • Er du klar over at sammendraget du får øverst i Google, er KI-generert?

  • Stoler du på informasjonen som ligger der?

Forskjellene kort forklart

Den største forskjellen på de to metodene er hvem som står bak innholdet. Når du bruker en søkemotor, får du kilder fra kjente avsendere som har sjekket og redigert faktaene sine. En praterobot derimot bruker en språkmodell til å skape tekst. Det er ingen kjent avsender, og ingen har kontrollert at innholdet stemmer.

Prateroboter

En praterobot bruker en stor språkmodell og kunstig intelligens til å generere tekst basert på det den har lært gjennom å analysere enorme tekstmengder. Den regner ut sannsynligheten og gjetter på hva det neste ordet bør være for at svaret skal gi mening for deg. Du kan ikke vite at svaret du får er riktig, det må du undersøke selv ved å sjekke det opp mot andre kilder.

En av de viktigste kunnskapsleverandørene i Norge, Store norske leksikon, forteller at når Google presenterer KI-svar og oppgir SNL som kilde, skjer det jevnlig at formuleringer blir forenklet, spisset eller feilsitert (Store norske leksikon, 2026, s. 11).

Eksempel på ubalanserte svar

Spør du prateroboten om du lærer mer av å lese på papir enn på skjerm, vil den svare "ja" basert på kilder den har funnet om temaet. Det finnes mange tekster som hevder nettopp dette. Roboten vil overse kilder som fremmer uenighet eller problematiserer påstanden, selv om slike finnes.

Råd

Ha en kritisk tilnærming og still de rette spørsmåla for å unngå ubalansert informasjon. Be prateroboten om å gi deg argument både for og imot en påstand. Da kan du gå nærmere inn på kildene den har brukt og vurdere disse selv.

Les mer om dette i fagartikkelen "Prateroboter og kritisk bruk".

Søkemotorer i nettlesere

Når du søker etter noe på Google eller andre søkemotorer, får du ei liste over nettsider. En algoritme bestemmer hvilke treff du får, og i hvilken rekkefølge de kommer.

Først analyserer algoritmen orda dine for å forstå hva du faktisk leter etter. Deretter skanner den milliarder av nettsider for å finne de mest relevante svara. Til slutt lager den ei liste. Algoritmen vurderer hvor troverdige og gode nettsidene er, og ser på hva du har søkt på tidligere.

Selv om algoritmen har gjort ei grovsortering, må du fortsatt gjøre en jobb selv. Du må åpne lenkene og vurdere om innholdet gir deg et godt og pålitelig svar.

Eksempel

Et søk i nettleser på spørsmålet om lesing på papir gir bedre læring enn lesing på skjerm, gir deg ei liste med artikler fra offentlige institusjoner først, som for eksempel disse:

  • Forskning.no

  • Utdanningsnytt

  • Universitetet i Oslo

  • NRK

  • Utdanningsdirektoratet

Råd

Kildene som er lista opp i dette eksempelet, regner vi som troverdige kilder. Likevel kan innholdet i de ulike artiklene være prega av politiske synspunkter eller andre interesser avsender har. Dette er det viktig at du er klar over når du bruker dem som kilder.

Når bruker jeg hva?

Det er altså forskjell på hvordan informasjonen du får i et nettsøk og fra en praterobot er funnet og satt sammen. Dette påvirker hvilket verktøy du bør bruke i ulike situasjoner. Her får du noen råd:

Bruk søkemotor når du trenger kilder

I mange skoleoppgaver forventes det at du viser at du kan "bruke ulike kilder på en kritisk, selvstendig og etterrettelig måte" (Utdanningsdirektoratet, 2020). Listene du får av søkemotoren i en nettleser, er kilder du kan vurdere. Du kan sjekke at informasjonen er korrekt og pålitelig.

