Dette lærer du

APA-modellen er et regelsett (en stil) for hvordan kilder skal føres.
Henvisninger i løpende tekst gir informasjon om forfatter, årstall og sidetall. Ved henvisninger til nettekster kan det stå avsnittsnummer i stedet for sidetall.
Referanser i kildelista skal inneholde informasjon om forfatter, publiseringstidspunkt, tittel på verket og utgiver (for eksempel forlag).

Hvordan fører du en kilde?

Når du bruker en kilde, må du føre den på to måter i teksten din. For det første må du nevne kilden der du bruker den i løpende tekst, og for det andre må du føre den opp i kildelista.

Henvisningen i løpende tekst er kort. Mer utfyllende opplysninger om kilden skal i kildelista. Den står helt til slutt i teksten og er en oversikt over alle kildene du har brukt.

Ulike stiler for kildehenvisning

Ulike fag har ulike tradisjoner, og derfor finnes det flere systemer eller stiler for kildehenvisning. I Harvard-stilen og APA-stilen, for eksempel, legger du inn referansene fortløpende i teksten. I Chicago-stilen bruker du fotnoter og legger referansene inn nederst på sida.

Kildelistene blir også ført noe ulikt i de ulike stilene. I APA-stilen skal kildelista være alfabetisk, mens IEEE-stilen, som er vanlig i ingeniørfag, krever at kildene føres opp i den rekkefølgen de opptrer i teksten. Uansett stil: Når du først har valgt et system, må du holde deg til det.

APA-stilen

Forkortelsen APA står for American Psychological Association. Denne organisasjonen har utviklet et regelsett (en stil) for hvordan kilder skal føres, og følger opp denne stilen.

APA-stilen regnes som den enkleste og mest moderne referansestilen. Derfor passer den godt til bruk i den videregående skolen. I høyere utdanning er APA-stilen etablert innenfor psykologi, helsefag, økonomi, pedagogikk og noen realfag.

I Norge forholder vi oss til Norsk APA-manual. Innholdet på denne sida er i samsvar med manualen.

Kildeføring i løpende tekst

I løpende tekst må du føre opp forfatter, utgivelsesår og sted i kildeteksten der du har hentet informasjonen (sidetall, avsnitt og så videre).

Innholdet du bruker fra kilden, kan du presentere på to måter: Du kan gjengi det ordrett, eller du kan sammenfatte og formidle det med egne ord.

Indirekte sitat (parafrase)

Når du gjengir innhold fra en kilde med dine egne ord, kalles dette for parafrase eller indirekte sitat. Det er også snakk om indirekte sitat dersom du oppsummerer en hel artikkel eller skriver om innhold fra engelsk.

Indirekte sitat skal ikke ha sitattegn.
For nettartikler oppgir du forfatter og årstall i henvisningen.
Dersom kilden er en lang tekst, for eksempel ei bok, bør du i tillegg oppgi sidetallet.
Dersom henvisningen står sist i en setning, plasseres punktum etter henvisningen.

Eksempel: Indirekte sitat fra nettartikkel (Store norske leksikon)

Klimaendringer er endringer i mønstre for ulike værtyper, for eksempel når gjennomsnittlige temperaturer eller nedbørsmengder er annerledes nå enn for ti år siden (Mamen & Benestad, 2025).

Eksempel: Indirekte sitat fra bok

På slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet blir det populært å skrive dikt og fortellinger der det fantastiske har en sentral plass. Dikterne finner stoff i folkediktning og middelalderdiktning, og det irrasjonelle, mystiske og særpregede framheves. Denne perioden kalles romantikken, og det er fra nå av fantastisk litteratur blir omtalt som en egen kategori (Omdal, 2010, s. 9).

Direkte sitat

Når du gjengir innhold fra en kilde helt ordrett, bruker du direkte sitat. Ved direkte sitat skal det være et tydelig skille mellom dine egne og forfatterens ord.

Bruk direkte sitat bare når nøyaktig ordlyd er viktig eller helt nødvendig, eller når sitatet uttrykker en tanke så kort og treffende at leserne dine lettere forstår det du skriver om.

