Petter Northug – ei moderne historie om ære og skam?

Start med en detaljert beskrivelse av hovedpersonen. Du skal skildre både utseende og oppførsel direkte.

"Om Gunnlaug er det sagt, at han ble tidlig voksen og stor og sterk; han hadde vakkert, lysebrunt hår, sorte øine og et godt ansikt, men nesen kunne vært penere. Han var midjesmal og bredskuldret og meget velbygget. Av lynne var han arrogant og ærekjær, stri og hard støtt og en god skald, glad i å gjøre nidviser, — derfor ble han kalt Gunnlaug Ormstunge."

Synsvinkelen skal være autoral refererende. Det vil si at du som forteller skal stå utafor handlinga og se inn på den. Du skal ikke gå inn i tankene til noen av personene i sagaen. Teksten din skal bygges opp av handlingsreferat og replikker.

"Han sa: «Det er meg som har lagt ut sekkene». Illuge spurte, hvorfor han det hadde gjort. Han svarte at det var til reisen hans. «Til den får du ingen hjelp av meg», sa Illuge, «og ingensteds skal du reise, før jeg vil»; og dermed kastet han varesekkene inn igjen."

Bare det viktigste skal med. Sagafortellerne hopper gjerne over det de ser på som uviktig. I stedet fordyper de seg i dueller. En sagahelt lar seg aldri pille på nesen og vinner stort sett alle dueller på en imponerende måte.

"Så bar det ihop med de to, og de hugg store hugg og gikk hardt på hverandre, og var like ville begge to. Gunnlaug brukte sverdet Adalrådsnaut, og det var et overlag gildt våpen. Gunnlaug traff omsider Ravn med et veldig hugg, som tok foten av ham."

Sagahelter er æretørste og handlingsdyktige. Men de bryter ofte med samfunnets normer ved for eksempel å være litt for voldelige, spydige eller hevngjerrige. Men feige er de aldri!

«Hva feiler det foten din, islending?» sa Jarlen. «Det er en svull, herre», sa han. «Men du halter ikke, likevel?» «Ikke skal en gå haltende, så lenge begge føtter er jevnlange», svarte Gunnlaug. En hirdmann som het Tore, sa da til jarlen: «Han er stor i munnen, denne islendingen (...).

Når vi skal vurdere den retoriske situasjonen i Thunbergs tale, må vi først se på det påtrengende problemet, altså det som utløser talen. I dette tilfellet er det uten tvil klimakrisa som er bakteppet for hele talen. Men mer konkret er det verdensledernes manglende innsats for å løse denne, Thunberg adresserer i talen. Det retoriske publikummet er først og fremst verdenslederne som var samlet på klimakonferansen i New York, men Thunberg vet jo godt at møtet blir filmet, og at hele verden kan se talen hennes. Imidlertid viser både form og innhold i talen at hun henvender seg direkte til verdens mektigste politikere. De tvingende omstendighetene er de mulighetene og begrensingene Thunberg må ta hensyn til. Muligheten hennes her er å påvirke verdenslederne til å tenke annerledes, mens begrensningene er at hun ikke har reell makt i form av å kunne delta eller stemme på det kommende toppmøtet.

Avsnittet om den retoriske situasjonen ser på hvordan taleren forholder seg til det påtrengende problemet, det retoriske publikummet og de tvingende omstendighetene.

Thunberg har en tendens til å splitte befolkninga. Mange vil mene hun har sterkt innledende etos fordi hun har viet livet sitt til å kjempe for miljøet. Andre igjen kritiserer henne og mener hun farer med dommedagsprofetier. Hennes innledende etos er altså ikke entydig. En kan nok tenke seg at befolkninga vil være like splitta om Thunbergs avleda etos etter talen, som de var før. Folk som ser på henne som ei heltinne, kan mene at framtoninga og ordbruken viser ektefølt engasjement. Kritikerne hennes vil få vann på mølla og mene at hun ble altfor følelseslada og lot seg rive med.

Et avsnitt om innledende og avleda etos.

Husk at det kan være uenighet om den innledende etosen til en person.

Talen er i stor grad patosprega. "Hvordan våger dere?", sier Thunberg og er direkte i kritikken mot lederne som skal ta beslutninger. Hun bruker sterke ord om hva konsekvensene av klimakrisa blir for mange unge: "Dere har stjålet min barndom og mine drømmer med tomme ord". Her setter hun barnets uskyld opp mot ledernes råskap ved å bruke ordene "barndom" og "drømmer" som representanter for det uskyldige, mens "stjålet" og "tomme ord" viser toppledernes oppførsel. Talens patos blir understreka av framføringa: Thunberg virker både knust og rasende, noe som understrekes av et aggressivt kroppsspråk.

Legg merke til at avsnittet bruker sitater fra talen som bevis. I tillegg viser teksten hvilken funksjon ordvalget i talen har.

Også etosargumentasjon blir brukt i talen. Thunberg framstår som en som viser engasjement og bryr seg om andre. Hun sier at "hun er en av de heldige" og viser slik at engasjementet hennes går lenger enn til seg selv. Vi kan også si at det blir brukt etosargumentasjon når hun gjentar at "vi vil holde øye med dere" og "vi vil ikke la dere slippe unna". Slik framstår hun som en vi kan stole på i miljøkampen, en som ikke vil gi seg – selv ikke for en overmakt som verdens statsministre og presidenter.

I tillegg til innledende og avleda etos ser analysen på hvordan det blir brukt etosargumentasjon i selve teksten.

Tekstens logos viser seg ved at Thunberg viser til fakta som FN selv har pekt på: "Vi ser begynnelsen på en masseutryddelse", sier hun. Videre peker hun på forskning og tall. Hun viser kunnskap om situasjonen ved å peke på både "vippepunkter" og "tilbakekoblingseffekter". Slik viser Thunberg at hun ikke bare er en følelseslada ungdom, men også har gode kunnskaper om situasjonen. Disse faktaene bidrar til å styrke hennes endelige etos.

Når du skal skrive om logos, skal du se på hvilke fakta- og saksopp-lysninger som kommer til syne i teksten. Ofte blir disse brukt for å styrke egen etos. Kunnskap er makt!