Bruk søkemotor når du skal ha et oppdatert svar

Søkemotorer leter på nettet her og nå og gir deg derfor det sikreste svaret hvis du vil finne ut av noe som nettopp har skjedd. Selv om mange prateroboter har tilgang på nettsøk og kan gi svar på nylige hendelser, vil de fremdeles kunne gi deg feil svar. Det er fordi de bruker sannsynlighet til å generere tekst, de vurderer ikke innholdet. Svaret fra en praterobot kan derfor aldri være en kilde i seg selv.

Bruk svar fra en praterobot når du trenger forenkling

Skal du lære om noe vanskelig? Prateroboter oppsummerer kompliserte ting raskt. Du kan for eksempel be roboten forklare en metafor eller oppsummere en vanskelig fagartikkel.

Gi roboten instruksjoner om hvordan den skal svare. Be den forklare fagbegrep og gi gode eksempler. Hvis du leser ei slik oppsummering først, forstår du lettere kompliserte fagtekster om det samme emnet etterpå.

Eksempel

Det er skrevet ganske mye om temaet lesing på papir versus lesing på skjerm. Et KI-generert svar kan gi deg en oversikt over noen standpunkt, og hva saken dreier seg om.

Råd

Skal du skrive en fagartikkel om dette emnet? Da må du grave dypere. Be roboten om kilder og motargument, men sjekk alltid kildene selv. Først når du har kontrollert fakta, kan du vise til forskning og forklare hva ulike fagmiljø mener om temaet.

Bruk svar fra en praterobot til "ufarlige" fakta

Å be om faktaopplysninger fra en praterobot er sjelden en god idé hvis det blir den eneste leverandøren din av fakta. Men av og til trenger du informasjon der det ikke er så viktig med kilder – for eksempel hvis du vil ha et raskt svar på hva som kjennetegner et essay. Da trenger du ikke nødvendigvis en vitenskapelig kilde, bare noen tips for å komme i gang med å skrive et utkast.

Bruk svar fra en praterobot når du trenger inspirasjon

Hvis du står fast på noe og trenger idéer, kan du be prateroboten gi deg noen stikkord til temaet du holder på med. Husk at du må vurdere om forslagene passer inn i oppgava du har fått. Jo mer konkret du blir i bestillinga til roboten, jo bedre svarer den.

Slik kan du be prateroboten om tips

Jeg skal skrive en fagartikkel om temaet lesing på papir sammenlikna med lesing på skjerm. Mottakere er elever i vg1. Jeg er interessert i både fordeler og ulemper ved begge måtene å lese på. Gi meg stikkord til punkter som kan være med i artikkelen. Gi meg også kildene du har brukt.

Kort oppsummert

  • Du kan ikke stole på KI-sammendraget du få øverst i et nettsøk.

  • Bruk søkemotorer når du jobber med fakta og trenger å gå i dybden. Da har du bruk for gode kilder med kvalitetssikret informasjon.

  • Du må alltid sjekke om kildene er til å stole på. Det tar litt tid, men gjør oppgava di mye bedre.

  • Bruk prateroboter smart. De er gode til å gi raske oversikter eller enkle forklaringer. Husk at svara ikke alltid stemmer. Sjekk derfor alltid med andre kilder hvis det er viktig at informasjonen er korrekt.

  • Ta ansvar for det du deler. Uavhengig av metode er det ditt ansvar at informasjonen du gir videre, er riktig og til å stole på.

Kilder

Store norske leksikon. (2026). Årsmelding 2025. PDF henta fra https://meta.snl.no/%C3%85rsmelding_-_2025

Tzur, A. (2024, 26.juli). AI-søk: Dette er fremtidens søkemotorer. AI-avisen. https://aiavisen.no/ai-sok/

Utdanningsdirektoratet. (2020). Læreplan i Vg1 Norsk (NOR01‑07). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/lk20/nor01-07/kompetansemaal-og-vurdering/kv923

Skrevet av Marthe Johanne Moe.
Sist oppdatert 17.03.2026