Kort direkte sitat

Kort direkte sitat (mindre enn 40 ord) skriver du på denne måten:

Marker sitatet med sitattegn (anførselstegn).
Henvisningen skal stå etter avsluttende sitattegn, men før punktum.
Oppgi sidetallet dersom kilden har sidetall.
Ei nettside har ofte ikke sidetall. Da oppgir du i stedet hvilket avsnitt i teksten sitatet er hentet fra.
Bruk hakeparentes med tre punktum [...] for å markere hvor du eventuelt har utelatt ett eller flere ord. Du kan også bruke hakeparentes for å legge til ord. Men tenk deg alltid godt om før du endrer på et sitat.
Direkte sitat skal ikke oversettes.

Eksempel: Direkte sitat fra bok

Det er mulig å formidle uro i forelskelse gjennom én enkelt setning, som i dette eksempelet: "Alt eg ville, var å legge armane mine rundt henne og kysse henne" (Tjønn, 2013, s. 60).

Eksempel 1: Direkte sitat fra nettartikkel i Store norske leksikon

"En språkmodell er en statistisk modell av et språk som brukes innen språkteknologi" (Wold, 2025, avsn. 1).

Eksempel 2: Direkte sitat fra nettartikkel i Store norske leksikon

Slik forklarer Wold (2025) hvordan en språkmodell fungerer, og hva den kan brukes til: "[En språkmodell] gir en sannsynlighetsfordeling over sekvenser av ord og kan derfor brukes til å analysere og generere tekst basert på naturlige språk, slik som norsk" (avsn. 1).

Lengre direkte sitat

For et sitat som er lengre enn 40 ord, gjelder litt andre regler:

Sitatet skal stå som eget avsnitt og med innrykk.
Du skal ikke bruke sitattegn.
Teksten din får bedre flyt om du setter sitatet inn i en sammenheng i forkant og kommenterer det i etterkant, slik det er gjort i eksempelet under.
I eksempelet er forfatter og årstall allerede nevnt i introduksjonen. Derfor er det bare sidetallet som skal stå i henvisningen etter sitatet. Henvisningen står for øvrig etter punktum ved lengre sitater.

Eksempel: Lengre sitat

I boka Skriv bedre! forklarer Eli Glomnes (2005) hvordan sjangeren styrer forventningene vi har til teksten vi skal lese:

Sjangrene gir oss spilleregler for hva som passer hvor. Spillereglene avgjør hva som blir et dikt og hva som blir reklame, hva som blir kåseri og hva som blir artikkel. Disse reglene forandres over tid, men de er stabile nok til at skriveren og leseren kan forstå hverandre. Sjangrene fungerer altså som en slags kontrakt for hvordan tekster skal leses. (s. 53)

Vi trenger altså sjangerkunnskap for å kunne oppfatte en tekst effektivt og slik den var tenkt. Kommunikasjon skjer aldri i et tomrom, den er knyttet til konkrete situasjoner og dermed også til sjangrer.

Kildelista

Alle kildene du har brukt i teksten, skal du også legge inn i kildelista. Disse fire opplysningene skal alltid være med, og i denne rekkefølgen:

forfatter
publiseringstidspunkt
tittel på verket
utgiver (for eksempel forlag)

Eksempel: Bok

Hessen, D. O. (2020).Verden på vippepunktet. Res Publica.

Forfatter

Etternavnet på forfatteren skrives fullt ut, mens fornavn(et) forkortes til første bokstav, etterfulgt av et punktum: Glomnes, E.

Om en tekst har to forfattere, må du sette inn et &-tegn før den siste forfatteren: Mamen, J. & Benestad, R.

Publiseringstidspunkt

Trykte tekster

For trykte bøker og andre trykte tekster oppgir du publiseringsåret. Det er årstallet som står sammen med copyright-tegnet på kolofonsida i boka.

Nettsider med publiseringsdato og/eller sist-oppdatert-dato

For nettsider oppgir du publiseringsdato. Årstallet står først, så kommer dag og måned: (2025, 12. desember). Har nettsida i tillegg en sist-oppdatert-dato, bruker du denne i stedet for publiseringsdatoen.

Ingen publiseringsdato

Hvis publiseringsdato mangler, skriver du (u.å.), det vil si "uten årstall". For nettsider må du da i tillegg oppgi lesedato (hentet-fra-dato).

Eksempel: Kildereferanse uten dato

Opplysningskontoret for frukt og grønt. (u.å.) Hurra for den norske bonden. Hentet 21. januar 2026 fra https://www.frukt.no/artikler/hurra-for-den-norske-bonden/

Lesedato

Lesedato (hentet-fra-dato) for nettsider må du oppgi

for nettsider som mangler publiseringsdato
for nettsider som oppdateres ofte
for nettsider som mangler sist-oppdatert-dato

Men til vanlig oppgir du publiseringsdato eller sist-oppdatert-dato for nettsider og bare fører opp URL-en til slutt.

Titler

Titler står til vanlig i kursiv.
Ved artikler i leksikon, ordbøker og andre oppslagsverk står tittelen på artikkelen med vanlig skrift og med stor forbokstav. Navnet på oppslagsverket står i kursiv.

Eksempel: Artikkel i nettleksikon

Mamen, J. & Benestad, R. (2025, 8. desember). Klimaendringer. I Store norske leksikon. https://snl.no/klimaendringer

Hva kan du gjøre hvis opplysninger mangler?

Dersom en av opplysningene over mangler, finnes det egne regler for hva du i så fall skal skrive. De kan du slå opp ved behov. Mangler det flere opplysninger om kilden, må du vurdere nøye om den er pålitelig og aktuell. Kan hende du da heller skal finne en annen kilde.

Alfabetisk rekkefølge

Kildelista skal settes opp i alfabetisk rekkefølge. Det er derfor etternavnet på (første) forfatter som avgjør hvor i lista kilden skal stå.

Eksempel på kildeliste basert på eksemplene over

Glomnes, E. (2005). Skriv bedre!. Fagbokforlaget/LNU.

Mamen, J. & Benestad, R. (2025, 8. desember). Klimaendringer. I Store norske leksikon. https://snl.no/klimaendringer

Omdal, G. K. (2010). Grenseerfaringer. Fantastisk litteratur i Norge og omegn. Fagbokforlaget/LNU.

Tjønn, B. T. (2013). Så vakker du er. Cappelen Damm.

Wold, S. (2025, 16. desember). Språkmodell. I Store norske leksikon. https://snl.no/språkmodell

Oppslagsverk om kildeføring

Kildekompasset

I Kildekompasset finner du eksempler og forklaringer på hvordan du kan føre alle mulige typer kilder i samsvar med APA-manualen, for eksempel bøker, nettsider, lovtekster, blogginnlegg, tv-serier, podkaster og kilder med flere forfattere. Du kan også lese om kritisk kildebruk.

Søk & Skriv

Søk & Skriv er et tilsvarende nettsted med en oversikt over hvordan kilder skal føres i samsvar med APA-stilen. Her finner du også gode råd til hvordan finne, vurdere og bruke kilder i arbeid med fagtekster.

Kilder

Federl, M. og Fivelstad, I (2022). Kildehenvisninger i APA-stil. NDLA. (Erstattet av denne artikkelen, derfor ikke lenger tilgjengelig.)

Glomnes, E. (2005). Skriv bedre!. Fagbokforlaget/LNU.

Mamen, J. & Benestad, R. (2025, 8. desember). Klimaendringer. I Store norske leksikon. https://snl.no/klimaendringer

Omdal, G. K. (2010). Grenseerfaringer. Fantastisk litteratur i Norge og omegn. Fagbokforlaget/LNU.

Tjønn, B. T. (2013). Så vakker du er. Cappelen Damm.

Wold, S. (2025, 16. desember). Språkmodell. I Store norske leksikon. https://snl.no/språkmodell

Siden har flyttet, men du finner den her: